Ekspert etter EU-toll: – Norge må kjempe

Norge kan fortsatt unngå EU-toll ved forhandlinger eller dersom en importør vinner frem i retten, mener jusprofessor.

Et av selskapene som rammes av EU-tiltakene, er ferrosilisiumprodusenten Finnfjord i Troms. Her fra smelteverket deres. Foto: Kristian Aaser/E24

Etter å ha utsatt avgjørelsen to ganger vedtok EU-kommisjonen tirsdag at Norge ikke slipper unionens beskyttelsestoll på ferrolegeringer.

Norge omfattes av tollen, men EU inviterer til videre dialog om virkningen av tiltaket med Norge og Island.

Regjeringen har fastslått at de er uenig med EU og mener EØS-avtalen ikke tillater slike tiltak.

– Dette viser at EU mener at så lenge vi er utenfor tollunionen, så kan vi bli rammet av beskyttelsestiltak som dette. Det er ikke så overraskende siden de har signalisert det lenge, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Halvard Haukeland Fredriksen, til E24.

Ferrolegeringer er behandlede produkter som brukes i stålindustrien.

Han sier det er uavklart om EØS-avtalen tillater slike beskyttelsestiltak i et tilfelle som dette.

– Det er en bestemmelse i EØS-avtalen som tillater beskyttelsestiltak, artikkel 112. EU har vist til den og mener at vilkårene i den bestemmelsen er oppfylt. Det er Norge uenig i. Så er problemet at det ikke finnes noen EØS-domstol, sier Fredriksen.

Ferrolegering er en prosess før produksjonen av stål som gjør det hardere. Foto: Kristian Aaser/E24

– Må kjempe

Bakgrunnen for beskyttelsestiltakene er at EU vil beskytte sin egen metallindustri, som regnes som strategisk viktig.

Norge står for rundt 43 prosent av eksporten av metallprodukter med ferrolegering til Europa. Over halvparten av global stålproduksjon kommer nå fra Kina.

– Dette kan tas opp i EØS-komiteen for å diskutere det, men det kommer nok ingen løsning ut av det. EU skifter nok ikke mening der, sier professoren.

Tiltaket fra EU innebærer at Norge ikke betaler toll på 75 prosent av eksporten av ferrolegeringer. De resterende 25 prosentene vil bli avgiftsbelagt.

Dersom prisen er lavere enn EUs prisgulv, må norske selskaper dekke differansen.

EU varslet samtidig tirsdag at de vil ha møter med Norge og Island hver tredje måned i forbindelse med tiltakene.

– Norge må kjempe for at disse tiltakene blir iverksatt på en måte som skader norsk industri minst mulig, sier forsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitiske institutt (Nupi) til E24.

– Hva kan Norge oppnå?

– Det kan være en tollkvote på dagens nivå uten ekstra toll og uten priskriterier. For eksempel, sier han.

I Norge jobber det rundt 2.500 ansatte i industri som kan rammes av tiltakene. Totalt står den for eksportinntekter på mer enn 20 milliarder kroner årlig, ifølge NHO.

Ferrosilisium ferdig produsert. Foto: Kristian Aaser/E24

Kan tas til retten

UiB-professor Fredriksen sier det likevel finnes en mulighet for å få prøvd spørsmålet i domstolene:

– Hvis en importør som kjøper ferrolegeringer fra Norge og må betale toll, nekter å betale den og tar det til domstolene i EU, sier han.

Han sier likevel han tror det skal veldig mye til for å nå frem i EU-systemet når EU-kommisjonen viser til en bestemmelse som «uttrykkelig» tillater beskyttelsestiltak og argumenterer for at vilkårene for dem er oppfylt.

– Jeg tror ikke man kommer videre med det, dessverre. Og det vil uansett ta lang tid, sier jusprofessoren.

Tidligere har slike beskyttelsestiltak bare blitt innført én gang før, da EU i 2002 innførte beskyttelsestiltak mot stål.

– Dette er veldig sjeldent, men det kommer nå fordi vi lever i nye geopolitiske tider. Det har ikke vært behov for det tidligere. Men det kan dessverre ble flere eksempler i tiden fremover. sier Fredriksen.

– Vanskelig å spå

Nupi-forsker Melchior trekker frem handelspolitiske tiltak fra USA som noe av bakteppet.

– EU har vært frihandelens voktere og beskyttet handelsregelverket, men det er vel en slags realpolitisk endring at EU frykter for industriell utvikling, og kan bli mer proteksjonistiske enn de har vært. Det betyr at ting blir vanskeligere enn før, kanskje også for Norge på noen felter.

– Kan Norge forhandle seg ut av denne situasjonen?

– Det er vanskelig å spå. jeg har ikke vært i forhandlingene, men det er absolutt grunn til å prøve og håpe at det går. Vi lyktes jo i 2018, og fikk unntak selv om det var en annen situasjon.

– Proteksjonisme fra EU

Melchior viser også til WTOWTOVerdens handelsorganisasjon-reglene og sier at det er vanskelig å pålegge andre land restriksjoner samtidig som noen slipper fritt inn. Han påpeker at Norge er den største leverandøren av ferrolegeringer utenfor EU.

– Det er jo bakgrunnen, men det ligger et handelspolitisk sting i dette, sier Melchior.

EU-grepet betegner han som «litt dramatisk», og handler om en bokstavtro tilnærming til WTO.

– Det er slik at dette er proteksjonisme fra EU. Man må konkludere slik fordi det er et tiltak for å beskytte egen industri, sier han.