Disse trekkene har lykkelige mennesker til felles

1 month ago 20

Psykolog Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i 23 år.
Lyst livssyn er arvelig, men hverdagen påvirker oss også.
Lykkenivået i Norge har falt siden 2017, spesielt blant unge.
Sosiale medier kan bidra til økt bekymring og negative følelser.
Små gleder og meningsfullt virke er viktige for å føle lykke.

– Noen har lettere for å legge på seg, noen bygger raskere muskler, noen er mer utadvendte, og noen er mer pliktoppfyllende - og noen har også en tendens til å se lysere på livet.

Det sier psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes til VG. Hun har forsket på lykke i 23 år.

– Når vi ser på den stabile tendensen til å se lyst på livet, så fant vi at den var betydelig arvelig - 80 prosent arvelig. Da snakker vi om den stabile grunnstemningen, sier Bang Nes.

Hun understreker at dette ikke betyr at vi er genetisk determinerte.

– Vi påvirkes hele tiden av det som skjer rundt oss. Om det er snøvær, eller vi akkurat har mistet toget eller trikken, eller det er tomt på kontoen. Vi påvirkes av det livet vi har her og nå, forklarer hun.

Birgit Skarstein (37) er en av dem som har en lykkelig grunnstemning, for selv da hun som 20-åring ble lam i begge bena, tenkte hun at det kunne vært verre og at «dette får jeg ikke gjort noe med, så hvordan kan jeg gjøre det beste ut av situasjonen?».

Hun har en grunnleggende tro på at ting ordner seg til slutt.

Noen vil forbinde lykkebegrepet med en euforisk, intens øyeblikkslykke som når man vinner i Lotto eller treffer drømmerprinsen, eksemplifiserer hun. Men det kan også handle om å se en vakker solnedgang eller spise en god lunsj med en venninne.

Skarstein jakter heller ikke den berusende lykken - til tross for at hun har jaktet og oppnådd OL-gull. Men hvis ikke hun kan se gleden i jobbe for et mål, så er ikke målet verdt det. Det er de små hverdagsgledene som gjør at hun anser seg selv som lykkelig.

– Vil du anse deg som lykkelig?

– Fra min standard og min målestokk, så mener jeg at jeg er det.

Anser du deg som lykkelig?

aJa, jeg er heldig!!bJa, men det krever at jeg jobber for det.cNei, men jeg øver meg på å bli det :)dFake it till you make it..?

Jakter ikke den euforiske lykkefølelsen

Lykkeforskeren tror mange forbinder det å være lykkelig med intense positive følelser, men slik er det nødvendigvis ikke. Å oppleve i et litt videre begrep - ikke bare midlertidig glede eller nytelse, men det å være engasjert, bli begeistret eller føle på mestring, vil føre til menneskelig blomstring eller meningslykke.

– Hva er din standard, da? Hva gjør deg lykkelig?

– Å ha det bra - mer enn en kontinuerlig eufori, liksom. Jeg definerer det som å ha det ganske fint jevnt over, sier Skarstein.

Hvis man forbinder lykke med en vedvarende, dyp glede som at man har det godt i livet og er på riktig plass, man har menneskene man er glad i og trives i livet og på jobben, vil man i større grad oppnå en følelse av lykke, ifølge lykkeforskeren.

Lykkelige mennesker har ofte gode relasjoner og ofte heller ikke så høye forventninger. De er flinke til å sette pris på små ting.

– Det vil være litt avhengig av hvordan man definerer lykke. Men det er mange som er opptatt av å maksimere den berusende lykken, og den er jo ikke så lett å fange og holde fast ved. Hvis det er den man søker og har et maksimeringsbehov, så er man ofte litt mindre tilfreds, faktisk, sier Bang Nes.

– Hvor bevisst er du på å legge merke til det som er bra i hverdagen?

– Veldig. Men jeg tror kanskje at jeg har tenkt mye på det, og nå skjer det litt av seg selv, sier hun og legger til:

– Jeg tror absolutt at man kan lære seg å bli oppmerksom. For det handler også mye om å se det, og for det andre å ta seg tid til å anerkjenne og verdsette det.

– Hvordan verdsetter du små ting i hverdagen?

– Jeg ser farger og prøver å legge merke til hyggelige, fine ting i hverdagen - stoppe opp og se på blomstene eller høre på fuglekvitteret, eller legge merke til hvor frisk lufta er, eller at nå var det deilig og varmt, eller nå var det veldig frisk, sprø luft, eller legge merke til at nå fikk jeg tid til å være sammen med noen jeg er glad i.

Les også: Birgit Skarstein har blitt mamma: – Jeg elsker det

– Det er lettere å se lyst på livet for noen enn for andre. Noen er skeptiske eller bekymret av natur, eller har en tendens til nedstemthet. Og så er det ofte sånn at de som har en positiv grunnstemning, de er oftere litt utadvendte og mindre deprimerte. De har ofte høyere energinivå, sier lykkeforskeren.

– Så det henger sammen med personlighetstrekk som ekstrovasjon og hva vi kaller nevrotisisme, eller emosjonell stabilitet, sier hun og poengterer at genene spiller inn på disse personlighetstrekkene.

– Når noe vanskelig skjer, er din første tanke: «Hvorfor meg?» eller «Hva kan jeg gjøre nå?»

– «Hva kan jeg gjøre nå?»

Etter at Skarstein som 20-åring ble lam i begge bena, tror hun at hun ble mer takknemlig for å leve, og hadde en imponerende evne til å tenke at det kunne alltids vært verre.

– Men så har jeg alltid vært ganske glad og takknemlig, og vært sånn at jeg ser mye fint i det som er rundt oss, men jeg tror jeg fikk et perspektiv på at det ikke er gitt.

Her kan du lese mer om ulykken som gjorde henne lam som 20-åring.

– Også fordi jeg har ligget så mye på sykehus og møtt så mange skjebner, folk som er utsatt for alt mulig rart, at det er faktisk ikke gitt at vi er her engang. Og så er vi det, da. Tenk det! Så fantastisk at vi får lov til å leve dette livet, sier hun og fortsetter:

– Det er utgangspunktet, da. Så er det jo lettere å se det fine som kommer av det. Det trenger ikke være ekstraordinært.

Det finnes flere fellestrekk for de som anser seg som lykkelige og som blir oppfattet som lykkelige.

Det er ikke bare de som har en stabil grunnfølelse og det å sette pris på hverdagslige ting, men det kan også komme av å ha gode relasjoner, være til stede og roe ned, gi eller bidra for andre, lære noe nytt eller å være i fysisk aktivitet.

Lykkelige mennesker har et meningsfullt virke, altså at de gjør noe de finner meningsfullt og viktig. Det er typisk at de bidrar til fellesskapet, samtidig som de har et genetisk grunnlag for å «smile til verden».

– Hvordan snakker du til deg selv når du ikke får til ting?

– Jeg prøver å tenke: «Hva var grunnen til at jeg ikke lyktes her, da? Er det noe jeg kunne ha gjort annerledes?» Av og til er det jo det, og da er det greit å lære. Så kan jeg tenke: «OK, da har jeg lært det, da vet jeg det til neste gang», sier Skarstein.

Typiske fellestrekk hos lykkelige mennesker

Positiv grunnstemning

Gode og nære relasjoner

Opplever mening

Engasjement og mestring

Evne til å være til stede

Takknemlighet

Realistiske forventninger

Aktivitet og bevegelse

Minimale kjønnsforskjeller

På spørsmål om det er forskjell på kvinner og menn, svarer lykkeforskeren at det kommer an på hva vi måler. Kvinner har mer bekymring og negative følelser, og noen ganger større positive følelser.

– I Norge så ser vi at kvinner også opplever å ha sterkere relasjone og bidrar mer for andre. Der ser vi det sosiale, vi kan kalle det «social well-being», så ser det ut som kvinner skårer høyere, sier Bang Nes.

Samlet sett er det derfor små kjønnsforskjeller, hvis man spør hvor fornøyd folk er med livet sitt. Det gjelder i Norge og tilsvarende land.

– Hva med alder?

– Alder er kjempestore forskjeller. Det er et voldsomt tema internasjonalt akkurat nå. Tidligere har noen snakket om og gjort en hel karriere på «U-kurven».

U-kurven for lykke er en teori som viser at livskvaliteten er høy i ungdommen, synker til et lavpunkt i 40-årene (midt-livskrise), for så å stige markant igjen og nå en ny topp rundt 70-årsalderen, men forskerne er ikke enstemmig på om dette er gjeldende i dag.

Bang Nes forteller at noe har skjedd med lykkenivået i Norge de siste årene. Frem til 2017 ble Norge listet som verdens lykkeligste land, eller mest «tilfredse nasjon». Da så vi ingen stor forskjell på aldersgrupper, men i ettertid har det skjedd noe.

– Særlig de yngste har falt av, sier hun.

De andre nordiske landene skårer nå alle høyere enn Norge på livstilfredshet.

– Det kan forklares med nedgang blant de under 40, og at det er koblet mye negative fremtidsforventninger. Man er mer bekymret for økonomien, for sosiale relasjoner, for utdanning, for at man ikke skal ha en jobb, altså for arbeidsmarkedet, klima og så videre, forklarer Bang Nes.

Hun tror også sosiale medier kan spille en rolle.

– Det er mye som tyder på at det kan være relatert til en del sosial mediebruk og den verden vi nå lever i som har blitt veldig forandret det siste tiåret.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)