En mer selvsikker Xi tar imot Trump 

Det er første gang på ni år at en amerikansk president besøker Kina.

Det var Trump også forrige gang, i 2017.

Verden er en ganske annen nå.

Det er for liten tvil om at Iran-krigen vil legge premissene for Trumps andre besøk.

I Iran har Donald Trump de siste ti ukene drevet det som fra Beijing mest ser ut som politisk selvskading.

Trump vil øke presset mot Xi for å få Kina til å kutte støtten til Iran. Men Trump som tyr til Xi for å tvinge Iran til en løsning? Det gir inntrykk av en svekket Trump.

Besøket skjer ikke bare i en urolig tid. Det skjer i en tid hvor verden er i en type teknologisk endring vi kanskje ikke har levd igjennom før.

Om Iran og USA blir enige om en slags fred, om energien siver ut av Trumps handelskrig, vil ikke verden lenger være som den var.

Xi og Kina planlegger for dette. Trumps besøk er bare en av mange mindre etapper i Kinas arbeid for å forme en ny verdensorden mest mulig til sin fordel.

I Foreign Affairs argumenterer Stanford-forskeren Elisabeth Economy at USA ikke kun gir fra seg sin posisjon i vår nåværende verdensorden, men også er bakpå i utformingen av den nye.

Dette følger verden med på når Xi tar imot Trump:

• Iran-krigen og Hormuzstredet
• Taiwan
• Handelskrig
• Kinas og USAs omdømme i verden

Hormuzstredet

Valg av ord om Iran og Hormuz vil sette tonen for mye av besøket.

Xi og Kina vil trolig føle seg styrket.

Fra sidelinjen har Kina sett USA bruke militære midler til ikke å nå sine politiske mål. Mål som har vært uklare og stadig skiftende.

Kina har lettere kunnet fremstille seg som et land som fremmer stabilitet og forutsigbarhet.

I tillegg til at Kina tåler oljekrisen bedre enn ventet, har krisen vist hvor sårbar avhengigheten av olje og gass gjør den globale økonomien.

Det er et nikk til det grønne skifte. Et skifte som lenge har vært Kinas strategiske valg.

Xi vil kanskje tillate seg et lite politisk stikk, men vil vokte seg vel for å fornærme Trumps ego.

Taiwan

I vinter gikk Xi overraskende høyt ut og advarte USA mot å gjennomføre sitt største våpensalg til Taiwan noensinne.

Xi snakket direkte til Trump i en telefonsamtale. Det spesielle var at den kinesiske siden gikk ut offentlig med innholdet.

Xi sa at om våpensalget gikk gjennom, vil det betraktelig redusere mulighetene for positive resultater når Trump besøker Beijing.

Xi og Kina vil teste ut spillerommet de har i forhold til øya på andre siden av Taiwanstredet.

Hvor mye bryr egentlig Trump seg om Taiwan? I hvilken grad er Taiwan noe den amerikanske presidenten er villig til å forhandle om?

Trump svarte med å utsette våpensalget til Taiwan.

Så er spørsmålet: Tenker Trump at våpensalget er et godt kort på hånden før samtalene med Xi? Og vil han da la våpensalget gå igjennom etter besøket?

Øya på tvers av Taiwanstredet er den delen av Kina kommunistpartiet aldri fikk kontroll over da de i 1949 vant borgerkrigen.

Kommunistpartiet forbeholder seg retten til å gjenforene den selvstyrte og demokratiske øya med fastlandet med makt.

Kina er mer offensive enn før. De har til og med foreslått at USA skifter sitt offisielle syn på Taiwan.

I dag sier USA at de ikke støtter uavhengighet for Taiwan. Kina vil at USA skal si at de motsetter seg uavhengighet for Taiwan. Et litt mindre nøytralt valg av ord.

Kina prøver seg. De tenker kanskje at med denne amerikanske presidenten er ingenting umulig å forhandle om.

Hør episoden fra Oppdatert:

Handelskrigen

Toll og handel var – før stegningen av Hormuz-stredet – den store overskriften for dette besøket.

Trump har ofte snakket om å gjøre «en stor avtale» med Xi.

En avtale som skulle finne en ny balanse mellom USA og Kina. Først og fremst en balanse som skulle redusere USAs underskudd i handelen med Kina.

Kina stod opp imot Trump da han i sin 2.0 utgave i fjor trappet opp handelskrigen han startet i sin første periode.

Når Trump høynet tollen, høynet Kina. Til slutt til et nivå som i praksis ville stanse all handel.

I tillegg fant Kina USAs akilleshæl.

De nektet USA sjeldne jordarter, der Kina har nær monopol. Mineraler amerikanske selskap trenger til produksjon av alt fra mobiltelefoner til avanserte våpensystemer.

Trump gav etter og fjernet det meste av tollen.

Da Trump og Xi møttes i Sør-Korea i oktober i fjor, inngikk de en ett år lang tollvåpenhvile. Og Trump fikk invitasjonen til Beijing, som han lenge hadde snakket høyt om.

Xi snakker ikke om «en stor avtale».

For å gi Trump noen seire, er det ikke umulig at Boeing vil få noen store kontrakter under presidentens to døgn i Beijing.

Det også snakk om å opprette et felles råd for handel og et råd for investeringer.

Kinas mål

Kina har to enkle mål med møtet:

Det første er å sikre seg en så god tilgang til markedet i USA som mulig.

En tilgang som må vare lenge nok til at de i mellomtiden klarer å erstatte sin avhengighet av amerikanske forbrukere ved å skape vekst og stimulere til økt forbruk hjemme i Kina.

Det andre er å fjerne teknologihindringer mellom Kina og USA. Hva de får lov å selge og hva de kan kjøpe.

Det handler om databrikker, programvare og om investeringer og løsninger til nye datasentre.

Amerikanske tek-selskap ser muligheter til stor fortjeneste i Kinas enorme satsing på avansert teknologi og KI.

Kina på sin side har lært av tek-restriksjonene. Selv om Trump nå tillater for eksempel Nvidia å selge sine nest mest avanserte brikker til Kina, holder Beijing igjen.

Selskap som Alibaba og Tencent som svært gjerne vil bruke Nvidia-brikker, får beskjed om å bruke brikker fra kinesiske Huawei der de kan.

Jake Sullivan, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus under Joe Biden, skriver i Foreign Affairs at Kinas mål er å gjøre seg minst mulig avhengig av omverden og verden mest mulig avhengig av Kina.

Du trenger ikke å gå til amerikanske kilder for å forstå dette. Ambisjonen er lett å lese mellom linjene i Kinas egen femårsplan.

Ny myk makt

KI og teknologi gir en glidende overgang til en del av maktspillet Kina egentlig aldri har mestret spesielt godt: myk makt.

Trumps rå fremferd på verdensscenen setter Kina i et bedre lys.

Spillet om myk makt har endret seg til Kinas fordel – uten at Kinas øverste ledere har trengt å gjøre veldig mye.

De får hjelp av kinesiske tekselskap som Alibaba, Tencent, og DeepSeek.

KI-appene til Deep Seek, og Qwen til Alibaba baserer seg mer på åpne kildekoder enn deres amerikanske konkurrenter. Det gjør kinesisk teknologi billigere og mer tilgjengelig, særlig i utviklingsland i det globale sør.

At USA også har trukket seg ut av internasjonal bistand ved å legge ned USAID, gir rom for Kina i land og markeder som kan spille en avgjørende rolle i deler av den globale økonomien. Særlig innen energi og utvinning av mineraler.

«China Maxxing»

I USA og en del vestlige land, går China Maxxing viralt på sosiale medier.

Det handler om at folk deler poster om at de gjør kinesiske ting. Som å drikke varmt vann. Prøve kinesisk medisin eller kinesiske pusteteknikker. Trene tai chi eller kle seg kinesisk.

Postene deles gjerne under emneknagger som: «I am having a very Chinese day» eller «A very Chinese moment».

Grundt og overflatisk? Kanskje. Men det vitner om en mulig ny og positiv ladet interesse for Kina.

Styggsøt sjarm

Legg så til Labubu – den styggsøte og nordiskinspirerte figuren skapt av Hongkong-kunstneren Kasing Lung.

Da artisten Rihanna og K-popstjernen Lisa fra bandet Blank Pink og serien White Lotus ble avbildet med Labubu dinglende fra veskene, fikk Labubu internasjonal kjendisstatus.

Kinesiske Popmart, som eier Labubu-konseptet, var i fjor rangert som verdens tredje mest verdifulle underholdningsselskap etter amerikanske Disney og den japanske spillgiganten Nintendo.

Dette er en suksess som ganske sikkert ikke er tenkt ut i Xi Jinpings innerste sirkel.

Kanskje er både China Maxxing og Labubu forbigående trender. Men det er like fullt tegn i tiden, og i dagens geopolitikk tar man de seirene man får.

Interessert i å høre mer om Iran-krigen? Hør den siste episoden av Urix-podkasten: