Dette skjer når vi sladrer om sjefen

7 hours ago 6

Norsk forsker mener sladder er noe vi lever godt med.

«Har du sett den nye bilen til sjefen? Den har bedriften råd til, men ikke til bedre mat i kantina.» Ansatte sladrer om sjefens pengebruk, smak, lederstil og oppførsel. (Illustrasjonsfoto: Andrey Arkusha / Shutterstock / NTB)

Folk sladrer.

Så mye som 70 prosent av samtalene vi har med andre, inneholder sladder, ifølge en studie.

Sladder kan være ondsinnet og ment for å såre, men kan også være en måte å knytte bånd og spre informasjon.

En ny studie tar for seg sladder på arbeidsplassen, spesielt baksnakking av sjefen.

De amerikanske forskerne gjorde en vri. De så at tidligere forskning har vært mest opptatt av hvordan sladringen påvirker offeret. Derfor ville de nå undersøke hva som skjer med de som sladrer.

Fulgte ansatte gjennom arbeidsdagen

200 ansatte fra ulike bedrifter deltok i studien. I to uker svarte de på et kort spørreskjema to ganger om dagen, der de rapporterte om de hadde sladret om sin nærmeste sjef.

De ble spurt om hvilke følelser de hadde om sladringen – som hvor mye de angret eller skammet seg. Til slutt ble de spurt om de hadde forsøkt å unngå sjefen den dagen.

Forskerne fulgte opp med nye 110 ansatte. Disse svarte på tilsvarende spørsmål tre ganger om dagen. I tillegg ble de spurt om forholdet til kollegaene sine.

Resultatene viste at de ansatte jevnt over fikk dårlig samvittighet av å sladre om sjefen. De følte at de hadde gjort noe galt, angret og skammet seg.

Forskerne forklarer dette med at vi er opplært til å respektere autoriteter. Dessuten vet vi at sjefen har innflytelse over lønn og karrieremuligheter.

Deltakere som hadde en dårlig eller manipulerende sjef, meldte om mye mindre skam enn de som mente de hadde en god sjef.

Bedre samhold med sladring

Sladringen hadde også en positiv side. Samholdet med kollegaene økte. Etter en runde baksnakking samarbeidet de ansatte bedre med hverandre.

Forskerne sjekket dette med kollegaene til deltakerne i studien. Og det stemte. Kollegaene merket også at samarbeidet gikk godt på dager med sladring om sjefen.

Svein Tvedt Johansen er professor ved Handelshøyskolen ved UiT i Harstad. Han er ikke overrasket over resultatene i den amerikanske studien. Det er velkjent fra forskningen at sladder kan styrke båndene mellom de som sladrer.

– Sladder skaper en gruppe som er innenfor med sterkt samhold og en gruppe som er utenfor, i dette tilfelle ledelsen, sier Johansen til forskning.no.

Holdt avstand til sjefen

Samarbeidet oppover ble derimot dårligere, ifølge den nye studien. På dager da de ansatte sladret om sjefen, holdt de avstand og forsøkte å ha lite kontakt.

Forskerne tolker dette som selvbeskyttelse. Når de unngikk sjefen, minsket sjansen for å bli avslørt, og de slapp å bli minnet på baksnakkingen.

Johansen er mer skeptisk til funnet om at de ansatte fikk så dårlig samvittighet.

– Vi vet jo alle at sladder er noe vi egentlig skal skamme oss over. Derfor kan det hende at når forskerne spør de ansatte om de har dårlig samvittighet, så kan spørsmålet i seg selv trigge skamfølelsen.

Han mener studien har flere styrker, som at forskerne ser på de som sladrer framfor den som blir sladret om og at sladrehankene blir spurt flere ganger om dagen. Det hjelper på hukommelsen av noe som flyktig som hva kollegaer snakket om.

Men han savner at studien sier så lite om i hvilken sammenheng de ansatte baksnakker sjefen. For sladder kan være motmakt.

Sladder som forsvar

– Bedrifter er hierarkier med ledere som har makt. Det finnes mye forskning på hvordan ansatte forsvarer seg mot makt med humor, kynisme og altså sladder, sier Johansen.

I den nye studien blir sladder behandlet som noe som i utgangspunktet er negativt.

– Men du kan også se på sladder som at de ansatte utfordrer ledernes autoritet, sier Johansen.

Sladder kan også gi de ansatte verdifull informasjon i organisasjoner der normale kanaler ikke fungerer godt nok.

Det kan til og med være bra for sjefen som blir utsatt for sladderen, ifølge Johansen.

– Vi lever godt med sladder

– Hvis sjefen får høre sladderen, gir det han eller henne en mulighet til å korrigere negativ adferd, sier han.

Han tror ikke folk alltid skammer seg over at de sladrer.

– Jeg kan godt se for meg situasjoner hvor man ikke gjør det. Det avhenger av om sladderen er berettiget eller ikke. Det kommer ikke fram i studien, sier Johansen.

Dessuten vet vi jo alle at vi ikke er så konsekvente.

– Vi vet at å sladre ikke er bra, men vi gjør det likevel og lever godt med det. Vi kan lufte vår frustrasjon over en person, men etterpå gå ut og tar en øl med den personen. Det er veldig menneskelig, sier Johansen.

Referanse:

Julena M. Bonner m.fl.: Behind the Boss’s Back: Understanding the Negative and Positive Emotional and Relational Consequences of Negative Supervisor-Directed Gossip. Journal of Business Ethics, Volume 203, 2026