DNB Markets venter tre rentekutt og svakere krone

Men meglerhuset ser en klar risiko for færre kutt i Norge, og tror USA må heve renten allerede neste vinter.

RENTEN SNUR trolig opp igjen allerede neste år i USA, mens den norske renten blir liggende på 3,75 de neste tre årene, hvis makroteamet i DNB Markets får rett. Her er teamets seniorøkonom Kyrre Aamdal, sjeføkonom Kjersti Haugland og makroøkonom Kelly Chen fra en tidligere anledning. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I sin ferske halvårsrapport holder DNB Markets fortsatt en knapp på at renten i Norge kuttes tre ganger i år til 3,75 prosent, selv om det er en klar risiko for at det bare blir to.

På årets første rentemøte holdt Norges Bank renten uendret på 4,5 prosent og varslet rentekutt i mars. Før jul lå det an til 3–4 rentekutt i løpet av 2025 i Norges Banks prognose.

DNB Markets regner samtidig med at eurosoneneurosonenlandene som bruker euro vil levere ytterligere tre kutt til fram til sommeren, mens svenskene, som allerede har kuttet renten flere ganger, trolig nøyer seg med ett.

– Det vil gi rom for at Norges Bank gjennomfører sine planlagte tre rentekutt i år. Deretter tror vi handlingsrommet snevres inn, slik at den norske styringsrenten blir liggende på 3,75 prosent de neste tre årene, skriver DNB-økonomene.

De tror også inflasjonen vil legge seg over målet på to prosent, noe som egentlig taler for renteoppgang. Men i de kommende årene er tanken at Norges Bank heller vil prioritere stabil økonomisk vekst og sysselsetting, fremfor å nå inflasjonsmålet helt nøyaktig.

Solid lønnsvekst

DNB Markets regner med at både den norske og den svenske kronen vil fortsette å svekke seg på bred basis.

– På 12 måneders sikt venter vi at euroen noteres til 12 kroner, som er godt i tråd med det vi mener kan være den nye normalen, skriver økonomene.

De påpeker at mens økende renteforskjeller etter at andre land har kuttet, har skjermet kronen litt mot geopolitiskegeopolitiskeGeopolitiske bekymringer handler om hvordan politiske hendelser og forhold mellom land påvirker økonomien og markedene bekymringer. Fremover vil den usikre stemningen i internasjonale markeder sannsynligvis fortsatt være en negativ faktor for kronen, ifølge DNB Markets.

– Med fortsatt lav arbeidsledighet og høy lønnsomhet i frontfaget, blant annet som følge av en vedvarende historisk svak krone, ser det ut til å bli nok et år med solid vekst i reallønningenereallønningeneReallønninger er lønnen justert for inflasjon, som viser hvor mye varer og tjenester man faktisk kan kjøpe for lønnen., heter det i rapporten.

DNB Markets’ prognose for 2025 lyder på 2,7 prosent inflasjon og lønnsvekst på 4,4 prosent.

– Det vil, sammen med lavere renteutgifter, bidra til videre oppgang i kjøpekraften som legger grunnlaget for bedret forbruksvekst og økt boligbygging.

I sum tror DNB Markets veksten i fastlandsøkonomienfastlandsøkonomienFastlandsøkonomien refererer til den delen av norsk økonomi som ikke inkluderer olje- og gassvirksomhet. tar seg videre opp i år til 1,5 prosent, og at den etablerer seg litt i overkant av dette de påfølgende tre årene.

– Dette mener vi er nær normalvekst for norsk økonomi.

Må ta regningen for Trump

DNB Markets tror amerikanske forbrukere vil måtte ta en stor del av regningen for Trumps handelspolitikk. Det kan skje i form av en ny, midlertidig oppgang i inflasjonen til rundt 3,5 prosent i 2026.

– For eurosonen, Storbritannia, Norge og Sverige anslår vi en langt mindre dramatisk utvikling, men likevel en viss oppadgående trend. I slutten av vår prognoseperiode anslår vi at inflasjonen rund baut har etablert seg på et nivå som er nærmere tre enn to prosent.

DNB tror at Den amerikanske sentralbanken (Fed) lar renten ligge i ro fram til desember 2025.

– Vi anslår ny oppgang i den amerikanske styringsrenten neste vinter, som følge av inflasjonsoppgang i kombinasjon med fortsatt lav arbeidsledighet.

På tampen av 2026 tror DNB at både EU og Sverige setter renten «noe høyere igjen», som svar på at inflasjonen etablerer seg nærmere tre enn to prosent.

– Vi holder en knapp på at Norges Bank, som startet kuttprosessen både sent og forsiktig, vil anse det som tilstrekkelig å la styringsrenten ligge på et antatt restriktivt nivå.