1 day ago
2
Foto: Halvard Alvik / NTBBOKOMTALE: Det er mye pent å si om kjernekraft. Så mye pent at den tåler en fornuftig investeringsanalyse.
Øystein Sjølie
Samfunnsøkonom
Publisert: Publisert:
For mindre enn 40 minutter siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Jonas Nøland har skrevet boken Energikrisen (Kagge, 2026). Nøland forklarer tittelen med at vi har flere kriser, både klimaendringene, kalt «klimakrisen», bruk av natur, eller «naturkrisen», høye strømpriser i Norge og energifattigdom i verden.
I motsetning til svært mange som skriver om energi- og miljøutfordringen skriver Nøland mye om menneskenes behov for energi, og hvor mye bedre våre samfunn ble da vi fikk tilgang til de rike energikildene.
Det er en del detaljer å sette fingeren på både i den historiske gjennomgangen og i beskrivelsene av dagens situasjon.
Nøland skriver at kull er menneskenes største energikilde (det er olje), han skriver at fornybare kilder står for 70 prosent av ny energi (det er 30 prosent) og at oljeforbruket faller (det stiger). Likevel er det både viktig og riktig at menneskelige energibehov får så stor plass. Og dette er stort sett godt beskrevet.
Som en leser uten teknisk kompetanse var avsnittene om ulike energikilder lærerike. Disse blir forklart på et passe avansert nivå, og interesserte lesere flest har utbytte av dette.
Mye av boken handler imidlertid ikke om energifattigdom i verden, men om norsk strøm.
Nøland vil at Norge skal fordoble kraftproduksjonen. Boken kan oppfattes som et 300 siders langt kampskrift for at dette bør skje ved kjernekraft, heller enn flytende havvind.
For eksempel kaller Nøland kjernekraft for «energiens Batman», som alltid kommer til unnsetning. I oppsummeringen, hvor han vurderer ulemper ved alle energiformer som lokalforurensning, arealbehov og materialbehov, kommer kjernekraft soleklart best ut. Denne oppsummeringen burde forresten hatt en henvisning til nettsiden Glex, som har vært en svært viktig inspirasjon for denne delen av boken.
Som økonom er jeg veldig skeptisk til premisset om at vi trenger 150 TWh. Mange vil at vi skal ha mye mer strøm, men ikke for enhver pris. Et samfunns behov for strøm er avhengig av prisen. Vårt «behov» er mindre jo høyere prisen er.
Nølands økonomifaglige resonnementer skjemmes også av andre viktige svakheter.
En av disse er en merkelig periodisering av investeringsutgiftene.
Han anslår at et kjernekraftverk koster i størrelsesorden 100 mrd. kroner, et rimelig anslag for et kraftverk som kan produsere 10 TWh i året. Kraftverket blir «nedbetalt» med en strømpris på 1,94 kroner per kWh i løpet av 15 år. Nøland skriver at kjernekraft gir «lave strømpriser (..) etter at anleggene er nedbetalt». Etter det kan kraftverket tilby strøm til driftskostnader, som han anslår til 30 øre per kWh de neste 45 årene, og 40 øre de siste 40 årene. Gjennomsnittet av disse 100 årene blir så 59 øre.
«Nedbetalt» er imidlertid ikke et begrep fra investeringsanalyse.
Det korrekte er å fordele investeringskostnaden over hele kraftverkets levetid. Poenget illustreres av at kjernekraftverket trenger nesten 2 kroner per kWh i 15 år. Vi får ikke slike strømpriser i Norge over lang tid, og kjernekraftverket kommer ikke til å bli «nedbetalt» i løpet av 15 år. Når investeringen periodiseres riktig, blir kraftverkets kostnad om lag 1,30 kroner per kWh, gjennom hele kraftverkets levetid. At dagens vannkraftverk, som er «nedbetalt», ikke gir lave strømpriser, er ytterligere en indikasjon på misforståelsen.
Heller ikke prismekanismen beskrives godt.
I kraftmarkedet settes prisene på strømbørsen. Mange kraftprodusenter melder inn hvor mye de vil produsere, til ulike priser, og kundene melder inn konsumbehov på samme måte. Så settes prisen slik at markedet klarerer. Alle får kjøpt til en pris lik eller lavere enn de var villige til, og alle får solgt til en pris som er lik eller høyere enn de ville. Prisen er den samme for alle.
Nøland skriver at dette er spesielt for kraftmarkedet. Det er feil.
Dette er den spontane funksjonen til alle markeder. All olje selges til samme pris, uavhengig av om den kommer fra enkle eller vanskelige oljefelt. Strøm fra kullkraftverk får den samme prisen som vannkraft og solkraft. Selvsagt.
Enda merkeligere blir det når Nøland skriver at kraftprisen med et system med kjernekraft og vannkraft blir lik gjennomsnittet av kostnadene for de to kraftformene, altså ikke marginalprising. Med pris lik gjennomsnittet, som er 33 øre/kWh, får ikke kjernekraftverket dekket driftskostnadene engang.
Les på E24+
Det vanskelige sølvmarkedet
Første gang jeg traff Nøland var vi begge medlemmer av Senterpartiet. Jeg holdt et foredrag om hvordan tilgang til olje gjør det lettere å nå bærekraftsmålene, et foredrag som ble utviklet til OIjeboka.
En av tilhørerne spurte om mitt grunnleggende verdisyn. Jeg ble perpleks, men Nøland reddet meg. «Du er humanist. Du vil det beste for menneskene.» Det hadde Nøland helt rett i. Det vil Nøland også, og det er mye pent å si om kjernekraft. Så mye pent at den tåler en fornuftig investeringsanalyse.
Red.anm. Øystein Sjølie har blitt ansatt i Fremskrittspartiets stortingsgruppe, men har ennå ikke startet i jobben.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski
Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)