Digitalisering belaster miljøet like mye som flytrafikken i Norge – og utslippene vil øke

Mobiler og datamaskiner, nettverk og datasentre: Hva vi kaller digital infrastruktur, blir stadig mer omfattende. Dess flere enheter vi har, dess større blir belastningen på klima og miljø.

For første gang er miljøpåvirkningen fra norsk digital infrastruktur dokumentert. En ny rapport til regjeringen beregner effekten på global oppvarming til 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenterEn måte å måle klimagassutslipp på, hvor ulike gasser omregnes til mengden karbondioksid (CO2) som ville ha samme effekt på global oppvarming..

Det er like mye som de årlige, direkte utslippene fra innenriks luftfart.

– Nei, det skal vi ikke, svarer digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på VGs spørsmål om vi nå skal føle dataskam, slik mange vil påføre oss flyskam.

Karianne Tung besøker et datasenter under oppføring i Oslo. Foto: Sven Arne Buggeland / VG

Statsråden understreker at vi lever i et gjennomdigitalisert samfunn.

– Vi er helt avhengig av den digitale infrastrukturen. Men det som er viktig, er at vi klarer å jobbe målrettet mot å få ned utslippene fra digitaliseringen.

Mobiler, nettbrett og PC-er står i dag for 76 prosent av klimagassutslippene. Det er først og fremst produksjonen av stadig nye enheter som belaster miljøet.

– Vi har en tendens til å kjøpe nytt litt fort. Det er jo overforbrukssamfunnet. Da blir gjenbruk av batterier og komponenter viktig, slik at de digitale enhetene lever lenger.

Se hvor mange «duppeditter» vi har – og hvor lenge (les: kort) de varer:

Norge er det andre land i verden som tallfester hvordan digital infrastruktur påvirker klima og miljø. Asplan ViakRådgivningsselskap innen plan-, arkitektur- og ingeniørfag har utarbeidet studien for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NkomMyndighet som regulerer og overvåker telekommunikasjon og posttjenester).

Bærekraftanalysen En analyse som vurderer hvordan en aktivitet eller et produkt påvirker miljøet og samfunnet over tid, med fokus på å redusere negativ påvirkning. omfatter hele livsløpet fra produksjon til bruk og kast. Rapporten fastslår at miljøbelastningen kan reduseres betydelig, hvis levetiden for enhetene forlenges.

Regjeringen kan bidra ved å fjerne moms på reparasjoner, påpeker rapporten. Men Tung avviser å ta diskusjonen om hvilke tiltak som skal settes i gang.

I en utredning for Forbrukerrådet fra 2021 fant Oslo Economics at effekten av å redusere momsen ved reparasjon av mobiler vil være middels og tror de fleste fremdeles heller vil kjøpe ny.

Flere studier dokumenterer at fastnett levere data mer miljøeffektivt enn mobilnettet. Å begrense trafikken i mobilnettet vil påvirke klima og natur positivt, påpeker Nkom-rapporten.

Nkom-sjef John-Eivind Velure overrakte rapporten om hvordan digitalisering påvirker miljøet til Karianne Tung på et datasenter som bygges på Økern i Oslo. Foto: Sven Arne Buggeland / VG

Hvor mye mobiler, nettbrett og datamaskiner vil bidra til utslippene frem mot 2050, er svært usikkert. Det som derimot er svært sannsynlig, er at datasentre vil forurense mer.

Datasenter-industrien er i sterk vekst i Norge. Dels fordi tilgangen til billig strøm er god. Dels fordi kald utetemperatur mye av året gjør det lettere å kjøle ned servere og infrastruktur.

Datasentre lagrer data for bedrifter og tilbyr skytjenester. Men det er de kraftige serverne som trener KI-modellerKunstig intelligens-modeller, som er dataprogrammer designet for å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, som å gjenkjenne bilder eller forstå språk. eller utvinner kryptovalutaEn digital eller virtuell valuta som bruker kryptografi for sikkerhet, og som opererer uavhengig av en sentralbank., som krever stadig mer strøm.

Rapporten anslår at norske datasentre i fjor brukte 1530 GWh1 gigawattime er en million kilowattimer – nesten like mye strøm som alle som bor i Trondheim. NVE venter at energiforbruket vil øke med 20 prosent i året til 2028.

– Vi er nødt til å godta at vi i årene fremover må bruke mer av kraften vår på datasentre, for de er hjertet i den digitaliseringen vi må lykkes med, sier Karianne Tung.

Nkom-sjef John-Eivind Velure overrakte henne tirsdag studien av hvilken skade digital infrastruktur gjør på miljøet, under et besøk på Skygards datasenter som oppføres på Økern i Oslo.

Overskuddsvarmen fra senteret skal brukes til å varme opp 12.000 boliger i Hovinbyen.

– Lykkes vi med å gjenbruke overskuddsvarmen fra datasentre, kan vi faktisk frigjøre 10 prosent av Norges kraftforbruk, sier digitaliseringsministeren.

Nkom-direktør John-Eivind Velure sier at utslippene fra digital infrastruktur bare vil øke fremover. Foto: Sven Arne Buggeland / VG

Klimaloven fastsetter at klimagassutslippene skal reduseres kraftig. I rapporten presenterer Nkom scenarioer for fremtidige utslipp fra den digitale infrastrukturen.

Det går feil vei.

– Slik vi har analysert det, vil utslippene være høyere i 2030 enn i dag og enda høyere i 2050, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure til VG.

Han sier at den totale mengden klimagasser som slippes ut som følge av digitaliseringen, kan øke med nær 60 prosent frem til 2030 og bli tre ganger så stort i 2050.

Velure påpeker samtidig at Nkom ikke har vurdert hvilke positive effekter den digitale infrastrukturen har for andre bransjer.

– Klarer digitaliseringen å skape mer positive nytte der på bærekraftssiden, kan vi komme ut på et bedre sted for landet. Og det er jo totalt sett det viktigste.