Emma (18) kan ikke snakke med moren om det hun bryr seg mest om

– Jeg skulle ønske at jeg kunne snakka med mamma om ting som jeg prater om til vanlig på norsk med vennene mine og med pappa, men det er vanskelig.

Emma Mortensen har en stor interesse for politikk og samfunnsspørsmål, men hun kan ikke diskutere disse temaene med moren.

Hun kan lite thai, og moren, Wirudchanee Polyiam, som blir kalt Too, får ikke sagt alt hun vil på norsk.

– Jeg og mamma har begge prøvd å lære meg det flere ganger. Vi har prøvd å skrive på thai, hun har prøvd å snakke på kun thai, ikke noe norsk.

Hun har heller ikke fått mulighet til å lære det i barnehagen eller på skolen.

1 av 5 barn har et annet morsmål

Hvert femte barn i barnehagen var minoritetsspråklig i 2025, ifølge utdanningsdirektoratet.

Det vil si at de hadde to foreldre som hadde et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Hvor mange som kun har en forelder med et annet språk, vet man ikke.

Ifølge Marit Lunde, leder for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, kan det å lære morsmålet bidra til utvikling av identitet, familietilhørighet og faglig utvikling i skolen.

– Vi vet alle hvor viktig det er å kunne uttrykke sine egne tanker og følelser i møte med dem som man er i familie med, det er svært viktig.

– Å videreutvikle hjemmets språk kan styrke elevenes trivsel, læring og deltakelse, sier Lunde.

Hun er veldig tydelig på at det å snakke flere språk ikke hindrer integrering, og kan tvert imot gi fordeler.

– Forskningen viser at jo bedre ferdigheter man har på førstespråket, jo mer kan det være med på å støtte utviklingen av norsk. Det er ingen hindring i det hele tatt.

Emma og Too kan av og til se på thai såpeopera sammen, og da kan Emma lære litt.

Mindretallet får undervisning

I fjor fikk 21 prosent av de minoritetsspråklige barna i barnehage støtte til å styrke både morsmålet og norsk, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

I skolen er morsmålsundervisning en mulighet for dem som har samisk eller kvensk som morsmål, eller elever som får særskilt norskopplæring.

Det er ofte elever som nylig har flyttet til Norge.

Dermed er det titusener av elever som ikke har krav på formell støtte til å lære foreldrenes språk.

NAFO er blant de som tilbyr råd for å lære språk, selv om man ikke har rett til morsmålsundervisning.

– Flerspråklighet skal være en ressurs uavhengig av om elevene har en spesiell rettighet knyttet til det eller ikke, hevder Lunde.

De ønsker at flere elever skal få mulighet til å vedlikeholde og utvikle morsmålet sitt gjennom inkluderende praksiser i skolen.

– Frustrert

Da hun var liten, kunne Emma prate mer thai, men så begynte hun i barnehagen.

Norsk ble en større del av hverdagen.

I tillegg var moren Too opptatt av å lære seg mer norsk selv, og derfor ble det mindre thai hjemme.

– Jeg føler meg dum siden jeg ikke kan lære henne det, sier Too.

Hun føler på at hun burde lagt en større innsats i å lære bort språket.

– Hvis jeg kunne gått tilbake, hadde jeg bare snakket thai med henne.

Emma sier at hun også har følt seg dum i prosessen.

– Man blir frustrert. Jeg skulle ønske jeg bare kunne det!

– Ikke gi opp

Kristine Bentzen, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, jobber blant annet i universitetets rådgivningstjeneste «Flere språk til flere».

Hun mener det er særlig viktig å bruke språket aktivt.

– Barn kan gå gjennom en periode hvor de ikke vil bruke morsmålet, men ofte forstår de det likevel. Foreldre skal bare fortsette å snakke til dem på sitt morsmål og ikke gi opp.

Bentzen ønsker å fremheve noen råd for foreldre som vil lære språket videre til sine barn.

• Snakk språket mye til barnet.
• Se filmer og les bøker på det språket.
• Oppsøk miljøer hvor språket brukes.
• Ikke gi opp, selv om barnet svarer på et annet språk.

I tillegg mener hun det er viktig å skape positive opplevelser rundt det å lære språk.

– Jeg tror ikke det er så lurt å ikke tvinge dem til å snakke språket, for da kan man skape negative holdninger til det.

Ifølge Bentzen er foreldre ofte urolig for at morsmålet kan hindre barna i å lære norsk, men hun mener det ikke er grunn til bekymring.

– Hjernen vår klarer helt fint å lære seg flere språk samtidig.

Kos og klem

Selv om Emma gjerne skulle ha snakket språket bedre for å styrke sin thailandske identitet, føler hun at hun og moren har et godt forhold, uavhengig av språket.

– Det er ikke vanskelig å prate med deg, jeg prøver på en annen måte, sier Too mens hun ser på datteren.

Det går mye i kos og klem i hjemmet.

Og hvis Emma får barn, er Too fast bestemt på å lære de thai.

– Når jeg ikke kan lære Emma det, så har jeg lyst til å lære mine barnebarn istedenfor, og prøve på nytt. Jeg tror jeg skal klare det.