Diskuterte Hormuzstredet med Iran: – De føler nok selv at de sitter på gode kort

Det viktige stredet mellom Iran og Oman har vært så å si stengt for kommersiell skipstrafikk siden 28. februar.

Iranerne blokkerer selve stredet og bestemmer hvilke skip som får seile ut og inn.

Amerikanerne blokkerer tilgangen til iranske havner utenfor stredet.

Blokadene har fått store følger for verdensøkonomien. Rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser i tillegg til 30 prosent av verdens kunstgjødselhandel passerer gjennom Hormuzstredet.

Det internasjonale pengefondet og FN advarer om alvorlige konsekvenser hvis blokadene fortsetter å vare.

Irans nasjonale sikkerhetsråd kunngjorde på mandag at det skal opprettes et nytt byrå for å styre Hormuzstredet.

Møtte den iranske utenriksministeren

I Teheran i forrige uke møtte statssekretær i det norske utenriksdepartementet Andreas Kravik den iranske utenriksministeren Abbas Araghchi og tre viseutenriksministre.

– I Norge har vi lang erfaring med havretten, så vi forsøker å forklare hva Iran kan gjøre og ikke gjøre, sier Andreas Kravik til NRK.

Møtet skulle egentlig ha funnet sted i forbindelse med besøkene til Pakistan og Oman, men ble utsatt.

– Vi har ingen alternativ meklerrolle, men vi forsøker å støtte Pakistan, sier Kravik.

Han mener det er naturlig at Norge som sjøfartsnasjon bidrar for å løse flokene rundt Hormuzstredet.

Både havrettsavdelingen og rettsavdelingen i Utenriksdepartementet er involvert i arbeidet.

De norske diplomatene har også tett kontakt med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, som ligger under FN, i tillegg til allierte i Europa.

Vil ta betaling

Iran har truet med at de vil kreve betaling for å la skip passere gjennom Hormuz.

Oman har svart at innfører Iran «betalt adgang», vil de vurdere å gjøre det samme.

– Vi har hatt de samme samtalene med Oman som vi har med Iran. Havretten setter klare grenser for hva nasjonene kan gjøre og ikke gjøre. Skal de innføre tiltak, må disse være i tråd med havrettskonvensjonen, sier Kravik.

Rene «passeringspenger» er ikke innenfor havretten, ifølge Kravik.

Hormuzstredet er definert som en internasjonal sjøvei, men fordi stredet er så smalt overlapper det territorialfarvannet til Iran og Oman.

Ifølge FNs havrettskonvensjon har internasjonal skipsfart rett til såkalt transittpassasje, som betyr at stater ikke kan stenge eller hindre fri ferdsel, verken for sivile eller militære fartøy.

– Men stater kan ta seg betalt for tjenester knyttet til passering, som sleping og losing, sier statssekretæren.

– Så vi snakker om og leter etter løsninger som gjør at Hormuzstredet kan åpne så raskt som mulig igjen for skipstrafikk, sier Kravik.

Fremstår med selvtillit

Den norske statssekretæren sier det iranske regimet fremstår med selvtillit.

– De føler nok selv at de sitter på gode kort. Jeg følte også at samtalen med utenriksminister Araghchi, som vi har møtt en rekke ganger, bar preg av det.

– De har klart å håndtere og slått ned på det de ser på som et oppgjør mot eget regime, sier Kravik og viser til de store demonstrasjonene på starten av året.

– Samtidig mener de at om ikke de har vunnet krigen mot USA, så har de i hvert fall ikke tapt.

– Så har de kontrollen over Hormuzstredet, som gjør at de kan påføre ikke bare naboer, men også hele verden store økonomiske konsekvenser.

Iranernes klare krav

Pakistan sender forslag og motforslag mellom Iran og USA, i håp om å få en slutt på krigen og åpnet Hormuzstredet.

Iran sendte på søndag sitt svar på det siste forslaget fra USA.

Andreas Kravik sier hans inntrykk er at det iranske regimet ønsker en løsning på krigen og konflikten.

– Men de er klare på at dette må være basert på egne premisser og prioriteringene som de har satt for seg selv, sier Kravik.

Dette er Irans hovedkrav:

• En permanent fred og en garanti for at kamphandlingene er over.
• Fortsatt rett til å anrike uran, men er åpne for inspeksjoner fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I tillegg kommer spørsmålet om hva som skal skje med 400 kilo med høyanriket uran.
• Lettelser i sanksjoner og tilgang på iranske penger som er frosset i internasjonale banker.
• Krigserstatning fra USA pluss at amerikanske styrker må trekke seg tilbake fra Irans nærliggende områder.

Regimet fremstår som samlet

I flere uker har det versert rykter om at det iranske regimet er splittet i ulike fraksjoner.

Fra de såkalte «hardlinerne» i Revolusjonsgarden, militæret og prestestyret som ønsker fortsatt krig til presidenten og utenriksministeren som ønsker en avtale.

– Når det gjelder en fredsavtale og spørsmålet om Hormuzstredet, virker de både samsnakket og omforent, sier Kravik.

President Donald Trump mener kravene til Iran er uforenelig med kravene fra USA.

Trump skrev i natt på Truth Social at han hadde utsatt angrepene som skulle skje i dag, tirsdag, fordi Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater hadde bedt ham vente.

Hør Urix-podkasten: