Ekspert om russisk våpen­produksjon: – En sinnssyk økning

– På noen områder klarer Russland seg egentlig ganske bra.

Det sier militærekspert Fabian Hoffmann ved Universitetet i Oslo til NRK.

Russland har klart å erstatte teknologi de tidligere fikk fra vesten og har økt produksjonen av våpen massivt, forklarer han.

Det gjelder spesielt produksjonen av droner og missiler.

– Før krigen produserte Russland omkring 70 kryssermissiler av typen Kh-101 i året. Nå er tallet rundt 1000.

– Det er en sinnssyk økning.

Samtidig som militærproduksjonen øker, går økonomien stadig dårligere.

– Jeg tror økonomien vil være på randen av stagnasjon neste år, sier den russiske økonomen Sergej Suverov til NRK.

Han er ikke veldig optimistisk når det gjelder de økonomiske fremtidsutsiktene i Russland.

– Myndighetene snakker om en myk landing, men det er noen problemområder i den russiske økonomien. En rekke sivile sektorer har faktisk gått inn en resesjon, sier Suverov.

Den drastiske økningen i forsvarsproduksjonen kan dermed virke selvmotsigende når man ser på den russiske økonomien.

Men det viser noe viktig om hva som er i ferd med å skje i dagens Russland, sier flere eksperter til NRK.

Erstatter tapene på slagmarken

– Russisk forsvarsindustri har vist evne til å tilpasse seg, sier forsker Julie Helseth Udal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Russland produserer nå langt flere stridsvogner, droner og missiler, enn før invasjonen av Ukraina i 2022, ifølge FFI.

– Forsvarsindustrien har økt produksjonen, og jobber på høygir for å forsyne de russiske styrkene i Ukraina med nok våpen og utstyr, sier Udal.

Analyser fra den amerikanske tenketanken Center of Strategic Studies (CSIS) viser også at russiske missil- og droneangrep mot Ukraina har økt betydelig siden krigen startet.

Russland skjøt i underkant av 500 missiler og droner mot Ukraina i november 2023. I november 2025 var tallet nesten 6000, ifølge CSIS.

Til tross for enorme tap på slagmarken, kan også antallet russiske stridsvogner og pansrede kjøretøy ha økt i løpet av krigen.

En analyse laget av osint-analytikere fra tidligere i desember beregner at Russland har flere aktive stridsvogner i dag, enn for tre år siden.

Det kommer av at landet har hentet ut og restaurert tusenvis av gamle kjøretøy fra lager. Samtidig har Russland produsert opp til 4000 nye pansrede kjøretøy, ifølge analysen.

Fortsetter det slik, kan russiske styrker være i stand til å holde tritt med tapene på slagmarken i flere år fremover.

– Det dette betyr, er at Russland ikke vil bli tvunget til å endre dramatisk på måten de slåss på i årene som kommer. I alle fall ikke fordi de går tom for pansrede kjøretøy.

Det sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen. Han tar forbehold om at analysen er korrekt.

Han mener den massive våpenproduksjonen er et tegn på at Russland gjør seg klare for en langsiktig utmattelseskrig mot Ukraina.

– For Norge betyr det at en våpenhvile eller fredsavtale ikke nødvendigvis gjør at vi kan gå tilbake til «business as usual» med Russland, eller stoppe den militære støtten til Ukraina, sier han.

Russlands velferdsfond halvert

Den russiske økonomien hadde en stor vekst på mer enn fire prosent i 2025, og det samme året før det, sier økonom Sergej Suverov.

Veksten kom blant annet på grunn av høye oljeinntekter. Men nå er veksten i ferd med å avta, sier Suverov. Spesielt inntektene fra olje har stupt det siste året.

Ifølge Det internasjonale pengefondet kan veksten bli på rundt en knappe halv prosent for 2025.

I tillegg til inntekter fra olje og gass, er Russlands krigføring blitt finansiert på andre måter, forklarer Udal ved FFI.

1. Putin har brukt mye av Russlands velferdsfond på å finansiere krigen. Fondets midler er mer enn halvert siden krigen startet
2. Russland har også tatt opp mye statsgjeld de siste årene, og det kommer til å fortsette. Men nedbetalingene starter i hovedsak først på 2030-tallet
3. Regimet har økt skattene for folk og bedrifter
4. De kutter også i utgifter til sosiale formål og overføringer til pensjonsfondet

– Dette gir regimet kortsiktig finansiering, men det svekker næringslivet og har negative konsekvenser for befolkningen, sier forskeren.

Hun er likevel ikke sikker på om økonomiske problemer vil få Russland til å endre kurs i Ukraina i årene som kommer.

– Krigen er regimets høyeste prioritet, og Putin ser ut til å være villig til å ofre ganske mye for å fortsette, sier Udal.

Kan holde krigen gående «noen år til»

For skulle man tro Vladimir Putin, er Russland klare til å holde krigen mot Ukraina gående så lenge det trengs.

Fra utsiden så det lenge ut som det var riktig. Russiske styrker rykker frem i Øst-Ukraina. Om enn svært sakte, og med store tap av utstyr og menneskeliv.

Kort sagt skyver Vladimir Putin deler av kostnadene for krigen over på fremtidige generasjoner, mener Julie Helseth Udal.

Med dagens finansiering tror hun Russland kan holde krigen gående «noen år til».

To ting er samtidig viktige her, påpeker Udal:

1. Selv om russisk forsvarsindustri jobber på spreng, så går store deler av materiellet rett til russiske styrker i Ukraina – hvor mye blir raskt ødelagt
2. Høy produksjon betyr ikke nødvendigvis høy kvalitet

– Det store bildet er at mye av utstyret som har blitt levert ikke er toppmoderne, men heller oppgradert, eldre materiell, sier hun.

Fabian Hoffmann ved UiO opplever at stadig flere i russiske myndigheter begynner å bli bekymret for den økonomiske situasjonen.

– Den økonomiske situasjonen har absolutt en effekt, sier han.

Han mener den økonomiske situasjonen kan gjøre det vanskeligere for Russland å fortsette å øke våpenproduksjonen.

– Å holde ut lenger enn Russland er derfor fremdeles Ukrainas beste og viktigste strategi, sier han.