Dyr strøm kan ramme industri: – Noen vil nok slite

Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen etterlyser mer kraft, og advarer mot at norsk industri kan bli fortrengt av mer betalingsvillige aktører.

Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Økende strømforbruk og høye strømpriser kan skape utfordringer for norske industriaktører.

Det advarte Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen på selskapets årlige fornybarkonferanse.

– Hvis du går fra kanskje 15–17 terawattimer (TWh) som vi har i overskudd nå og ned mot null, og du ser hvilke priser vi har nå, så er det åpenbart at det er en viss fare for det, sier Skorpen til E24.

– Noen vil klare seg veldig bra, men noen vil nok slite, sier han.

Han påpeker at teknologiselskaper og datasentre ofte har større betalingsvilje for strøm enn tradisjonell, norsk industri.

Energiminister Terje Aasland skulle holde et innlegg på konferansen, men meldte avbud på grunn av en krise i regjeringen. Torsdag gikk Senterpartiet ut av regjering etter krangel om EU-regler på energifeltet.

Den europeiske energikrisen har ført til dyrere strøm også i Norge. Sp er blant partiene som ønsker mindre marked og mer statlig styring, mens Ap holder fast på dagens markedssystem i tråd med rådene fra Strømprisutvalget.

Peker på økt kraftutbygging

Norske strømpriser avtok i 2024 fra toppene i 2022 og 2023, men er fortsatt på høyere nivåer enn det som tradisjonelt har vært vanlig.

– Hva er løsningen for å sikre at norsk industri blir i Norge?

– Det er bare én løsning på det, og det er å bygge mer fornybar energi, sier Skorpen.

– Men det skjer jo ikke?

– Nei, det gjør jo ikke det. Og der har du dilemmaet.

Det gis færre tillatelser til kraftutbygging nå enn i forrige tiår. Men regjeringen har lovet 23 milliarder i støtte til et havvindanlegg som kan stå klart i 2032.

Frykter strømstøtte blir sovepute

Skorpen frykter at staten skal fungere som en sovepute, ved at strømstøtten demper effekten av strømprisene på husholdningene.

– Vi står ikke overfor den reelle kostnaden som strømmen har. Men på ett eller annet tidspunkt må vi reagere og komme i gang med å bygge ut mer vind, på land først fordi det er billigere, mens havvind er mer krevende, sier han.

– Alternativet som blir dratt frem politisk er å heller gå ut av hele EU-samarbeidet?

– Det er jo helt meningsløst. Dette er noe vi tjener på både økonomisk og sikkerhetsmessig, sier Skorpen.

– Vi blir mye mindre sårbare i et system med kabler, enn om vi bare isolerer oss som en øy. Da må vi ha mye mer overkapasitet, åpenbart, sier Skorpen.

– Våpenkappløp om AI

I en presentasjon fremhever Skorpen at Kina gjør det sterkt innen en rekke teknologier. Blant disse er solkraft, vindkraft, elbiler, batterier og etter hvert også kunstig intelligens (AI).

– Våpenkappløpet om AI er helt klart i gang, sier Skorpen.

Utstyret som brukes krever mye energi, påpeker han. Skorpen viser bilder av Nvidia-kabinetter som veier 1,5 tonn og har tre kilometer kobberkabler, og som krever 120 kilowatt effekt, som tilsvarer 120 panelovner.

– Energi er en flaskehals for AI-utviklingen, sier Skorpen.

Han peker på at Google, Amazon og Microsoft alle satser på kjernekraft for å sikre seg nok kraft til å drive sine anlegg, inkludert små, modulære anlegg og gjenåpning av Three Mile Island-anlegget i USA.

Datasentre kan betale mer

Høye strømpriser kan føre til at norsk industri fortrenges av dataindustri, mener Skorpen.

Han tror norske smelteverk vil kunne tolerere priser på rundt 40 øre kilowattimen, men på 50 øre per kilowattime tror Skorpen at mange vil streve.

Teknologikjemper som Google, Meta og Microsoft har langt høyere marginer enn industriselskaper og Hydro og Elkem, og langt høyere betalingsvilje for strøm, mener han.

– De kan bidra til å dytte disse aktørene ut av markedet.

Google bygger for tiden et datasenter i Skien som skal bruke rundt 2,5 terawattimer (TWh) strøm i året. Også TikTok og Green Mountain skal ta i bruk store mengder strøm i Norge. Det samme skal oljeindustrien.

Tillatelser, baby, tillatelser

Statnetts analyser tyder på at Norges betydelige kraftoverskudd kan falle mot null frem mot 2030, fordi det brukes mer kraft til datasentre, elektrifisering av sokkelen og klimatiltak.

Skorpen mener det må bygges ut mer kraft for å sikre at industriutviklingen ikke stanser opp.

– Kanskje Jonas Gahr Støres slagord burde vært «tillatelser, baby, tillatelser», sier Skorpen, med et nikk til Donald Trumps slagord «drill, baby, drill», sier Skorpen fra konferansescenen.

76 selskaper presenterer

– Fornybarinvesteringer økte kraftig i 2024 til rekordnivåer, men mer trengs for å møte etterspørselen og nå klimamål, sier Pareto-sjef Christian Jomaas i innledningen til Paretos fornybarkonferanse.

Bare to noterte selskaper og totalt seks selskaper hadde presentasjoner på Paretos kraftkonferanse i 1999.

– I år har vi 76 selskaper som presenterer, og av disse er 36 noterte, sier Jomaas.