Doblet olje­inntektene: – Den ekte vinneren av Iran-krigen er Russland

USA setter tilsynelatende hardt mot hardt. USAs president Donald Trump har svart på Irans blokade av Hormuzstredet med sin egen blokade.

Kan det presse Iran til å gå med på en avtale? Anonyme kilder som Reuters har snakket med, er forsiktig optimistiske til nye fredsforhandlinger.

I mellomtiden brer krigens ringvirkninger om seg. Særlig de negative, som konsekvensene av høyere energipriser, får mye oppmerksomhet.

Men ikke alle taper.

– Den ekte vinneren av konflikten er Russland, sier Indra de Soysa, professor i internasjonal politikk, ved NTNU til NRK.

Fjernet Russland-restriksjoner

Fra februar til mars doblet Russland, som er kraftig rammet av vestlige sanksjoner etter Ukraina-krigen, inntektene sine fra oljeeksporten.

Det viser en fersk analyse fra analyseselskapet Crea og tall fra Det internasjonale energibyrået IEA.

Det er blant annet på grunn av høyere oljepris. Den faktiske mengden med olje som ble solgt, økte med 30 prosent – rundt en kvart million fat per dag, ifølge IEA. Det skriver nyhetsbyrået AFP.

Kjøperne inkluderer Kina og India. Vanligvis er dette land som er storimportører av oljen og gassen, inkludert fra Iran, som fraktes via Hormuzstredet, ifølge BBC.

Samtidig har USA lempet på enkelte restriksjoner på russiske olje, som straffetollen mot India.

Indra de Soysa mener at USA ikke nødvendigvis hadde noe valg. Og det endrer seg ikke nå, når de har innført sin egen blokade.

– Land vil bare blåse i USA når de blokkerer transporten, samtidig som de prøver å si at man ikke skal kjøpe russisk olje. Det er noe India allerede har uttrykt, sier de Soysa.

Men Russland tjener ikke bare på oljeeksporten, mener han. De tjener også penger på å selge våpen til Iran og på at verdens blikk er rettet mot Midtøsten fremfor Ukraina.

Russland er heller ikke det eneste landet som kan vinne på Iran-krigen.

Lot flere skip passere

Kina er den største kjøperen av iransk olje. Likevel har landet klart seg bra – tross den nesten totale stansen i trafikken gjennom Hormuz.

Det er ikke tilfeldig.

Landet var nemlig godt forberedt, mener analytikerne Elina Ribakova og Alicia García-Herrero fra henholdsvis Peterson-instituttet for internasjonal økonomi og Bruegel.

I årets to første måneder trappet Kina opp oljeimporten, skriver de i en analyse. De tror dette kan ha vært i påvente av USAs og Israels angrep på Iran.

De mener at kinesiske oljelagre nå utgjør rundt fire måneders import:

– Kina fylte lagrene mens russisk olje fortsatt var billig og før prisøkningen.

Samtidig er kinesiske tankskip blant de få skipene som har passert Hormuzstredet gjennom den halvannen måned lange Iran-krigen.

De lar seg tilsynelatende heller ikke skremme av den kunngjorte amerikanske blokaden. Tirsdag morgen, kort tid etter at blokaden ble innført, passerte nok et kinesisk tankskip, Rich Starry, sundet.

USAs president Donald Trump hadde opprinnelig sagt at USA skulle stanse all skipstrafikk. Mens USAs militære var raskt ute med å understreke på sine nettsider at det kun gjaldt skip på vei til og fra iranske havner og kystområder.

Rich Starry hadde seilt fra Emiratene. Flere andre skip, enkelte med koblinger til Iran, seilte også gjennom sundet på søndag, ifølge Reuters og BBC.

At Kina tar sjansen på å passere er ikke nødvendigvis en stor overraskelse, mener Jo Jakobsen, professor med fokus på blant annet geopolitikk ved NTNU.

Han tviler på at USA har lyst til å havne i konflikt med Kina.

– USA foretrekker generelt å bruke makten sin mot mindre stater, sier han til NRK.

Samtidig tror ikke Jakobsen at Kina er opptatt av å stå opp mot USA:

– Det er grenser for hvor mye det kinesiske lederskapet kan føye seg overfor USA uten å tape ansikt internasjonalt og – ikke minst – på hjemmebane.

Koster økonomisk og politisk

Kinesiske myndigheter har vært klart kritiske til USAs blokade av Hormuz.

– Dette er farlig og uansvarlig, sa talsperson for kinesisk UD, Guo Jiakun, til pressen på tirsdag.

På kort sikt er det lite annet Kina kan gjøre enn å protestere, mener Jakobsen. I Midtøsten er de ikke sterke nok militært.

Men i nærområdene, som i Sør-Kinahavet og rundt Taiwan, der spenningene allerede er høye, er situasjonen en annen.

– Det siste året, og spesielt de siste ukene, har USA fullstendig tilsidesatt internasjonal rett og spilleregler, sier Jakobsen.

– Kina kan gjøre noe lignende i sine nærområder. De har en gigantisk flåte, føyer han til, og understreker at dette er spekulasjoner.

Samtidig sliter amerikanske partnere og allierte i regionen med konsekvensene av økte energipriser. Det inkluderer blant annet Filippinene, Japan og Sør-Korea, ifølge en oversikt fra klimanyhetsnettstedet Carbon Brief.

Iran-krigen tærer også ytterligere på USAs forhold til europeiske allierte. Donald Trump har flere ganger kritisert Nato over manglende hjelp med Iran.

– Mest sannsynlig får vi enda en tilspissing av Nato/USA-konflikten, sier Jakobsen.

– Så dette er enda en alvorlig sak for europeiske land, ikke bare på grunn av de økonomiske konsekvensene, men på grunn av forholdet mellom Europa og USA.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: