«En maktdemonstrasjon!»

Bård Tufte Johansen er mannen som etter en lang karriere i komediens ærend ligger i fullt firsprang mot norsk humors Mount Rushmore sammen med de aller største.

Juster, Grannemann, Tufte Johansen, og, om stein­huggeren orker, et lite kobbel til.

Om du likevel kjenner ham best fra «Nytt på Nytt», kan jeg høflig peke deg mot NRK-spilleren der du finner legendariske programmer som «Uti Vår Hage», «Team Antonsen», «Åpen Post» og «Tre brødre som ikke er brødre».

Fri meg fra gubben!

I 2014 tok Tufte Johansen også med seg vitse­boka si til scenen og ble kåret til årets standup­komiker for forestillingen «Mann (44)».

Det viste at om en bare er morsom nok, kan en til og med klare spranget fra TV til standup­scenen – en humor­arena som nok i større grad enn et TV-studio føles nakent, sårbart og u­gjest­mildt.

I 2025 er han blitt 56 år, og liv­redd for å smeltes om til en sofa­parkert, grinete gubbe. Dette er utgangs­punktet for forestillingen «Prøver å være positiv».

For hva er vel mer skummelt enn å se sin egen iboende positivitet og optimisme forvitre i takt med manken, knærne og potensen?

Spesielle forutsetninger

Etter et meget solid opp­varmings­sett fra sønnen Zacharias setter hoved­personen selv i gang.

Starten bærer preg av en anelse over­tenning, og de to-tre første vitsene blir offer for et litt for høyt tempo.

Men når nervene får roet seg en smule, treffer Tufte Johansen plutselig rett i krysset: Han har et helt særegent, empatisk språk både verbalt og fysisk – en slags nysgjerrig og vennlig­sinnet undring snarere enn harselering i angreps­modus.

Dette gir meg en følelse av at standup for Bård Tufte Johansen er noe ganske annet enn for mange andre.

Han er tross alt en av Norges mest kjente komikere gjennom tidene, og først og fremst fra TV. Det gjør at kontrakten med publikummeren blir helt unik – det er nemlig en utakknemlig oppgave å rive salen vekk fra TV-Bård og lokke dem med seg inn til standup-Bård.

Da er det jaggu bra at denne fyren er betingelses­løst morsom – og at stoffet er smart, selv­ransakende og ærlig.

Det er også et klokt grep å hjelpe standup-Bård med å distansere seg fra TV-Bård gjennom ekstremt spar­sommelig sceno­grafi. Skal du overbevise noen om at de er på standup­forestilling, skal du kun ha tre ingredienser på scenen: mikrofon, krakk, vann­glass.

Nøye gjennomtenkte vitser

Men det aller viktigste med denne forestillingen er tekst­arbeidet.

Leveringen og timingen til Bård Tufte Johansen kjenner alle, så her er det spesielt bemerkelses­verdig at vitsene forsøker seg på tematisk nybrotts­arbeid, og at teksten lar det unike i 56-åringens stil utfolde seg uten å tvinge ham inn i klassisk «setup, punch­line»-klisjeer.

Når temaene sveiper innom velkjente publikums­favoritter som «menn kjeder seg på kjøpe­senter», er det desto mer imponerende at vitsene føles friske, opp­daterte og ikke minst overraskende.

I en forestilling som er totalt blottet for eksperimentell og sær sjanger­lek, er det ekstremt godt å se tydelige resultater av arbeidet som er lagt inn i vitsene.

Her føles hvert ord nøye gjennom­tenkt, og det har nok gått mange runder før skrive­rommet har sagt seg fornøyd og konkludert «Ja. Nå er den vitsen morsom».

Empatien leverer

At Bård Tufte Johansen er den han er, gir ham også litt ekstra spille­rom.

Det føles som om alle i publikum vet at dette mennesket ikke er fylt til randen av ond­skap, tvert imot fremstår han genuint empatisk.

Da har en gjerne litt mer rom til å pirke borti temaer som andre gjerne må ta lange svinger rundt, og det er sunt for humorens tilstand i 2025 at en komiker som dette dypper tærne i litt nifst vann.

Både Alzheimer, Downs syndrom og nord­menns fordommer mot alskens minoriteter er i skudd­linjen uten at det føles respekt­løst eller umusikalsk. Ah, forfriskende!

Det positive seirer

Når skiens­mannen beveger seg inn i det såre, er forestillingen spesielt god.

En gubbe i støpe­formen prøver å ta lær­dom fra flere kilder i sitt liv: Hans nå avdøde, men evige optimistiske pappa som aldri så en sommer­fugl uten å utbryte «Se! En sommer­fugl!», og familie­hunden Jippi som logret uvitende på vei inn i døds­riket.

Tufte Johansen graver i egen sorg for å finne inspirasjon til å være den positive plogen og kraften for sin egen familie.

Det positive skal beseire det negative, for bare slik kan en overvinne gubbe­tilværelsen.

Bård Tufte Johansen starter i alle fall kampen på glimrende vis. Han er en humor­nørd som perfeksjonerer sitt materiale med lupe og pinsett, og slikt blir det bare positivitet av.

NRK opplyser: Bård Tufte Johansen og Espen Borge er begge frilansere som leverer innhold på oppdrag for NRK til ulike avdelinger. De har ikke kontakt med hverandre i NRK og har ingen personlig relasjon til hverandre privat.