Dieselbrølet som ble et pip

Meninger
Kommentar

Dagens pussig timede dieselaksjon risikerer i verste fall å svekke transportbransjens sak.

Utdannet historiker. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

KOLONNEKJØRING: Fredag formiddag var dieselbrølaksjonistene på vei mot Oslo for å demonstrere mot høye drivstoffavgifter – kort tid etter at Stortinget kuttet avgiftene. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fredag 10. april kl. 13:50

Det var riktig av Stortinget å overkjøre en rådvill og sendrektig regjering i dieselsaken.

Prissjokket som følge av krigen i Midtøsten var brått og brutalt, og stortingsflertallet reagerte med å redusere avgiftene.

Det var altså nødvendig. En pumpepris på opp mot 30 kroner per liter gjorde at næringsliv og privatbilister utover i landet ble svært hardt rammet. Arbeidsplasser sto reelt i fare.

Den midlertidige fjerningen av veibruksavgiften for bensin og vanlig diesel (anleggdiesel er fritatt for denne avgiften) er allerede gjennomført, mens lavere CO₂-avgift på diesel og anleggsdiesel lar vente seg.

Bensinprisene har gått ned, mens dieselen fortsatt er uvanlig dyr.

Finansminister Jens Stoltenberg har sagt at regjeringen trenger mer tid for å sikre at endringene skjer på lovlig vis, ikke minst i henhold til EØS-regelverket.

Her i VG lovte Stoltenberg å ta «noen svarveier» og sikre et dieselpriskutt innen 1. mai.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har kritisert Stoltenberg i stadig hardere ordelag de siste dagene, og vil ha ytterligere fortgang i prosessen.

Det er utvilsomt et problem at dieselprisen ennå til tider nesten like høy nå som den var da opprøret startet.

Regjeringen må derfor gjøre alt den kan for å få gjennomført også den siste delen av vedtaket så raskt som overhodet mulig.

Men dagens svære dieselaksjon i og rundt hovedstaden er likevel merkelig timet.

Aksjonistene i det såkalte «Dieselbrølet» vil nemlig ha mer. De krever makspris på diesel og anleggsdiesel.

Det er et ærlig krav, men å gjennomføre en ny aksjon nå som Stortinget faktisk sørger for at pumpeprisen faktisk går ned, bidrar neppe til å øke støtten blant vanlige folk, spesielt blant dem som i dag er blitt rammet.

Tvert imot: Aksjonen kan virke mot sin hensikt for næringen.

Transportbransjen og bilistene fikk en svært solid seier da regjeringen ble tvunget til å fjerne avgiftene – et kutt beregnet til hele 6,7 milliarder kroner.

Det er lett å forstå at folk i transportnæringen er utålmodige og vil at kuttene må på plass for diesel og anleggsdiesel. Men det kommer.

Det er også lett å forstå at mange har reagert på at oljeselskapene og bensinstasjonen økte prisen rett før de første avgiftslettelsene ble iverksatt.

Men burde ikke da raseriet først og fremst rettes mot disse – og ikke mot politikerne, som tross alt kom dem i møte?

Jeg tror mange – både vanlige folk og dieselvennlige stortingspolitikere – klør seg i hodet over dagens aksjon.

Hva er det de egentlig vil? Og hva tror det at vi vil oppnå? Enda flere avgiftskutt? Eller en makspris som i andre land har ført til drivstoffmangel?

Vi har heldigvis aksjons- og demonstrasjonsrett i Norge. Dielselbrølerne har – dårlig timing eller ikke – like rett til aksjonere som alle andre.

Samtidig må politiet og myndighetene gjøre sine vurderinger – og det var nok riktig at bare et fåtall av aksjonistene fikk fortsette helt inn i Oslo sentrum.

Samferdselsbyråd Marit Vea (V) burde dessuten ha bidratt til mer smidighet og ikke truet aksjonistene med «en haug med bøter». Slike uttalelser skaper mer sinne – ikke mindre.

For inne i sentrumsgatene forløp aksjonen rolig og oversiktlig. Det ble tutet utenfor Stortinget som for to uker siden sørget for et historisk avgiftskutt for den samme næringen.

Etterpå «ble de borte i et blaff», skal vi tro politiet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.