Donald Trump sender topplag til Berlin, i siste fremrykk for å lande egen fredsplan for Ukraina.
- Steve Witkoff og Jared Kushner møter Ukrainas president og europeiske statsledere i Berlin mandag.
- Ukraina har gitt sine innvendinger på Trumps fredsplan og krever kontroll over Zaporizjzja.
- USA vil avslutte krigen raskt og tilbyr sikkerhetsgarantier basert på Natos artikkel fem.
- EU vurderer å bruke fryste russiske midler for å støtte Ukraina.
USAs president Donald Trump presser hardt, for å lande en avtale mellom Ukraina og Russland før jul.
Mandag reiser USAs spesialutsending Steve Witkoff til Berlin, for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og flere europeiske statsledere.
Trumps svigersønn Jared Kushner deltar også i møtet.
Målet er å forsøke å bli enige om den amerikanske fredsplanen for Ukraina.
Søndag sier USAs spesialutsending Steve Witkoff det var «stor framgang» i samtalene med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Møtet varte i over fem timer og inkluderte også Donald Trumps svigersønn Jared Kushner, skriver NTB.
Gi slipp på territorium
Det pågår intens diplomatisk aktivtet mellom Washington, Kyiv, Moskva og flere europeiske hovedsteder, for å komme frem til en enighet om Trumps 28-punkts lange fredsplan.
Likevel er det lite som tyder på at samtalene har ført til større gjennombrudd.
Før helgen ga Ukraina sine innvendinger.
Dette er nøkkelposisjonene til partene:
- Ukraina vil ha sikkerhetsgarantier, avviser Russlands krav om territorium og krever å beholde kontroll over atomkraftverket i Zaporizjzja.
- Russland krever å kontrollere hele Donbas-regionen og motsetter seg Nato-utvidelse mot øst.
- Europa og Nato ønsker en «rettferdig fred» og advarer om trusselen Russland utgjør mot Europa.
- USA vil avslutte krigen så fort som mulig, og har uttrykt økende frustrasjon mot både Ukraina og Russland.
Det skal være spørsmålet om territorium som er den vanskeligste floken å løse.
Forhandlingene om hvilke sikkerhetsgarantier USA vil gi Ukraina har gjort betydelige fremskritt, melder Axios.
En kilde sier til nettstedet at USA er villig til å gi Ukraina en garanti som tar utgangspunkt i Natos artikkel fem.
Her er alle 28 punktene i Trumps fredsplan:
- Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
- En omfattende ikke-angrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst.
- Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere.
- En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling.
- Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart.
- Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses fra 800.000–850.000 til 600.000. Før krigen var den på 250.000.
- Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden.
- NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina.
- Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen.
- Den amerikanske garantien:
– USA får kompensasjon for garantien
– Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien
– Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt
– Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig - Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles.
- En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til:
– Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens
– USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg
– Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder
– Infrastrukturutvikling
– Utnyttelse av mineraler og naturressurser
– Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene - Russland skal reintegreres i den globale økonomien:
– Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle
– USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter
– Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8 - Frosne midler skal brukes som følger:
– 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina
– USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging.
– Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt - En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen.
- Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina.
- USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten
- Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
- Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50.
- Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer:
– Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter
– Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning
– All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys - Territorier:
– Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA
– Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen
– Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene
– Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen - Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen.
- Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
- En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker:
– Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis
– Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres
– Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres
– Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten - Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager.
- Alle parter i konflikten skal innvilges full amnesti for sine handlinger under krigen og enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden.
- Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd.
- Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.
Det er likevel lite håp å skimte i Iver B. Neumanns siste analyse av skytteldiplomatiet som nå pågår.
Han avviser blankt at en løsning er nært forestående.
– Ikke i det hele tatt. Moderne kriger slutter ikke i fredsavtaler, sier han og spår at krigen går over til å bli en såkalt frossen konflikt.
Det tror han kan skje i løpet av neste år.
– En frossen konflikt er jo bedre enn en åpen krig. Så der er jeg håpefull.
Statsviter og direktør for Fridtjof Nansen Institutt
Neumann mener det vil være interessant å følge utviklingen mellom USAs utenriksminister Marco Rubio og europeiske statsledere.
– Det er en åpen konflikt innad i den amerikanske administrasjonen mellom visepresident J.D. Vance og Rubio, hvor Rubio er adskillig mer opptatt av at Ukraina skal komme ut av det på en skikkelig måte. Så Rubio og det amerikanske utenriksdepartementet har i en viss grad felles interesser med E3, mens Vance har sagt gjentatte ganger at han ikke bryr seg om Ukraina.
Statsviteren er svært kritisk til om Trumps utsendte i det hele tatt evner å forhandle frem en fredsavtale.
– Det er en konsekvent prioritering av et økonomisk blikk på Ukraina, i stedet for et militærstrategisk. Hverken Witkoff eller Kushner vet noe om militærstrategi. Dette handler om å lage deals, og det er ekstremt farlig for Ukraina.
– Jeg tror ikke Trump forstår forskjellen på eiendomshandel og internasjonal politikk. Det å åpne levende samfunn og dele dem i to, slik vi ser i Gaza og Ukraina, det er veldig mye mer komplisert enn å snakke om et territorium. Disse fredsplanene er ikke forankret i de lokale forholdene, sier Neumann.
Fryse russiske midler
Det er en hardt presset ukrainsk president som reiser til toppmøtet mandag. Nylig gikk også Zelenskyjs egen stabssjef av, i kjølevannet av en ny korrupsjonsskandale.
– Ukraina har liten amerikansk støtte og Europa strever med å finansiere kjøp av amerikanske våpen. Det skylder unnfallenhet fra land som Norge, som ikke vil være med på å garantere at økonomiske fond skal være tilgjengelig, sier Neumann.
EUs ledere forhandler nå om muligheten til å bruke fryste russiske midler i Europa til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina. Avgjørelsen skal tas på et toppmøte denne uken.
Fredag frøs EU russiske midler i Europa på ubestemt tid, slik at medlemslandene ikke trenger å stemme over frysingen av midler hver sjette måned.
Dette ble gjennomført ved å benytte en prosedyre for økonomiske nødstilfeller, slik at de Russland-vennlige regjeringene i Ungarn og Slovakia ikke skulle kunne blokkere bruken av midlene til støtte for Ukraina.
Så langt utgjør de fryste russiske midlene i Europa som omfattes av regelendringen, rundt 210 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 2500 milliarder norske kroner.
Russland har reagert kraftig på planene om å bruke pengene til å støtte Ukraina, og har truet med gjengjeldelse. Fredag gikk den russiske sentralbanken til søksmål mot belgiske Euroclear, hvor de fleste russiske midlene står fryst.
Publisert: 15.12.25 kl. 03:22Oppdatert: 15.12.25 kl. 03:34
3 hours ago
3












English (US)