Egen innhegning for barn med utfordringer: – Dette er stigmatiserende

– Dette ser ikke ut som en akseptabel løsning. Det er uten noen form for skjerming for barna det gjelder, og vi mener dette er stigmatiserende, sier Ruth Gravdal, sentralstyreleder i Autismeforeningen i Norge.

I mangel på plasser for tilrettelagt opplæring, har flere barneskoler i Fredrikstad sett seg nødt til å sette opp mindre innhegninger hvor utagerende barn med utfordringer kan utfolde seg.

Det forteller Ingrid Blindheim, konstituert kommunalsjef for forsterket opplæring i Fredrikstad kommune.

Løsningen får Gravdal til å reagere.

– Jeg tror vi må være utrolig varsomme med hva vi legitimerer når det gjelder fysiske inngjerdinger som dette.

– Vi vil ellers understreke at dette handler ikke bare om areal og oversikt. Det handler om hva vi som samfunn signaliserer, sier Gravdal.

– Stor økning

Fredrikstad kommune mottok 64 søknader for plass i avdelinger med tilrettelagt opplæring i barneskolen for skoleåret 2024/2025. Det var kun 24 ledige plasser.

– Det er snakk om barn som ikke klarer å regulere seg selv og trenger sikkerhetstiltak. Det har vært en stor økning av barn som har dette behovet, sier Ingrid Blindheim.

Hun begrunner innhegningen med at de ønsker å gi barna muligheten til å leke fritt, uten at en ansatt holder barnet i hånden.

– Barna har alt de har krav på av assistenter og spesialpedagoger. Men vi ønsker å gi barna muligheten til fri lek. Det er viktig for utviklingen.

Skal øke antall plasser

Fredrikstad kommune er ikke alene om det økende behovet for kompetanse.

Andelen små barn som får diagnosen autisme i Norge har økt kraftig de siste årene, ifølge FHI. Barn av innvandrere er overrepresentert i statistikken.

– Flere kommuner opplever økende behov for spesialpedagogiske tilbud. Dette krever ofte en vanskelig balanse mellom å oppfylle rettigheter for enkeltelever, og samtidig sørge for at alle elever blir ivaretatt, skriver kommunikasjonsrådgiver i KS, Turid Edvardsen, til NRK.

Blindheim har forståelse for at løsningen kan oppleves som stigmatiserende.

– Håpet er at andre barn skal kunne leke i innhegningen med dem. Også settes det opp lekeapparater for å gjøre det hyggeligere, sier hun.

Fredrikstad kommune jobber for øyeblikket med å etablere flere nye plasser for å etterkomme behovet som har oppstått.

Tall fra kommunen viser at antallet søknader er langt høyere enn antallet tilgjengelige plasser i avdelinger med tilrettelagt opplæring.

– En nedlagt barnehage i kommunen omgjøres nå til en egen avdeling. Her er vi i gang med en ansettelsesprosess, sier Blindheim.

I Fredrikstad kommune er det snakk om fire skoler med innhegninger: Rekustad skole, Begby skole, Hurrød skole og Rød skole. Kun to av disse har for øyeblikket barn som har behov for tiltaket

– Gått over streken

Siri Martinsen, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Fredrikstad, er sjokkert over tiltaket som kommunen har gjort.

– Dette kan ikke være mulig. Det må finnes bedre løsninger for kommunen enn dette. Jeg har forståelse for at man ønsker å tilrettelegge godt, men her har man gått over streken. Dette skaper et synlig stigma, sier Martinsen.

Som følge av nærskoleprinsippet kan foreldre fritt velge om de ønsker å ta imot et tilbud på en spesialskole eller om de ønsker å benytte seg av nærskolen.

– Men det legitimerer ikke å bygge bur. Dette krever bedre politisk styring og politiske investeringer. Det krever en planmessighet for å møte behovene som kommer, sier Martinsen.

– Gir tydelige signaler

Ordfører i Fredrikstad kommune, Arne Sekkelsten (H), er glad disse vanskelige problemstillingene blir tatt tak i.

– Når man ser disse bildene av gjerdene for første gang, skjønner jeg at man reagerer. Dette er saker hvor det gjøres vurderinger på hva som er barnets beste, sier Sekkelsten.

Han påpeker at kommunen jobber med å øke antall plasser fortløpende, men at det er krevende økonomisk når behovet øker såpass raskt.

Leder for oppvekstutvalget i Fredrikstad kommune, Jorulf Elias Laabak, forteller at Fredrikstad og Sarpsborg har løftet problemstillingen til departementet.

– Flere foresatte ønsker at barnet skal gå på nærskolen, derfor må den ordinære skolen rigges for dette. Det forventes at dette gjøres på en faglig begrunnet, riktig og verdig måte. Men dette er helt klart alvorlig og viktig at følges opp, og vi skal lytte til innspill om dette, sier Laabak.

Ruth Gravdal, leder av Autismeforeningen, sier de har en klar forventning om at det jobbes godt i norske kommuner med gode individuelle, tilrettelagte løsninger.

– Det gir veldig tydelige signaler, til barna selv, til medelever og til omverdenen, om at disse barna er noe «annet», at de må holdes adskilt. Det er symptomlindring av et systemproblem, sier Gravdal.