Dette tjener «vanlige» folk

Hvert år offentliggjøres skattelistene fra fjoråret.

Da får de mest nysgjerrige av oss endelig svar på hva naboen, venner og familiemedlemmer tjente det året.

Eller ikke helt. For man må ta informasjonen med en klype salt.

Skattelistene viser ikke hva folk har i inntekt, men beløpet de har fått utbetalt på konto.

Siden mange får fradrag fordi de er foreldre, har gjeld eller lang reisevei til jobb, er inntektene ofte høyere enn det som faktisk står.

Ja, ja, ja. Kom til poenget.

Hva tjener folk flest, og hva er den vanlige lønna, medianen, i de ulike yrkene?

Vi spurte ni personer om hva ligningen deres viste i 2023.

Gunnhild Riisøen (39)

Yrke: Sykepleier ved Kleppestø sykehjem på Askøy

Inntekt i fjor: 708.000 kroner (inkludert ulempetillegg)

Median årslønn sykepleier: 626.520 kroner

– Er du fornøyd med lønnen din?

– Jeg synes den er litt lav. Det går rundt økonomisk, fordi jeg er gift. Hvis jeg hadde vært alene, så hadde jeg ikke klart meg.

Det er viktig for henne å ha nok penger til å unne seg en brus når hun har lyst på det, uten å få dårlig samvittighet.

Sånn har det ikke alltid vært.

Da barna var små måtte hun tenke «veldig nøye over» hvordan hun brukte pengene. Barna arvet klær og de besøkte familiemedlemmer i ferier.

– Opplever du at lønnen speiler jobben du legger ned?

– Nei. Jeg har et stort ansvar for menneskers liv på daglig basis. Noen ganger er jeg eneste sykepleier på jobb og har ansvar for 40 pasienter. Lønnen gjenspeiler ikke det ansvaret.

Sander Wessman Larsen (26)

Yrke: Tømrer

Inntekt i fjor: 497.000 kroner

Median årslønn tømrer og snekker: 521.520 kroner

– Hvor fornøyd er du med lønnen din?

– Jeg lever fint, egentlig. De siste årene har jeg kjøpt, pusset opp og solgt leiligheter. Jeg har akkurat solgt en leilighet med gevinst, så jeg har litt mer enn bare lønnen min.

Han «gir leiligheter kjærlighet» som en hobby, ikke fordi han trenger pengene.

Han innrømmer at han har fått mindre å rutte med de siste årene.

– Jeg føler at jeg har vært flink å tilpasse forbruket mitt. Men jeg bor alene. Med en gang det kommer unger, så kan det bli vanskelig, sier han.

Denne måneden har han fått halvt skattetrekk.

– Det kommer veldig godt med. Skattenivået er altfor høyt for vanlige folk. Tjener du en halv million, betaler du 100.000 kroner i skatt i året. Det er helt bak mål, mener Larsen.

Solveig Løvik Norevik (77)

Yrke: Pensjonist

Årsinntekt: 806.380 kroner.

Gjennomsnittlig alderspensjon: 288.200 kroner

– Er du fornøyd med hva du fikk inn på konto i 2023?

– Jeg har en rimelig bra pensjon, så jeg er fornøyd. Jeg har full opptjening, så det gir uttelling.

77-åringen har også enkepensjon.

Å ha en god pensjonsordning, er en trygghet høyangerkvinnen tror mange ikke tenker nok over når de er yrkesaktive, men som er viktig å tenke over.

Selv jobbet høyangerkvinnen i offentlig sektor og var fulltidstillitsvalgt i Fagforbundet.

Økonomisk greier hun seg fint som pensjonist.

– Men mange pensjonister der ute har det tøft med lite utbetalt, særlig minstepensjonister og uføre.

At økonomer nå spår bedre tider, er hun glad for.

– Jeg tror folk lengter veldig etter dette.

Alexander Nordal (30)

Yrke: Uføretrygdet

Årsinntekt: 339.700 kroner

Minstesats (2024): 288.861 kroner i året

– Er du fornøyd med hva du fikk på konto i fjor?

– Både òg. Det er jo tøft. Etter skatt får jeg utbetalt 21.000–22.000 kroner i måneden, og det rekker ikke så langt når husleia nesten tar halvparten. I tillegg har jeg utgifter til forsikring, telefon og mat.

Florø-mannen har ikke noe til overs på slutten av hver måned.

– Det er umulig å skaffe en bufferkonto. Om jeg skal ha nye sko, må jeg spare i flere måneder. Skal jeg i butikken må jeg planlegge godt og gå konsekvent etter tilbudsvarer.

Å leve med så lite penger er vanskelig.

– Jeg har rett og slett stoppa å leve. Jeg har ikke råd å være med på ting slik jeg kunne da jeg var frisk og var i jobb, og tjente ca. 600.000 kroner i året.

Samtidig sier Nordal at han har en god del mer utbetalt enn andre som er ufør. Han har nesten maks i uførestøtte.

– Så jeg prøver å tenke positivt og ikke bli for nedfor selv om jeg ikke kan leve A4 -livet som før.

Åshild Austegard (46)

Yrke: Grunnskolelærer, Rå ungdomsskole

Inntekt i fjor: 606.790 kroner

Median årslønn grunnskolelærer: 644.640 kroner

– Er du fornøyd med lønnen din?

– Jeg synes jeg har en god lønn. Men jeg leier bolig. I dagens samfunn er boligmarkedet den eneste utfordringen med lønnen min. Jeg har lyst til å bo i byen og det er umulig på en lærerlønn, sier hun.

Austegard er nylig skilt og har to barn. De har to soverom og en sover på sofa.

– Det er ikke målet å være 50 år og sove på sofaen, ler hun.

Prisstigningen har hun i aller høyeste grad merket.

– Jeg blir ganske forbanna når jeg går i butikken. Det er ikke mulig å spise fisk lengre. Jeg går rundt med halvdårlig samvittighet, fordi jeg må velge billigere produkter, sier hun.

Hun understreker at det ikke er synd på henne. Familien vært på flere reiser dette året. De har alt de trenger.

Julegavene handler hun på Finn.no. Og har gjort det i flere år.

– Det blir en sport å gjøre ting billig og greit. Jeg har venner som er vant til et høyere forbruk, og de blir nok mer stresset av denne situasjonen enn jeg blir.

Håkon Langeland (38)

Yrke: Melkebonde på fulltid.

Omsetning: 4,7 mill. Subsidier fra staten utgjør om lag en femtedel.

Median årslønn melke- og husdyrprodusenter : 431.520 kroner

– Er du fornøyd med lønna?

– Nei. Det kan jo se bra ut å med en omsetning på nesten 5 millioner, men det hjelper ikke mye når det går like mye ut igjen i utgifter.

Bonden fra Guddal i Fjaler har faste månedlige utgifter på gården på 250.000 kroner. I tillegg kommer alle de uforutsette regningene: En ku som plutselig blir syk kan koste mange tusen, service på traktoren, eller større regninger på rundballer til 200.000 kroner.

– Stort sett går jeg i null, noe som gjør at det ikke er mulig å bygge seg oppe en bufferkonto, eller gjøre vedlikehold på gården.

Melkebonden hadde i fjor en kvote på 400.000 liter, og har 45 melkekyr.

Årlig jobber firebarnsfaren 3000 timer på gården.

– Føler du at arbeidet du legger ned viser igjen i lønna?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg ble ikke bonde for å bli rik, men det er greit å få betalt for jobben man gjør. Slik er det ikke nå.

– Går det rundt økonomisk?

– Vi får det til. Det er ikke «fett», men vi klarer oss.

– Hvor viktig er penger for deg?

– Jo eldre jeg blir, desto viktigere blir det. Jeg har fortsatt giv som bonde, men jeg er mer obs på hva jeg tjener.

Torfinn Tejera Sønsteby (21)

Yrke: Studerer informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB)

Inntekt i fjor: 107.249 kroner

Basisstøtte for studieåret 2023/2024 er 137.000 kroner

– Er du fornøyd med inntekten din?

– Jeg er ikke veldig fornøyd. Hvis jeg hadde tatt avstand fra alle sosiale settinger, så hadde jeg sikkert fått det til å gå rundt. Nå må jeg leve på sparepenger.

Som fulltidsstudent får han utbetalt rundt 10.000 kroner hver måned. Foreldrene sper på med 1500 kroner.

For ham er utelivet en stor utgiftspost. Han kan bruke flere hundre kroner på byen i uken.

– Du vil jo gjerne ha det gøy, da, sier han.

– Hvordan har du det økonomisk?

– Det går egentlig ikke rundt, men jeg sulter ikke. Jeg kjøper masse First Price-rundstykker. Da har jeg lunsj i minst én uke. Så følger jeg med på tilbud på kjøtt og drar dit det er billigst.

Evangeline Sessford (37)

Yrke: Daglig leder og eier av gjenbruksbutikk på Sandane i Gloppen

Inntekt i fjor: 400.000 kroner

Median årslønn butikkmedarbeidere: 475.080 kroner

– Er du fornøyd med lønnen din?

– Ja. Jeg bruker ikke mye penger og er heller ikke så opptatt av det. Vi har nettopp bygd hus, men trenger ellers ikke så mye ting.

Mannen hennes tjener noe mer enn henne. De to inntektene til sammen er mer enn nok for familien.

Butikkmedarbeidere er den vanligste jobben i Norge, men de fleste i bransjen synes nok at lønnen er for liten, tror hun.

Hennes egen butikk er en gjenbruksbutikk, og slik sett ikke den «typiske» butikkjobben.

– Opplever du at lønnen speiler jobben du legger ned?

– Nei. Jeg jobber mye mer enn jeg tjener. Men samtidig har jeg min egen bedrift, og alt som er til overs av penger er en bonus.

Simon Johannes Vie (47)

Yrke: Yrkessjåfør, langtransport, Knapphus Energi

Årslønn: 742.700 kroner

Median årslønn lastebil- og trailersjåfør: 516.240 kroner

– Lønnen er helt grei. Det er ikke mye og heller ikke lite.

Rundt 600.000 av årsinntekten kommer fra jobben som yrkessjåfør. Resten fra oppdrag som konferansier, podkast og andre ting.

Inntil nylig jobbet førdianeren med langtransport. Det betydde lange dager og en del ulempetillegg, men også annenhver uke med fri.

– Føler du at lønna gjenspeiler arbeidet du legger ned?

– Ja, men kunne gjerne vært et knepp til opp. Vi har mye ansvar, så slik sett kunne betalingen vært bedre.

Som yrkessjåfør er det gode muligheter for å jobbe en del ekstra, noe som for mange er en fin mulighet til å spe på lønna, legger han til.

– Hvor viktig er lønn for deg?

– Det er klart det kunne vært gøy å vinne i Lotto og bli millionær, men som Per Fugelli sa: Det viktigste er ikke å ha for lite penger, men heller ikke for masse, men ha orden. Samtidig blir alt dyrere, så man er avhengig av en ok lønn.

Hvorfor er vi så nysgjerrige?

Hva er det med skattelistene som gjør oss så nysgjerrige?

Vi gikk til psykolog Rune Aune Mentzoni for å finne svar.

– Vi mennesker er sosiale vesener, og derfor er vi opptatt av å få informasjon om hvordan vi plassere oss innenfor gruppen vår.

Dersom det skulle vise seg at kollegaen din tjener mye mer enn deg, vil det føles dårlig. For mange kan det være motivasjon til å få opp lønna si – eller til å slutte i jobben, seier Mentzoni.

Men om skattesøket viser at man kommer mye bedre ut av det enn kollegaen, så vil også det kunne gi en dårlig følelse.

– Så det aller beste er å ligge sånn rettferdig plassert, sier psykologen.

Truffet av to ting samtidig

I fjor var medianlønnen i Norge 608.000 kroner. Altså 50.660 kroner i måneden, viser oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Valuta- og rentemegler Remy Atle Bilsback i Sparebanken Vest Markets sier at lønnen din i hovedsak er styrt av to ting:

Prisveksten og etterspørselen etter jobben du gjør.

Det siste året har de aller fleste arbeidstakere i Norge hatt en lønnsøkning på rundt 5 prosent. Likevel har kanskje noen følt at lommeboken har vært vel tynn de siste to årene.

Årsaken er at vi har blitt truffet at to ting samtidig:

Renteutgiftene for alle som har lån har steget betydelig. Og så har prisene økt på grunn av etterdønningene av koronapandemien og krigen i Ukraina.

– Prisene på tomater, agurk, kjøtt og fisk ble raskt dyrere i butikkene. Folk har gått på akkord med seg selv og har ikke unne seg det lille ekstra, sier Bilsback.

Det blir bedre ...

Megleren mener at det vi har opplevd i norsk økonomi de siste årene har vært helt spesielt.

Vi må faktisk helt tilbake til spanskesjuken på 1920-tallet for å finne en like rask prisøkning som vi har hatt nå.

– Endringene kom fort og traff husholdningene fra to sider. Presset på husholdningsbudsjettet ble kraftig og svært utfordrende. Forbruket har falt jevnt og trutt siden sommeren 2020, sier han.

Men de vonde konsekvensene av koronapandemien, er nå over. Vi er på vei opp igjen.

Lønnsveksten er høyere enn prisveksten på varer og tjenester, som nå er på 2,7 prosent. Samtidig er det ventet at Norges Bank trolig vil sette ned styringsrenten neste år.

– Mange vil få det bedre økonomisk fremover. Folk vil nok føle at de har råd til å unne seg ting igjen, sier Bilsback.

Kilder: SSB og Nav.