Elbiler: – Kan slite mer på veier og dekk

– Elbiler bidrar utvilsomt til reduksjon i lokal luftforurensning, spesielt når det gjelder gasser som nitrogenoksid. Effekten på svevestøv er derimot mindre tydelig, sier seniorforsker Sourangsu Chowdhury ved klimaforskningssenteret Cicero.

Luftforurensing fra biler er fortsatt et betydelig helseproblem i Norge, til tross for en økende andel av eksosfrie biler på veiene.

I det siste har Miljødirektoratet sendt ut rødt varsel for luftforurensning i flere norske byer.

I Bergen har luftkvaliteten vært så dårlig at innbyggere blir rådet til å ha hjemmekontor på de verste dagene.

Ifølge Meteorologisk institutt henger den dårlige luftkvaliteten sammen med kulde og tørt vær i kombinasjon med lite vind.

Rødt varsel for luftforurensning betyr at konsentrasjonen av skadelige partikler i lufta er svært høy, noe som kan gi både akutte og langvarige helseplager.

– Tunge elbiler kan øke slitasje

Dette skjer samtidig som stadig flere velger å skaffe seg elbil. Ved utgangen av 2024 var det registrert 788 750 elektriske personbiler i Norge. Dette utgjorde 27,4 prosent av den totale personbilparken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I 2025 ble det satt nye rekorder i elbilsalget. Hele 95,9 prosent av alle biler som ble solgt i fjor var elektriske.

Så hvor stor effekt har egentlig overgangen til flere elbiler på lokal luftforurensning?

Svaret er todelt, ifølge forsker Sourangsu Chowdhury.

– Elbiler er generelt tyngre enn konvensjonelle kjøretøy, noe som kan øke utslipp fra slitasje på dekk og bremser, samt veistøv, sier Chowdhury.

Forskeren tror at elbiler kutter mindre svevestøv enn man først håpet på. Han er likevel overbevist om at elbilene har en positiv effekt, siden de bidrar til betydelig mindre utslipp av nitrogenoksider og fint svevestøv fra eksos.

– Etter min mening gir elbiler fortsatt en netto fordel for luftkvaliteten, sier forskeren.

Samtidig fører altså elbilenes høye vekt og motorkraft til mer slitasje på veier og dekk, særlig hvis de utstyres med piggdekk.

En undersøkelse Meteorologisk institutt har bidratt til, slår fast at dersom elbiler bruker piggdekk i like stor grad som fossilbiler, vil mengden svevestøv faktisk øke i fremtiden.

Men selv om tunge elbiler kan produsere mer svevestøv fra selve oppbremsingen, har de en unik fordel.

Disse bilene er ofte utstyrt med såkalt regenerering, som gjør at bilen bremser med motoren, og bremseskivene dermed brukes mindre.

EU krever bedre bremser og dekk

En rapport fra Transportøkonomisk rapport konkluderer med at eksosutslippene har stupt i takt med ny renseteknologi, men at slitasjepartikler har forblitt et uløst problem i byene

Utslippene av svevestøv har også fått byråkratene i EU til å reagere. I løpet av 2026 er det ventet at de såkalte Euro7-kravene innføres, også i Norge.

Den nye standarden markerer et historisk skifte. Nå er det ikke bare utslipp fra eksospotten som skal reguleres.

For første gang blir også elbilene direkte berørt av utslippskrav:

• Bremser skal produsere mindre svevestøv. Produsentene må nå ta i bruk nye materialer i bremseklosser og skiver, og vurdere tekniske løsninger som fanger opp partikler direkte ved hjulet.

• Bedre slitestyrke på dekk. De skal nå vare lenger, og avgi færre partikler ved friksjon mot asfalt. Dette skal også bidra til å redusere mengden av mikroplast.

  

  Daniel Thorsell i Statens vegvesen.

  Foto: Privat

Det stilles også høyere krav til elbilbatteriene. De skal nå ha minst 72 % kapasitet igjen etter åtte år, eller 160.000 kilometer.

Også fossile kjøretøy og spesielt tungtransport får skjerpede krav til utslipp.

– EU 7-kravene innføres fra 29. november for personbiler og lette varebiler. Dette vil bidra til å redusere luftforurensing i takt med at bilparken skiftes ut, sier Daniel Thorsell i Statens vegvesen.

De nye dekkravene innføres fra sommeren 2028.

Det farlige svevestøvet

Selv om giftige gasser og kjemiske forbindelser fra eksos fører til helseplager hos mange, er svevestøv en større helsetrussel.

– Svevestøv gir svært mange alvorlige helseutfall. Det kan føre til slag, hjertesykdom, diabetes, lungekreft og en rekke luftveissykdommer, sier Chowdhury.

Ifølge Folkehelseinstituttet bidrar luftforurensning betydelig til sykdomsbyrden i Norge i form av økt dødelighet og sykelighet.

Mens nitrogenoksid fra eksos er koblet til astma og luftveissykdommer, kan svevestøv gi langt mer alvorlig utfall.

– Vår uavhengige studie fant at 4,2 millioner mennesker dør globalt hvert år som følge av eksponering for svevestøv, mens nitrogenoksid er ansvarlig for 3,5 millioner tilfeller av astma hos barn årlig, sier seniorforsker Chowdhury.

Også vedfyring på kalde dager er en viktig kilde til dårlig luftkvalitet.

Utslipp fra eksos kraftig redusert

Utviklingen går heldigvis i riktig retning. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene av den giftige eksosgassen nitrogenoksid er kraftig redusert i Norge de siste årene.

En prisvinnende masteroppgave fra Norges Handelshøyskole viser at den økte andelen elbiler i Norge har forbedret luftkvaliteten betydelig.

Studien anslår at reduserte utslipp av nitrogenoksid kan ha reddet 272 liv.

– Selv om elbiler kan generere mer partikler fra dekk- og bremseslitasje, samt oppvirvling av veistøv, blir disse utslippene delvis kompensert av den fullstendige elimineringen av partikkelutslipp fra eksos, sier Chowdry.

Også nivåene av fint svevestøv er redusert i Norge de siste årene, men grenseverdiene brytes fortsatt enkelte år.