EMD slipper inn klage fra journalister som filmet Estonia-vraket

852 mennesker, blant disse seks nordmenn, omkom da passasjerfergen Estonia sank i Østersjøen i 1994. Siden er det vedtatt en lov som erklærer vraket som fredet gravplass. Denne fredningen valgte to journalister – støttet av et norsk produksjonsselskap – å bryte, gjennom å filme vraket med undervannsbåt. Den ene dokumentarfilmskaperen er bosatt i Norge.

Filmingen resulterte i dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt». Funnet var en flenge i båtens skrog, men denne viste seg etter hvert ikke å endre alt likevel.

Fant flenge

Flengen ble lansert som et alternativ til den offisielle konklusjonen om at båten sank fordi baugporten løsnet. Blant annet ble det lenge spekulert i om forliset egentlig skyldtes kollisjon med en ubåt. Dokumentarfilmen førte til at det ble igangsatt nye, offisielle undersøkelser av vraket. Disse konkluderte med at flengen journalistene hadde filmet stammet fra skrogets kontakt med havbunnen, og at svikt i baugkonstruksjonen fortsatt anses som årsak til forliset.  

De to journalistene ble dømt til bøter for å krenke fredningen av vraket, og denne domfellelsen har de klaget inn til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Nå har domstolen besluttet å slippe saken inn til realitetsbehandling, og saken er kommunisert til svenske myndigheter. Der blir svenskene bedt om å redegjøre for sitt syn på forholdet straffedommens forholdsmessighet opp mot EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Seriøs, gravende journalistikk

Dokumentarfilmskaperne representeres av Jon Wessel-Aas fra Glittertind. Han sier at både klientene, og produsentene i Monster og Warner Bros. Discovery, er fornøyd med beslutningen. I klagen til EMD peker han på at dette dreide seg om seriøs, gravende journalistikk om en sak av stor allmenn interesse, og at også svenske domstoler anerkjente dette.

Jon Wessel-Aas, Glittertind.

– Det fantes heller ingen annen måte for journalistene å dokumentere det som ble dokumentert gjennom filming via dykkerroboten. Hovedspørsmålet for EMD blir derfor, slik vi ser det, om det var nødvendig og forholdsmessig av Sverige å straffedømme journalistene, bare fordi de ved bruk av dykkerroboten formelt overtrådte spesialloven om gravfred ved Estonia-vraket. Ii en sak der den kritiske journalistikken dertil rettet seg nettopp mot den samme statens tidligere granskning og konklusjoner, sier Wessel-Aas.

Klagerne fremholder dessuten at det ved straffsanksjonering av journalistikk påhviler domstolen å begrunne konkret hvorfor et slik inngrep i pressefriheten er nødvendig og forholdsmessig etter EMK.

– I vår sak mener vi at Sverige verken har eller kan begrunne dette, og at den svenske staten derfor har krenket journalistenes rettigheter etter EMK artikkel 10, sier Wessel-Aas.

Erfaringsmessig tar det gjerne noen år fra en sak kommuniseres til det kommer avgjørelse i saken.