Disse mennene styrer nå Iran

Når Iran og USA setter seg ved forhandlingsbordet i Islamabad på lørdag, er det med et annerledes Iran enn det som fantes før krigen.

For den iranske staten styres nå i praksis av Revolusjonsgarden.

Her er det du trenger å vite om hvem som styrer Iran, og hva som står på spill når forhandlingene starter:

Hvem styrer Iran?

Da USA og Israel angrep Iran 28. februar, ble store deler av landets toppledelse drept, inkludert øverste leder Ali Khamenei.

USA og Israels attentat på iranske ledere har paradoksalt nok styrket hardlinerne i landet.

En av de mektigste personene i Iran i dag er generalmajor Ahmad Vahidi.

Han ble utnevnt som Gardens øverste sjef 1. mars etter at forgjengeren ble drept.

Vahidi har vært etterlyst av Interpol siden 2007 for påstått medvirkning i AMIA-bombingen i Buenos Aires i 1994, og er sanksjonert av både USA og EU.

Vahidi har også blitt beskrevet som en «dyktig byråkrat» og «en ideell krigstidssjef» av Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute.

Mohammad Bagher Ghalibaf er parlamentspresident og har vokst frem som den mest synlige aktøren i det nye maktlandskapet.

Mens Irans nye øverste leder,Mojtaba Khamenei, har vært usynlig, har Ghalibaf postet på X og gitt intervjuer til iransk TV.

– Irans sterkeste mann er nå sannsynligvis Ghalibaf, ifølge Arash Azizi, foreleser ved Yale universitetet.

Mohammad Bagher Zolghadr er en tidligere nestkommanderende i Revolusjonsgarden.

Han ble innsatt som sekretær i Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet 25. mars, meldte Al Jazeera. Han erstattet Ali Larijani, som ble drept i angrepene.

Felles for alle tre er at de er veteraner fra Revolusjonsgarden, fra den innerste sirkelen.

Masoud Pezeshkian, Irans president, er i stor grad tilsidesatt. Da han i mars beklaget til golflandene for iranske angrep på nabolandene, var høytstående Garden-medlemmer rasende, og Pezeshkian modererte seg senere.

Abbas Araghchi er Irans utenriksminister og er den mest erfarne gjenlevende diplomaten. Det er han som skal lede den iranske delegasjonen i forhandlingene. Men hans reelle makt er begrenset, da diplomatiet opererer i en ramme satt av militæret.

Hvorfor garden har fått mer makt

Revolusjonsgarden har de siste årene fått mer makt, men krigen har akselerert utviklingen dramatisk.

Under Ali Khamenei hadde den øverste lederen personlig kontroll over Revolusjonsgarden.

Ifølge Foreign Affairs var Ali Khamenei den siste bremsen på gardens makt. Den bremsen er nå borte.

Revolusjonsgarden er også langt mer enn bare en militær organisasjon.

De kontrollerer Irans missilstyrker og båndene til allierte militsgrupper som Hizbollah, men har også enorm økonomisk innflytelse med virksomhet innen bygg, energi, telekom og finans.

Nå har krigen også gitt Garden et nytt verktøy: Hormuzstredet.

Etter at Iran stengte stredet, har de gradvis åpnet en kontrollert korridor mellom øyene Larak og Qeshm. Skip som vil passere må registrere seg, oppgi last og eierskap, og enkelte skip skal ha betalt opptil 2 millioner dollar per transitt.

En skjør våpenhvile

Bare 88 minutter før fristen til Donald Trump gikk ut, ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile meglet frem av Pakistan.

Forhandlingene starter lørdag 10. april i Islamabad. Visepresident JD Vance leder den amerikanske delegasjonen.

Iran skal ha foretrukket å forhandle med Vance, som de oppfatter som mer åpen for å avslutte konflikten, ifølge Al Jazeera.

Men våpenhvilen har allerede begynt å sprekke.

Bare timer etter at den trådte i kraft 8. april, gjennomførte Israel sitt største koordinerte angrep i Libanon siden krigens start.

50 kampfly angrep over 100 mål i Beirut, Sør-Libanon og Bekaadalen. Minst 254 mennesker ble drept og 1.165 såret, ifølge libanesisk sivilforsvar.

Israel bomber nå hovedstaden uten å gi varsel til befolkningen.

Netanyahu sa at våpenhvilen ikke inkluderer Libanon. Trump sa det samme, til tross for at Pakistans statsminister insisterte på det motsatte.

Iran har nå anklaget USA for å bryte tre punkter i rammeverket.

I Gulfen rapporterte flere stater om flere iranske angrep selv etter våpenhvilen. Og Hizbollah avfyrte natt til 9. april en rakettsalve mot en israelsk bosetting.

Det som skiller partene

Når delegasjonene møtes i Islamabad lørdag, står også USA og Iran langt unna hverandre.

Iran krever aksept for sin rett til å anrike uran. Trump sa på en pressekonferanse 8. april at det vil ikke bli noen anriking av uran.

Iran insisterer på at våpenhvilen dekker Libanon. USA og Israel sier den ikke gjør det.
Spørsmålet er om to uker er nok til å bygge bro over et gap som over 40 dager med krig bare har gjort dypere.