En god vert – men ingen trygg alliert

20 hours ago 7

Kong Charles er på sitt første statsbesøk til USA som konge, med mål om å dempe spenninger mellom landene.
Relasjonen er anspent på grunn av Trumps handlinger og kommentarer, inkludert NATO-trusler og Epstein-saken.
Kongens tale til Kongressen ble godt mottatt og fremhevet viktigheten av forsoning og partnerskap.

Kong Charles og Dronning Camilla har reist videre til New York. Men det er stemningen i Washington DC som betyr noe.

Helt siden Donald Trump var seks år gammel har han vært fascinert av kongelig overdådighet.

Moren var skotsk, og sammen benket de seg foran fjernsynet for å se kroningen av dronning Elizabeth i 1953.

Den lille gutten satt med store øyne og fulgte de storslåtte ritualene.

Mye har endret seg siden den gang. Trump er blitt president – med tydelige kongelige tilbøyeligheter.

Denne uken tar han imot en ekte konge.

Kong Charles er på sitt første statsbesøk til USA som konge – et besøk han sikkert ville vært foruten.

Relasjonen mellom de to landene er mer anspent enn på lenge.

Der et besøk til Det hvite hus tidligere var selve symbolet på nære bånd, hvisker europeiske diplomater nå om at de helst vil unngå en tur inn i løvens hule – også kjent som Det ovale kontor.

Er man heldig, er ute av syne også ute av Trumps sinn. Det gjelder å ikke havne på radaren.

Likevel er dette besøket nøye planlagt. Den britiske kongefamilien reiser på anbefaling fra regjeringen.

Når statsministeren står i krysspress mellom Trumps forventninger og egne interesser, er det nyttig å bruke monarkiet som statens forlengede, men mindre provoserende arm.

Det politiske bakteppet er påfallende likt det dronning Elizabeth møtte under sitt første statsbesøk for snart 60 år siden.

Da hun besøkte president Eisenhower etter Suezkrisen, var forholdet mellom Storbritannia og USA dypt anstrengt.

Den unge, men erfarene dronning fikk en sentral rolle i å glatte over konfliktene.

Churchill hadde allerede gjort det klart: nærheten til USA var avgjørende.

Det som en gang ble hvisket, ropes nå ut.

Kong Charles leser trolig de samme overskriftene som alle andre: forholdet skranter.

Spenningene er mange.

Fra Trumps gjentatte trusler om å trekke USA ut av NATO, til nedlatende bemerkninger om nære allierte – inkludert uttalelser som har sådd tvil om hvorvidt Falklandsøyene fortsatt bør regnes som britiske.

I tillegg kommer latterliggjøringen av statsminister Keir Starmer. Relasjonen ble ytterligere satt på prøve etter Starmers «nei» til å delta i Iran-krigen.

Samtidig legger Epstein-saken et ubehagelig bakteppe på begge sider av Atlanteren.

Avsløringene berører både presidenten og det britiske kongehuset gjennom prins Andrew.

Mens høflige smil og hjertelige klemmer ble utvekslet i pyntede salonger og frodige hager i Washington, lekket Financial Times opptak av den britiske ambassadøren.

Han kaller det «oppsiktsvekkende» at Epstein-skandalen har felt et høytstående medlem av kongefamilien, en britisk ambassadør i Washington og potensielt også en statsminister – mens den i USA knapt har rammet noen.

Statsbesøket er dermed mer enn en høflighetsvisitt. Det er et forsøk på å navigere i urolige farvann.

Forventningene er at kong Charles kan bidra til å dempe spenningene og skape en form for stabilitet i relasjonen.

Men spørsmålet er om den «spesielle relasjonen» muligens tåler mer slitasje enn andre allianser – og hva kongefamilien i så fall kan gjøre for å begrense skadeomfanget.

Kong Charles’ tale til Kongressen er en ære forbeholdt ytterst få utenlandske ledere – og et tydelig uttrykk for hvor viktig forholdet fortsatt anses å være.

Forsamlingen han talte til, er politisk splittet, men stemningen var likevel uvanlig god, med latter og applaus, mye takket være kongen selv.

Med en blanding av alvor og subtil humor balanserte han budskapet om alt som binder de to landene sammen, og understreket det som synes å bety mest for regjeringen han er på oppdrag for: forsoning, partnerskap og fornyelse.

Trump vet å oppføre seg når de kongelige er på besøk. Han liker dem, og de møter ham med den nødvendige høfligheten.

Er det én ting britiske monarker kan, så er det nettopp høflighet og ufarlig smalltalk.

«Keep calm and carry on» er ikke bare et slagord, men en metode.

Kongen har i tillegg en egen form for humor – finstemt og lite konfronterende, men likevel skarp nok til at den treffer.

Det er lite som tyder på at Trumps velvillighet varer. Erfaringen tilsier at Trumps respekt er situasjonsbestemt – og kortvarig.

Kanskje er det nettopp dette som er prisen for den «spesielle relasjonen»: at den skal tåle mer enn andre forhold – også det som i praksis oppleves som gjentatte ydmykelser.

Når besøket er over, er det ingen garanti for at ikke også Storbritannia igjen havner i skuddlinjen.

Våpenhvilen med Starmer varer så lenge kongeparet er i byen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article