Eksperter: Urealistisk med europeisk fredsstyrke i Ukraina

Tirsdag møttes USA og Russland i Saudi-Arabia for å diskutere mulig fred i Ukraina, uten sistnevnte ved bordet.

Samtidig har USA henvendt seg til Europa, med spørsmål om hvilke ressurser de kan bidra med for å støtte en fredsavtale.

Storbritannia sier de er klare for å sende britiske soldater til Ukraina, som en del av en europeisk fredsstyrke. Venstre-leder Guri Melby sier det er en selvfølge at også Norge bidrar med soldater.

– Det blir å setta kjerra foran hesten, mener utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Det er meningsløst å snakke om fredsbevarende styrker når man ikke vet hvilken våpenhvile eller fredsavtale man har. Det sentrale nå er å finne ut hvordan vi finner en løsning som er akseptabel for Ukraina, sier han.

– Risikabel strategi

Tormod Heier, professor i militærstrategi og mangeårig offiser i Forsvaret, tolker USAs henvendelse som et tegn på at de ønsker å avskrekke Russland fra å rykke videre inn i Ukraina.

– Amerikanerne har kanskje 100.000 soldater i Europa, men er ikke selv villige til å stå inne i Ukraina. De har nok sett for seg at europeerne skal ta mer av byrden, slik at USA kan sende sine soldater til andre steder i verden hvor de trengs mer, sier han.

– Dette er en svært offensiv og fremoverlent strategi av Trump, men den er veldig risikabel.

NUPI-forsker Ole Martin Stormoen er klar på at det ikke ville vært noen form for fredsprosess i dag uten Trump.

– Men det virker som om prosessene som pågår nå handler om fred for enhver pris. Det skaper en mulighet for Russland å presse frem en avtale som er mer fordelaktig for dem, sier han.

– Det trengs en sikkerhetsgaranti i bunn som har en avskrekkende effekt slik at Russland ikke starter opp krigen på nytt.

Må være nøytrale

Heier tror norske myndigheter vil være varsomme med å sende styrker ut av landet, dersom de skal settes inn som avskrekking overfor Russland.

– I verste fall kan europeiske styrker risikere å bli konfrontert av russiske styrker i Øst-Ukraina. Det vil i så fall være noe helt annet enn en fredsbevarende styrke, som skal være upartiske. Det er det svært få Nato-land som er.

Det er NUPI-forsker Ole Martin Stormoen enig i. Han sier det er viktig å tenke på hva europeiske soldater på bakken vil bety

– Om noen på russisk side skyter en granat, er det europeiske soldater som blir drept. Det må føre til en respons, for at de skal ha noen troverdighet. Da må europeiske land stå klare til å gi den responsen, sier han.

Samtidig er det forskjell på fredsbevarende styrker og sikkerhetsstyrker. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier tirsdag at en utplassering av Nato-styrker i Ukraina er uaktuelt.

– De færreste vil se europeiske soldater på bakken som nøytrale. Det er urealistisk at Russland vil godta dette. En slik løsning må nok finnes utenfor Nato for å ha en kredibilitet, sier Stormoen.

Norge i skvis

I FFIs nye rapport er konklusjonen tydelig: Det norske Forsvaret mangler folk, penger og utstyr til å kunne fungere i en eventuell krigstid.

– Skal man sende ressurser til Ukraina, vil det automatisk innebære et større hull i et forsvar som i utgangspunktet sliter med store problemer på hjemmebane, sier Heier.

Ut fra et militærfaglig perspektiv er det urealistisk at Norge kan bidra med styrker, sier han.

Fra et politisk perspektiv, er saken annerledes.

Heier sier den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Norge havner i en skvis mellom å fokusere på eget forsvar og å vise en kollektiv dugnadsånd.

– Norske myndigheter er veldig opptatt av å være solidariske. Sånn sett er det stor sannsynlighet for at Norge likevel vil delta.

Samtidig, understreker Heier, er Russlands militære svekket etter tre år med krig.

– Russland vil bruke mange år på å bygge opp igjen denne kapasiteten. Sånn sett har Norge gode forutsetninger for å kunne stille med styrker uten å være redd for at Russland på ny skal gå til en fullskala krig mot Norge eller andre Nato-land.

Det store spørsmålet er hva – og hvem – Norge potensielt kan bidra med.

Dersom det blir aktuelt, tror Heier at Norge først og fremst vil sende etterretningssoldater.

– De bidrar til å skaffe en god trusselvurdering på bakken hvor norske styrker eventuelt skal operere. Så det vil uansett være på plass.

Samtidig kan det Norge posisjonere seg innad i Nato ved å satse på etterspurt ekspertise, legger han til.

– Da er det nærliggende å tenke at man kunne sendt spesialstyrker som kan drive med rekognosering. Andre ting man kunne ha sendt er soldater som er flinke på minerydding, sanitet, eller transport og logistikk. Eller man kan bruke soldater som kan patruljere, vise synlighet og tilstedeværelse.

– Men dette blir veldig hypotetisk.