DNB Carnegie venter motvind for kronen

Den norske valutaen har styrket seg gjennom krigen i Midtøsten og den påfølgende høye oljeprisen, men nå ser DNB Carnegies eksperter flere årsaker til at trenden vil snu, ifølge en fersk prognoserapport.

Sjeføkonom Kjersti Haugland omtaler situasjonen som et «kjøpspress» på valutaen i år.

– At oljeprisen har steget er en betydelig del av det, samt oljeselskapenes behov for å kjøpe kroner for å betale skatt til den norske staten. Og så er det mange som har hevet seg på trenden og satset på at kronekursen skal gå ytterligere, slik som algoritmehandel og så videre, sier hun.

Les også

Advarer om to faresignaler i utbyttefavorittene

– Men hvis det går som vi håper og tror, at konflikten i Midtøsten kommer til en løsning slik at olje og gass og tilknyttede produkter går fritt gjennom Hormuzstredet igjen, så vil energiprisene falle tilbake og da vil kjøpspresset avta i andre halvår. Da tror vi det kan komme en rekyl tilbake til en svakere krone, tilføyer Haugland.

– Sparer stadig mer

En dollar koster i dag rundt 9,25 kroner, mens en euro koster omtrent 10,8 kroner. Om ett år venter DNB Carnegie henholdsvis 9,66 kroner og 11,30 kroner, ifølge de ferske prognosene.

Haugland trekker også frem at DNB Carnegie venter mye sparing i norske husholdninger fremover, samt at meglerhuset venter at det nærmer seg et rentekutt for Norges Bank igjen om ett år.

– Nordmenn sparer stadig mer og mye av det går til utlandet i sparing i internasjonale aksjemarkeder. Det vil bidra til et mer strukturelt press mot en svakere krone enn i dag, sier hun.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kutt igjen neste år

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. DNB Carnegie venter da uendret rente på fire prosent, men ligger inne med en prognose på to økninger i år - den første i juni og den andre i september.

– Med forventninger om tydeligere bedring i kjerneinflasjonenMåler prisveksten sett bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten. i andre halvår 2027, ser vi for oss at Norges Bank kutter renten i september og desember 2027, før styringsrenten holdes på fire prosent resten av prognoseperioden, skriver seniorøkonomene Oddmund Berg og Kyrre Aamdal i rapporten.

Les også

Utenlandske banker har minst tro på rentehopp

– En fortsatt sterk krone kan bidra til raskere retur mot inflasjonsmålet. Samtidig ventes finanspolitikken å forbli noe ekspansiv, støttet av vekst i Statens pensjonsfond utland og politisk press for høyere offentlige utgifter. Sammen med Norges Banks mål om høy sysselsetting vil dette trolig begrense rommet for rentekutt, fortsetter de.

– Fortsatt sterke

En høyere styringsrente og en sterkere krone enn tidligere lagt til grunn gjør at DNB Carnegie nedjusterer anslaget for fastlands-BNP noe de kommende årene. Det anslås nå vekst i fastlands-BNP på 1,5 prosent i 2026 og 1,4 prosent i både 2027 og 2028.

Kjerneinflasjonen venter DNB Carnegie at holder seg litt over tre prosent gjennom det meste av året før en tydeligere nedgang neste år. Det anslås en kjerneinflasjon på 3,1 prosent i år, 2,8 prosent neste år og 2,5 prosent i 2028. Lønnsveksten ventes til rundt 4,6 prosent i år.

Bruktboligprisene ventes å stige med tre prosent i år og fire prosent i 2027, før veksten tar seg opp til seks prosent i 2028.

– Fundamentene for boligmarkedet vurderes fortsatt som sterke, med stabil sysselsetting, relativt høy lønnsvekst og lav boligbygging. Likevel vil høy tilbudsside og forventede renteøkninger trolig gi svakere prisvekst i år, utdyper DNB Carnegie-økonomene.

Les også

Én av fire sagt opp: – Føltes som å falle ned fra månen

– Vi har et annet syn

I USA venter DNB Carnegie at Federal Reserve vil holde renten uendret i intervallet 3,50–3,75 prosent i år. Meglerhuset viser til oppadgående inflasjonspress fra energimarkedene.

– Selv om den økonomiske aktiviteten trolig vil avta noe. Det virker som de fleste FOMCRentekomite.-medlemmene mener at en noe restriktiv pengepolitikk fortsatt er nødvendig for å få inflasjonen videre ned, og vi forventer ikke at den nye sentralbanksjefen, Kevin Warsh, vil lykkes med å endre flertallets syn i komiteen på dette punktet, skriver seniorøkonom Knut Magnussen.

Han tror Warsh «trolig vil argumentere for lavere renter basert på en sterk produktivitetsutvikling, som kan bli ytterligere styrket av AI-relaterte investeringer».

– Vi har imidlertid et annet syn. Etter vår vurdering bidrar den sterke investeringssyklusen også til å øke samlet etterspørsel, og dermed til et visst oppadgående press på inflasjonen. Videre kan sterkere produktivitetsvekst føre til at Fed oppjusterer anslaget for den nøytrale renten. Til slutt vil vedvarende høy inflasjon, etter vårt syn, gjøre det vanskelig for Fed å starte rentekutt de kommende årene, skriver Magnussen.

I eurosonen venter DNB Carnegie to rentehopp til 2,5 prosent i år, i juni og september.

– For å hindre at energiprissjokket sprer seg til bredere pris- og lønnsvekst. Dersom energisjokket viser seg å bli større eller mer vedvarende, kan pengepolitikken bli strammere enn dette. Samtidig kan ECB nøye seg med én renteøkning eller holde renten uendret dersom veksten avtar mer enn ventet eller sjokket blir kortvarig, forklarer seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn.