‒ Digitaliseringen av norsk skole er ikke mislykket

11 hours ago 1

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Penn og papir har for lengst fått konkurranse. – Det gir både nye muligheter og utfordringer, sier forsker.

‒ For å lykkes i klasserommet kreves det nå at læreren forstår kompleksiteten i å arbeide på digitale flater. Undervisningsopplegget og vurderingsarbeidet må tilpasses på en hensiktsmessig måte, sier Øystein Gilje. (Illustrasjonsfoto: Maskot / Shutterstock / NTB)

KeyNote, Numbers, Showbie. I dag bruker elever disse og mange andre digitale verktøy for å vise frem hva de har lært.

Gikk du på skolen før 2015, var slike verktøy sjeldne. Nå preger de skolehverdagen.

Har endret sjangre i alle fag

‒ Nye digitale verktøy har endret måten elevene kan vise kunnskap på i alle fag, sier Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Han er leder for det nylig avsluttede forskningsprosjektet MuLVu.

MuLVu står for Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1-klasserom. Dette er klasserom der alle elevene har sin egen digitale enhet. Multimodale tekster er blant annet video, illustrasjoner og simuleringer.

Øystein Gilje er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han er leder for det nylig avsluttede prosjektet MuLVu.

– Funnene fra prosjektet kan gir lærere større bevissthet om hvordan vi lærer, uttrykker kunnskap og vurderer elevenes kompetanse når de viser hva de har lært gjennom multimodale tekster, sier Gilje.

Han trekker fram et eksempel:

Når elevene lager podkast framfor å skrive en tekst for å forklare hvordan vaksiner virker i naturfagstimen, endrer det de mest kjente sjangrene lærere, elever og foresatte kjenner til. Eksempler på sjangre er fortelling, video, podcast, dikt, brev, artikkel, leserinnlegg og rapport.

– Det gir både nye muligheter og utfordringer, fordi det kan være krevende for lærerne å vurdere hvordan elvene kan vise kompetanse på slike måter. På mange måter kan vi si at digitaliseringen har destabilisert de sjangrene elevene har brukt, og fremdeles bruker i skolen, for å vise hva de har lært, fortsetter han.

Nye kriterier for vurdering

Undervisningsopplegget er lagt opp slik at elevene får uttrykke seg i sjangre som de kjenner fra sin egen hverdag.

Sammen med lærerne har forskerne identifisert en rekke nye problemstillinger i vurderingsarbeid.

‒ Vi trenger vurderingskriterier som fanger opp hvordan elevene uttrykker kunnskap i de digitale programmene. Det handler ikke bare om at de forstår sjangeren. En naturfaglærer vet ikke nødvendigvis hvordan hen lager en podkast-jingle og vil ikke legge vekt på dette i vurderingen av et naturfagsprosjekt, sier Thea Kadri Vikebø.

Hun er spesialrådgiver og Bærum kommunes prosjektleder i MuLVu.

Vikebø fortsetter:

‒ Det er tydelig at elevene blir engasjerte og inspirerte av å komme frem til og vise frem fagkunnskap på ulike måter.

Aktuell bok

Læring og vurdering i den digitale skolen er redigert av Øystein Gilj. Boken har 14 kapitler, der to er skrevet av forskere fra Sverige og Singapore.

Inkluderende undervisning

Vikebø forklarer at dette også betyr at læreren hele tiden må vurdere hvor mye frihet elevene skal få.

‒ Læreren bør i noen tilfeller bestemme hvilke maler elevene skal bruke i de ulike verktøyene.

Hun mener at å jobbe med sammensatte tekster, som for eksempel kombinerer tekst, bilder, lyd og video, kan være inkluderende.

‒ Det var helt tydelig at alle elevene fikk vist frem minst én ting de var gode på når de jobbet med ulike sjangre og presentasjonsmåter. Dette er målet med tilpasset opplæring. Når de skal skrive med penn og papir, er det for noen vanskelig å vise hva de kan, sier hun.

‒ Digitaliseringen av norsk skole er ikke mislykket

Funn og erfaringer fra prosjektet er samlet i boken Vurdering og læring i den digitale skolen. Den er gratis og tilgjengelig for alle.

Lærerne og forskerne har også laget fire kompetansepakker. Disse er for lærere og skoleledere, og er å finne på Utdanningsdirektoratets kompetanseportal.

– Mange politikere hevder at digitaliseringen av skolen har vært en mislykket strategi. Vi i prosjektet mener ikke det. For å vurdere elevenes kompetanse når de bruker digitale verktøy trenger lærerne en vurderingskompetanse for vår tid. En slik kompetanse må utvikles i tillegg til de vurderingsformer der elever uttrykker seg kun skriftlig, sier Gilje.

Referanser:

Øystein Gilje (red.): Læring og vurdering i den digitale skolen. Universitetsforlaget, 2025.

Utdanningsdirektoratets kompetanseportal

Om MuLVu

Innovasjonsprosjektet MuLVu startet med å studere undervisningspraksiser i Bærumsskolen. Resultatet ble en bok skrevet av både lærere og forskere, som en nasjonal ressurs for heving av kompetanse.
Forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og fra Universitetet i Sør-Øst-Norge tok del.
Prosjektet viser hvordan læring og vurdering skjer i klasserom der lærere og elever har bred erfaring med å arbeide med digitale enheter, i tillegg til læremidler og materielle ressurser
Hovedfunn: Bruken av digitale verktøy rokker ved skolens tradisjonelle sjangre, noe som krever en forståelse av læreres vurderingskompetanse i den digitale skolen.
For å lykkes med digitaliseringen er det nødvendig med systematisk kompetanseheving for lærere og en helhetlig nasjonal strategi for digitalisering i skolen.