En innvandringsdebatt blottet for solidaritet

Meninger
Unge meninger

Fredag skrev Hanne Skartveit om at det er så mange innvandrere i Europa, og at det da er rett og rimelig at både Frp og Ap vil stramme inn politikken sånn at vi ikke tar i mot flere. Det er trangsynt.

FARLIG FERD: En overfylt gummibåt med flyktninger og migranter. De har ofte vært på havet i flere døgn når de blir funnet. VG ble med den norske skipet Geo Barents på redningstokt i Middelhavet, i redningssonen utenfor Libya. Det er Leger Uten Grenser som leier og driver skipet, og på denne rotasjonen ble det totalt reddet 367 mennesker fra falleferdige båter og gummibåter. De drar fra Libya og betaler tusenvis av dollar for å bli med ombord i de overfylte båtene. Flere tusen mennesker har omkommet i forsøket på å krysset Middelhavet til Malta og Italia. Bildet er tatt av VGs fotograf høsten 2021. Foto: Espen Rasmussen / VG

Lørdag 29. november kl. 10:00

Av: Henriette Sjursen-Eriksen

Innstilt leder, Grønn Ungdom

Halvparten av alle innvandrere i Norge er fra Europa. Vil man begrense arbeidsinnvandringen må vi gå ut av EØS, noe som er helt urealistisk.

Den innvandringen man kan regulere er asylsøkere, og kvoteflyktninger.

Dette er mennesker som har lagt ut på livsfarlige reiser, ikke fordi de vil, men fordi de må.

Skartveit bagatelliserer faktumet at vi lever i en tid med rekordmange mennesker på flukt, med å skrive om at vi lever i «folkevandringens tid».

Hadde det bare vært sånn at de 100 millioner menneskene som var på flukt i dag, var det fordi de syns det ser litt diggere ut å bo et annet sted.

Verden har slått rekord i antall flyktninger, og regjeringen slår rekord i å ikke ville ta i mot dem.

Å gjøre det vanskeligere å søke asyl, med å for eksempel flytte dem til et «trygt» tredjeland, bryter med menneskerettighetene.

Og mens resten av Europa fortsetter i sitt «race to the bottom» i å ikke vil i ta i mot flyktninger, så slenger Arbeiderpartiet seg med og foreslår å bare ta i mot 100 kvoteflyktninger.

Jeg mener at Norge skal ta i mot 10 000 kvoteflyktninger, fordi det er selvsagt at verdens rikeste land skal gjøre mer for verdens mest sårbare mennesker.

FrP sin innvandringspolitikk, som Skartveit til dels forsvarer, går ut på å ikke ta imot en eneste kvoteflyktning, men i stedet «hjelpe dem der de er».

Kvoteflyktninger kan ikke hjelpes der de er, de trenger rett og slett et nytt sted å bo.

Hvis ikke vi skal kunne ta i mot de menneskene, hvordan kan vi forvente at noen andre skal gjøre det da?

BARN I EN FARLIG VERDEN: Nylig ankomne sudanesiske flyktningbarn fra al-Fashir, som flykter fra pågående kamper mellom den paramilitære Rapid Support Forces (RSF) og den sudanesiske hæren, går gjennom transittleiren Tine i det østlige Tsjad, 23. november 2025. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB

Problemet i norsk innvandringsdebatt er at retorikken har blitt fullstendig blottet for solidaritet.

Vi trenger en realitetsorientering: Norge er verdens rikeste land, vi lever i et stabilt demokrati og vi har plass til flere mennesker.

Det er rett og slett respektløst å si at vi lever i «folkevandringens tid», når det har aldri vært så mange flyktninger som i dag.

Folk blir tvunget på flukt på grunn av krig, sult og naturkatastrofer, da må Norge gjøre mer.