- Nordmenn krangler mest om hytta, særkullsbarn og regler for uskiftet bo ved arveoppgjør.
- Særkullsbarn skaper ofte flere konflikter, ofte i kombinasjon med uskiftet bo.
- Testament er viktig, særlig i familier med særkullsbarn, for å unngå konflikter.
- Arveadvokater anbefaler å være åpen om banktilganger og å involvere arvingene i testamentet ditt.
– Nordmenn har jo et nærmest religiøst forhold til familiehytta. Markedsverdien til hytta blandes med affeksjonsverdien og sterke følelser hos arvingene, og gjør det vanskelig å finne en løsning for hvem som skal få hytta, sier arverettsadvokat Line Karlsen Ask i Help-advokatene.
Dine Penger har spurt syv arverettsadvokater om hva vi krangler mest om når mamma og pappa forlater oss.
– Sølvtøy og bunader er gjengangere. Ofte krangles det til og med om eiendeler som objektivt sett ikke er verdt så mye, sier Ask.
Også arverettsadvokat Karianne Listerud Lund i Formue Advokater forteller at uenighet om eiendommer ofte er tema.
– Noen arvinger har kanskje en sterkere tilknytning til hytta enn de andre, og mener de bør ha krav på å overta, sier Lund.
De skal også ha den billig.
– De mener gjerne at de har krav på å overta til en lavere pris enn markedsprisen.
Har du tips? Ta kontakt med Dine Pengers journalist på astrid.dalen@dinepenger.no
Særkullsbarn
Særkullsbarn, altså hvor ett eller flere av barna ikke er felles barn, nevnes av nesten alle de syv advokatene som et stort problemområde, selv om de aller fleste familiene ikke består av det.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er bare hver 10. barnefamilie en familie med særkullsbarn. Likevel blir særkullsbarna ofte et problem når arven skal fordeles.
– Det er en del flere konflikter i slike familier enn i familier med bare felles barn, sier Lund.
Hun sier at mange blir overrasket over at den gjenværende ektefellen har krav på en fjerdedel av avdødes verdier inkludert avdødes særeie, og at den gjenværende kan bruke både boligen og løsøre vederlagsfritt i minst ett år mens arveoppgjøret pågår, selv om eiendelene var eid av avdøde og det er særkullsbarna som skal arve.
FÅ SVAR PÅ DINE ARVESPØRSMÅL: Få oversikt over hvem som arver deg – eller hvem du arver. Med Dine Pengers nye tjeneste Arvetreet, som er kvalitetssikret av advokater, får du raskt og enkelt svar på hvordan arven fordeles:
Skjevdeling
Men også før bortgangen har de voksne med særkullsbarn sine utfordringer.
– Foreldre med barn fra tidligere forhold kommer ofte i krysspress, hvor de må avveie hensynene til partner nummer to og deres felles barn opp mot hensynet til barna fra første forhold, sier advokat Kjell Morten Méd i Advokatfirmaet Méd.
Advokat
Etter bortgangen oppstår det krangler mellom særkullsbarna og steforelderen. Begge parter kommer gjerne med krav om skjevdeling av dødsboet.
– Dersom lengstlevende ikke har tilstrekkelige likvide midler til å gjøre opp arven med særkullsbarna, vil et arveoppgjør kunne bli vanskelig, sier Karianne Listerud Lund.
Noen ganger må steforelderen selge boligen for å betale ut særkullsbarna.
– Dette kan føre til en stor emosjonell og økonomisk belastning, i tillegg til en praktisk utfordring, fordi lengstlevende mister hjemmet sitt og må finne seg et nytt sted å bo.
Har du opplevd arvekrangler i din familie?aJa, bitre konflikterbJa, men det har løst segcNei, her har alt gått helt fint!dHar aldri arvet noe, jeg– Skreddersøm
Arverettsadvokatene understreker at spesielt familier med særkullsbarn ofte trenger testament.
– Det blir gjerne et motsetningsforhold mellom gjenlevende ektefelle på den ene siden og avdødes særkullsbarn på den andre siden. Da kan det være behov for skreddersøm fordi lovens løsninger ikke alltid vil være tilstrekkelig, sier Dine Pengers arverettsekspert Anne-Sofie Rolfsjord, som til daglig er arverettsadvokat i Bull & Co Advokatfirma.
Dine Pengers arverettsekspert
Hun anbefaler familier med «dine, mine og våre barn» om å opprette både ektepakt som regulerer skiftet mellom ektefellene, og testament som regulerer arvefordelingen.
– Da vil man både skape forutsigbarhet og få til løsninger som i større grad ivaretar både ektefellens og livsarvingenes interesser, sier Rolfsjord.
Tomme kontoer
Mange arvinger får sjokk når de får tilgang til avdødes bankkontoer. Noen ganger er kontoene helt tomme.
Det skjer gjerne når ett av barna har hjulpet foreldrene med økonomien, og hatt tilgang til foreldrenes penger.
– Mange blir fristet til å tilegne seg litt ekstra penger når de får tilgang til foreldrenes kontoer. Jeg har sett flere eksempler på at det ikke er penger igjen når foreldrene er døde, sier arverettsadvokat Andreas Poulsson i Codex Advokat.
– Hva kan man gjøre for å unngå slikt?
– Vær åpen, og opplys alle arvingene om hvem som har tilgang og disposisjonsrett til kontoene dine.
Arverettsadvokat
Poulsson sier man ikke må gi fra seg sin egen Bank-ID til arvingene.
– Gi de heller disposisjonsrett til kontoene med sin egen Bank-ID, slik at det blir tydelig hvem som har gjort hvilke disposisjoner. De andre arvingene kan også få innsynsrett, slik at alle kan se hva som skjer på kontoene, sier han.
«Uskiftet bo»
«Uskiftet bo» skaper ofte konflikter, også i familier hvor alle barna er felles.
– Det er mye mistenksomhet fra arvinger som følger lengstlevendes pengebruk med argusøyne, sier advokat Line Karlsen Ask i Help.
Ikke bare pengebruken fører til krangler. Mange familier fyller ikke ut skjemaet for uskiftet bo.
– Det skaper problemer når uskifteboet skal gjøres opp, sier Ask.
I familier med særkullsbarn må steforelderen få særkullsbarnas tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Mange familier velger en slik løsning, men den er ikke nødvendigvis god, ifølge arveadvokatene.
– Mange særkullsbarn føler seg presset til å akseptere at gjenværende ektefelle skal sitte i uskiftet bo med dem, uten at de vet helt hva det innebærer, sier advokat Andreas Poulsson.
Uskiftet bo
- Normalt gjøres et dødsbo opp ved bortgangen. Men lengstlevende ektefelle, og i noen tilfeller samboer, kan sitte i uskiftet bo når partneren går bort, dersom lengstlevende ønsker dette og får tillatelse fra eventuelle særkullsbarn.
- Da overtar gjenlevende part avdødes formue, og fordelingen av formuen (skiftet) til avdøde utsettes.
- Formålet med ordningen er at lengstlevende skal kunne fortsette å bo i boligen og kunne fortsette livet som før partnerens bortgang, ved å disponere alt den avdøde ektefellen har etterlatt seg.
- Arveoppgjøret skjer først når lengstlevende går bort, dersom det ikke er gjort tidsbestemte avtaler med eventuelle særkullsbarn.
- Alternativ til uskiftet bo er at avdødes formue etter bortgangen deles mellom arvingene i tråd med arveloven eller et testament.
- Ektefeller med felleseie har rett til å sitte i uskiftet bo. Det samme har samboere med felles barn, med noen begrensninger, og ektefeller med særeie, dersom dette er regulert i en ektepakt.
- Ektefeller med særkullsbarn må imidlertid innhente tillatelse fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskiftet bo.
- Retten til å sitte i uskiftet bo opphører ved nytt ekteskap eller ved nytt samboerskap som varer i mer enn to år.
- Tingretten må ha beskjed om at man vil sitte i uskiftet bo innen 60 dager etter dødsfallet.
Kilde: Store norske leksikon, Huseierne og advokat Andreas Poulsson.
Høy pengebruk
Poulsson sier at mange særkullsbarn tror uskiftet bo kun handler om selve boligen, og ikke at det gjelder alle verdiene, også familiehytta.
– Mange særkullsbarn er heller ikke klar over at gjenlevende ektefelle kan selge eiendeler i uskifteboet, og i stor grad forbruke verdiene, slik at det er minimalt igjen når han eller hun dør.
Andreas Poulsson påpeker at særkullsbarna heller ikke har innsynsrett i uskifteboet.
– Etterpå oppstår det ofte spørsmål om lengstlevende i strid med uskiftebestemmelsene har prioritert egne barn på bekostning av særkullsbarna.
Også arverettsadvokat Hanne Skråmm i Tenden Advokatfirma påpeker at pengebruken i uskiftede bo kan være høy, og favorisere noen av arvingene.
– Noen gir verdifulle gaver til noen arvinger, uten at øvrige arvinger får tilsvarende verdier. Men det kan man ikke, og da blir det ofte konflikter. Mangelen på kunnskap gjelder både arvingene, som har satt arven sin på vent, og den gjenlevende, sier Skråmm.
Alternativer
Arverettsadvokatene Dine Penger har snakket med sier aktuelle løsninger kan være å begrense det uskiftede boet til for eksempel kun å gjelde boligen, gjøre avtalen om uskiftet bo tidsbegrenset, og ha en avtale som sikrer at verdiene ikke forsvinner.
– Man kan også sette som vilkår at bonusmammaen eller bonuspappaen ikke kan ta opp lån mens de sitter i uskiftet bo, og at boligen ikke kan selges, sier Skråmm, som også er leder i Advokatforeningens lovutvalg for arv og skifte.
Det finnes gode alternativer til uskiftet bo i familier med særkullsbarn. Særkullsbarna kan få litt av arven, for eksempel pliktdelen, når forelderen går bort, og resten når steforeldreren går bort, og at dette er fastsatt i et ugjenkallelig testament.
Forskjellsbehandling
Det blir også arvekonflikter av forskjellsbehandling, ved verdsettelse av eiendeler, og rett og slett når det er hemmelighold innad i familien.
– En vanlig arvekrangel kan handle om manglende åpenhet i familien om avtaler som er gjort mens arvelater fortsatt lever, og om usikkerhet om hva som skal skje etter bortgangen, sier Marianne Aarbakke, advokat hos boligeiernes organisasjon Huseierne.
Hanne Skråmm forteller at det ofte oppstår konflikter om gaver gitt mens man lever.
– Det kan for eksempel være at man overfører den mest verdifulle eiendelen, for eksempel boligen, til den ene av tre livsarvinger formelt, men at den overføres reelt først ved bortgangen.
Krangelen handler om gaven skal være en del av arveoppgjøret eller ikke.
Kjell Morten Méd sier at forskjellsbehandling av barn er utgangspunktet for mange arvekonflikter.
– Det er lov å gjøre forskjell på barna. Men det er lurt å tenke seg grundig om før man forskjellsbehandler, sier han.
Minefelt
Innholdet og gyldigheten av testamentet trekkes også frem av flere av advokatene som et minefelt.
– Mange krangler om forståelsen av innholdet i testamentet. Det kan også være opprettet flere testamenter, og det er uklart hvilket som gjelder. Mange er også uenige om testamentet er opprettet gyldig, om det har skjedd en utilbørlig påvirkning, eller om testator var samtykkekompetent, sier advokat Andreas Poulsson i Codex Advokat.
For å unngå slike konflikter, anbefaler advokatene å høre med arvingene om hva de selv vil, og deretter involvere dem om det du som arvelater har bestemt.
– Det er ingen plikt om å dele det man skriver i testamentet sitt. Men da kan man unngå at arvingene får sjokk etter dødsfallet, sier Line Karlsen Ask i Help.
Begynner du å dra på årene, kan det være smart å få bekreftelse på at man er ved sine fulle fem når man skriver sin siste vilje.
– Kontakt legen din for en uttalelse om kognitiv helse før du oppretter et testament, råder Hanne Skråmm i Tenden Advokatfirma.
Familiehytta
Men hva gjør man med familiehytta som flere vil ha, hvis det ikke er et testament som forteller hvem som skal få den?
– Arvingene må bli enige seg imellom, uten at partnerne deres er involvert, eller trekke lodd, råder Line Karlsen Ask.
Er man usikker på verdien av hytta, krever arveloven at man skal gjennomføre skiftetakst.
– Men det koster 40-45.000 kroner, og tar tid, påpeker Ask.
– Et alternativ til en kostbar skiftetakst er å innhente flere verdivurderinger og enes om en pris, eller bli enige om å benytte en nøytral megler.
Skal arvingene eie hytta sammen i et sameie, anbefaler hun at man har en god sameieavtale.
Er du opptatt av økonomi? I VGs magasin Arv får du 100 sider om fremtidsfullmakt, testament og arvefordeling. Magasinet kan bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)