6 hours ago
2
«Røykelovens far» mener regjeringen må vurdere avgifter og andre harde tiltak for å få nordmenn til å spise sunnere.
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten mener nåværende helseminister Jan Christian Vestre må vurdere sterkere lut for å få nordmenn til å spise sunnere. Foto: Line Møller / VG / NTB
- Ekspertgruppe mener regjeringen bør vurdere avgifter og strengere tiltak for å få folk til å spise sunnere.
- Den foreslår mer omfattende regulering og strengere avtaler mellom myndigheter og matbransjen.
- NHO Mat og Drikke og Virke er åpne for samarbeid, men understreker at kundene må ønske sunnere valg.
Matbransjen og regjeringen sitter i disse dager og diskuterer muligheten for et nytt samarbeid om kosthold.
Intensjonsavtalen som ble inngått i 2016, gikk ut i fjor høst. Den ga imidlertid ikke resultatene man ønsket. Vi spiser mindre frukt og grønt, mens inntaket av fett, sukker og fett i liten grad har blitt redusert.
Slik kan det ikke fortsette, slår Dagfinn Høybråten fast.
– Det er tid for å vurdere tøffere tiltak, sier han til E24.
Les også
Fra 10 milliarder til null verdi
«Røykelovens far» uttaler seg i kraft av å lede ekspertgruppen Folkehelsepolitisk råd som nettopp har kommet med en uttalelse til helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
«Tiden er inne for å se på alternativer til en intensjonsavtale som gjennom en årrekke ikke har gitt ønsket effekt», skriver de.
Sterkere lut
Ekspertgruppen mener det er dags for mer strurelle tiltak.
De mener at både mer aktiv bruk av avgiftspolitikken og regulatoriske virkemidler, kan utvides. For eksempel å utvide forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn.
– Er det slik at dere ser behov for mer bruk av pisk?
– Vi mener at dialog og samarbeid med bransjen er viktig. Samtidig må man stikke fingeren i jorda og se at man ikke har kommet veldig langt de siste ti årene. Kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom i befolkningen, så man må bruke sterkere lut enn man har gjort til nå, sier Høybråten.
– Som å gjeninnføre sukkeravgiften?
– Vi har ikke drøftet konkrete forslag når det gjelder avgifter. Men det er nærliggende å se på erfaringene man har hatt med den type helsebegrunnede avgifter.
Rådets uttalelse
Folkehelsepolitisk råd uttaler:
«Tiden synes å være inne for å se på alternativer til en intensjonsavtale som gjennom en årrekke ikke har gitt ønsket effekt. Slike alternativer vil blant annet kunne være mer strukturelle grep som:
- Mer aktiv bruk av avgiftspolitikken.
- Mer bruk av regulatoriske virkemidler, blant annet utvidelse av forskrift mot markedsføring av usunne mat og drikke rettet mot barn.
- En vurdering av merkeordningene for mat.
- Et program for å fremme sunt kosthold i skoler og barnehager.
Høybråten sier at rådets forslag kan brukes i stedet for, eller sammen med, en ny intensjonsavtale.
– Da bør avtalen være mer forpliktende, mer konkret og med mer ansvarliggjøring for oppfølging. Både på myndighetssiden og bransjesiden.
Kundene må ønske det
Vestre har allerede vært ute og uttalt at han krever mer fra matbransjen fremover.
For eksempel å ha tre for to-tilbud på sunne varer i stedet for usunne, og å flytte godteriet lenger vekk fra kassen.
Da svarte NHO Mat og Drikke, som representerer matprodusentene, at de er åpne for et mer forpliktende samarbeid.
Virke, hvor Coop og Norgesgruppen er medlem, kommenterte at butikkene kan legge til rette, men at også kundene må ønske å ta de sunne valgene.
Begge organisasjonene mener at en ny avtale må kunne vurderes på effekten den har, ikke bare den generelle trenden.
– Vi vet ikke hvordan utviklingen hadde vært uten intensjonsavtalen, uttalte NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk.
English (US)