Dette står på spill under valget i Tyskland

– Herr forbundskansler, det kommer ikke til å skje noe mirakel. Din tid som kansler er forbi på søndag, sa lederen for Kristeligdemokratene (CDU) i en TV-duell før helgen.

Partiet til Friedrich Merz har de siste månedene vært det klart største partiet, med rundt 30 prosent på meningsmålingene.

Partilederen er en 69 år gammel forretningsadvokat. Han er forfatteren av boken «Våg mer Kapitalisme» og er en millionær med eget fly. Merz er også mannen som har måttet stå i skyggen til sin forgjenger Angela Merkel, i de 16 årene hun satt som kansler.

Det er sannsynlig at Tysklands neste kansler vil hete Merz, men det er usikkert hvem han vil regjere med.

– Hitler var en kommunist

Hver femte tysker sier de vil stemme på ytrehøyre partiet Alternativ for Tyskland. Partiet lover å stenge tyske grenser og sende alle ulovlige migranter ut av landet. Det har ført til at partiet har doblet sin oppslutning siden sist valg.

Selv om Kristeligdemokratene og AfD deler synet på asylsøkere og på grensekontroll, vil de mest sannsynlig ikke samarbeide etter valget.

– Hitler var en kommunist, fortalte partileder Alice Weidel til Elon Musk, i en samtale med milliardæren i vinter.

Uttalelser som dette er noe av grunnen til at CDU vil holde seg langt vekk fra AfD. Partiet overvåkes i flere delstater som høyreekstremt. Dette gjøres både på grunn av uttalelser som bagatelliserer Tysklands rolle under krigen og fordi partiet ønsker å behandle innvandrere som andreklasses borgere. Dette er et brudd på tysk grunnlov.

Alle de andre tyske partiene har satt opp en «brannmur» mot AfD, noe som betyr at Merz må søke regjeringspartnere andre steder.

Hør hvorfor mange unge stemmer på AfD her.

Kenya, Tyskland, eller Jamaica?

Tyskland har ikke tradisjon for å ha mindretalls regjeringer. Kristeligdemokratene vil derfor måtte alliere seg med minst et parti til, for å kunne få flertall i Forbundsdagen. Valgresultatet på søndag vil avgjøre om det vil holde med to partier.

Det Merz og Kristeligdemokratene frykter er en trepartiregjering, slik som regjeringen til Olaf Scholz.

Da må partier som har lite til felles måtte forsøke å forhandle seg til felles politikk.

Scholz rød-gul-grønne regjering gikk i høst i oppløsning, da de ikke greide å enes om finanspolitikk.

CDU (svart partifarge) har mest til felles med det liberale FDP (gule). Fridemokratene ligger an til å få rundt 5 prosent av stemmene. Da trengs et parti til, for å danne flertall, for eksempel sosialdemokratene. Tyskerne kan dermed få en svart-rød-gul-koalisjon – altså fargene i det tyske flagget.

Hvis Merz ikke vil samarbeide med Olaf Scholz sitt parti, kan han fri til De Grønne. Da vil vi få en svart-gul-grønn – altså flagget til Jamaica.

Hvis ikke fridemokratene kommer over sperregrensen på 5 prosent, kan tyskerne få en Kenya-koalisjon – dvs. svart-rød-grønn.

Uansett valgresultat vil det bli mye snakk om farger og flagg i Tyskland de nærmeste ukene.

Stengte grenser og stenging av fabrikker

De store temaene i valgkampen har vært økonomi og innvandring. Kristendemokratene har sammen med Alternativ for Tyskland snakket om strengere grensekontroll og om å sende ulovlige innvandrere ut av landet. Både Sosialdemokratene og De Grønne er tilhengere av en mer liberal innvandringspolitikk. Hvorvidt Tyskland kommer til å innføre permanent passkontroll på grensene vil avhenge av valgresultatet på søndag.

Den store forskjellen mellom partiene er likevel den økonomiske politikken. De røde og de grønne ønsker mer sosiale ytelser og høyre beskatning av de rike. Det svarte kristeligdemokratene vil ha skatteletter og minsking av arbeidsledighetstrygd.

Den tyske økonomien har stagnert. Flere bedrifter har flyttet til utlandet og det er fare for at flere av landets bilfabrikker vil måtte stenge. Kristeligdemokratene vil bedre på dette med skatteletter, sosialdemokratene med statlige subsidier.

– Kommer amerikanerne fortsatt til å være der?

– Ingen velger på dette kontinentet gikk til stemmeurnene for å åpne demningene for millioner av ulovlige migranter, sa USAs visepresident J.D. Vance i en tale på sikkerhetskonferansen i München forrige helg.

Samme dag møtte han lederen for AfD, mens møtet med den sittende kansler Scholz ble avlyst.

Både Elon Musk og visepresidenten har oppfordret tyskerne til å stemme på ytre høyre.

Talen til den amerikanske visepresidenten i München, ble kraftig kritisert av Scholz of forsvarsminister Pistorious, ellers har de ledende politikerne vært forsiktige med å reagere på utspillene fra Trump-administrasjonen.

Tyskland er storeksportør av varer til USA. De to landene har vært viktige allierte i Nato i snart 70 år. Dette er et forhold som verken den sittende eller den kommende kansleren har lyst til å risikere. Denne uken sa Friedrich Merz at han er usikker på denne alliansen vil fortsette langt i fremtiden.

– Kommer amerikanerne fortsatt til å være der? For åtte uker siden hadde jeg ikke turt å stille spørsmålet. I dag må vi forsøke å svare på det, sa Merz på et valgkampmøte sist torsdag.

Alternativ for Tyskland og et par partier på ytterste venstre fløy har lenge vært tilhengere av fredssamtaler med Putin. De store partiene i midten ønsker fortsatt våpenstøtte til Ukraina.

– Vi må slutte å være en sovende mellommakt

Verken Merz eller Scholz har kommet med tydelige signaler om noe endring i Tysklands rolle i den militære hjelpen til Ukraina. Tvert imot, Scholz

Kristeligdemokratene har de siste årene vært mer tilbøyelige til å sende mer våpen til Ukraina enn Olaf Scholz.

– Vi må slutte å være en sovende mellommakt, til en ledende mellommakt, er Friedrich Merz's utenrikspolitiske slagord. Den konservative kanslerkandidaten vil at Tyskland skal involvere seg mer i Europa og lover at han ikke skal utnevne noen ministre som ikke snakker engelsk daglig.

På søndag kan 60 millioner velgere avgjøre hvilken rolle Tyskland skal ta i verden.