Ekstremvarme påvirker også folks mentale helse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Vi trenger langt bedre varslingssystemer for ekstremvær. Første steg er å finne ut hvem de mest sårbare er, fysisk og psykisk, sier forsker.

Stadig flere utsettes for hetebølger og annet ekstremvær som gjør dem syke. Hvordan forebygger vi fysisk og psykisk helserisiko som skyldes klimaendringer? Her fra hetebølge i Sevilla i juni 2025. (Foto: NTB)

Forskere skiller mellom direkte og indirekte effekter når de snakker om klimaendringer og helse

De direkte er lett å se. Dette er hetebølger, sykloner og hendelser som flom og ras. 

Indirekte effekter handler om spredning av lengre pollensesong, mer flått og sykdommer som kommer med mat eller vann.  Skogbranner, luftforurensning og mer ozon i luften er også indirekte effekter.

Klimaendringer påvirker er lang rekke vanlige sykdommer, og har allerede ført til økning av dødsfall verden over. Det forteller Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

Hetebølger fører til mer enn varme

Endringene påvirker kvaliteten på drikkevannet, luften vi puster, grunnen boligene våre står på, næringsinnholdet i maten vi spiser og, ikke minst, inne- og utetemperaturer.

Aunan har studert helseeffekter av luftforurensning i flere tiår. I det siste har hun begynt å se på samspillet mellom forurensning og hetebølger.

– Begge deler virker på de samme organene i kroppen, slik at du får en forsterkingseffekt. Spesielt er hjerte- og karsykdommer og respiratoriske sykdommer følsomme for klima, sier hun.

Psykolog Francis Vergunst ved Institutt for spesialpedagogikk og forskningsleder Kristin Aunan fra CICERO mener vi trenger langt større investeringer i helsetjenester enn i dag for å møte klimaendringene. (Foto: Monica Bjermeland / UiO)

Øker risikoen for selvmordstanker

En annen indirekte helseeffekt av klimaendringene er psykisk uhelse. Ekstremvær øker risikoen for angst, depresjon og akutte psykiske lidelser.

– Det er en klar sammenheng mellom klimaendringer og den mentale helsen vår, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk.

Han arbeider med å utvikle modeller for hvordan klimaendringer kan påvirke befolkningens psykiske helse på ulike vis.

– Mange ting kan skje under og etter ekstremvær: eiendommen din kan bli skadet eller ødelagt, du eller familien din kan selv bli skadet. Eller du kan oppleve økonomisk tap og press – dette siste er særlig relevant i lav- og middelinntekstland, som har færre ressurser til å reagere og tilpasse seg konsekvensene, sier han.

Studier viser at opplevelser med ekstreme værhendelser kan øke risikoen for posttraumatisk stress, depresjon, rusbruk eller selvmordstanker. 

– Og risikoen er ofte høyere for barn. De viser høyere symptomer etter katastrofer og lavere bedring sammenlignet med voksne, forteller Vergunst.

Katastrofen i Spania kunne vært unngått

Men hva gjør vi for å dempe risiko for skade? Første bud er å få på plass gode, lokale varslingssystemer som når fram til alle, spesielt de utsatte og sårbare.

– Dette så vi tydelig i Spania under den store flommen i fjor, som førte til over 200 dødsfall. De hadde ikke blitt varslet, sier Kristin Aunan.

Det kunne de ha blitt om landet hadde utviklet bedre systemer. Kunnskapen for bedre forebygging finnes.

– Forskere og meteorologiske tjenester er blitt ganske gode til å beregne ekstremværhendelser, i hvert fall i nær framtid, sier hun.

Hvem er mest sårbare, og hvorfor?

Enda er det en vei å gå for å kartlegge hvem som er mest sårbare for klimaendringer, og hvorfor.

– Når vi finner ut det, kan vi også effektivt beskytte dem, sier Francis Vergunst.

Psykologen mener vi trenger team for katastrofeberedskap, og langt større investeringer i psykiske helsetjenester enn i dag.

– Det må gjøres lokalt over hele verden, ikke bare i velstående land som nå. De fleste lav- og mellominntektsland har få eller ingen klimaresponsstrategi til psykisk helse, sier han.

Hør episoden her:

Referanse:

Joaquim Radua mfl.: Impact of air pollution and climate change on mental health outcomes: an umbrella review of global evidence. World Psychiatry, 2024. Doi:10.1002/wps.21219