– En rettsskandale under oppseiling

– Det er sterkt beklagelig at det kom opp så sent, at disse kravene ble nektet forfulgt i straffesaken, sier koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin.

Støttegruppa 25. juni har kalt det en rettsskandale under oppseiling.

– Vi risikerer fremdeles at dette utvikler seg til å bli en rettsskandale, sier støttegruppas leder Espen Evjenth.

Da rettssaken mot Arfan Bhatti startet i Oslo tingrett i begynnelsen av september, krevde 115 «nye» fornærmede oppreisningserstatning av ham.

Dommeren hadde avklart på forhånd at erstatningskravene skulle være en del av straffesaken. At sivile krav blir en del av straffesaker gjøres for å spare tid og penger.

I dommen mot gjerningsmannen Zaniar Matapour ble 312 fornærmede tilkjent oppreisningserstatning.

De 115 «nye» fornærmede fikk ikke behandlet kravene sine i rettssaken mot Matapour fordi de av ulike grunner meldte seg for sent. Flere av dem mener de har fått for dårlig informasjon, andre sier de ikke var klare før.

Alle de 115 var til stede under terrorangrepet, men de har ikke fått fysiske skader. I Matapour-dommen fra Oslo tingrett i juli i fjor, fikk fornærmede i samme situasjon 350.000 kroner i oppreisningserstatning.

Fordi Matapour ikke har penger, legger staten ved Kontoret for voldsoffererstatning ut disse pengene. For at de skal betale, må det finnes en dom, og derfor rettet de 115 sine krav mot Bhatti.

Kravene mot Arfan Bhatti var totalt på over 40 millioner kroner.

Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

Påtalemyndigheten mener Bhatti er hovedmannen bak terrorangrepet og at han fikk gjerningsmannen Zaniar Matapour til å gjennomføre det.

Bhatti selv nekter all skyld.

Dommeren snudde

Fire bistandsadvokater fulgte rettssaken fra start i begynnelsen av september i år. En av deres hovedoppgaver var å fremme krav om oppreisning på slutten av rettssaken.

Men så, nesten helt på slutten av den to måneder lange rettssaken, ombestemte dommeren seg og sa at de sivile kravene ikke skulle behandles i straffesaken likevel.

Det skjedde etter at Bhattis forsvarere krevde at det ble lagt fram ytterligere bevis for at de 115 fornærmede faktisk har krav på oppreisning.

Forsvarerne mente man ikke ukritisk kunne bruke samme fremgangsmåte som i Matapour-dommen. De sa at det ikke kunne legges til grunn at alle de 115 hadde fått skader av å være i nærheten av terrorangrepet.

Etter dette fant retten det ikke forsvarlig å legge til grunn at alle i gruppen skulle få en utbetaling på 350.000 kroner, som i Matapour-dommen.

I sin avgjørelse viste retten til at politiet i sin etterforskning karakterisert 62 av de 115 som «vitner», og ikke som «fornærmet».

Det ble også vist til at 23 av dem ikke hadde innlevert noen form for legeerklæringer.

Derfor ble kravene nektet fremmet i straffesaken.

Fire fornærmede vitnet

Da dommeren snudde hadde allerede fire av de fornærmede, som bistandsadvokatene hadde plukket ut til å representere alle, vitnet i rettssaken.

– Det var fire stykker som hadde forklart seg og gruet seg til det. Det var en stor belastning for dem, og de opplevde det som en stor skuffelse at disse kravene ble nektet forfulgt i straffesaken, sier koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin.

– Når det er sagt, så er det jo ikke slik at de har mistet kravene sine, tvert imot. Så kan kravene opprettholdes mot henholdsvis Bhatti og Matapour, sier Lundin.

Bistandsadvokatene argumenterte for at de fornærmede vil utsettes for en unødig merbelastning ved å måtte forklare seg på nytt. Det vil dessuten ta svært lang tid før en hovedforhandling om kravene kan avholdes.

De viste også til at det vil kreve store ressurser og betydelige sakskostnader som kunne vært spart som kravene hadde blitt behandlet i straffesaken.

Risikerer ny lang rettssak

Det først som skjer med kravene er en mekling i tingretten mot Matapour 13. januar neste år. Matapour har tidligere sagt at han ikke motsetter seg kravene.

Et spørsmål vil i tilfelle være om Kontoret for voldsoffererstatning godtar en slik kjennelse for å legge ut for Matapour, eller om de krever en dom.

Hvis de gjør det, kan det bli nødvendig med et sivilt søksmål også mot Arfan Bhatti.

Koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin mener Bhattis forsvarer legger opp til at de da må bruke tre-fire måneder i tingretten for å gjennomgå alle de 115 sakene konkret.

– Det er en kjempebelastning for de 115 det gjelder. Og det kommer til å legge beslag på enormt med ressurser, sier Lundin.

Har allerede brukt mye penger

Fire bistandsadvokater fulgte altså store deler av straffesaken mot Arfan Bhatti i rettssal 250 fra plassene sine bak statsadvokatene.

Nå legges det altså opp til nye runder i retten.

NRK har gjort et nøkternt regnestykke basert på timesatsen i salærforskriften for advokater i straffesaker som er 1315 kroner.

Hvis vi ganger det med de rundt 162 timene som ble brukt i rettssaken mot Bhatti og igjen ganger det med fire bistandsadvokater, får vi at det totalt har kostet minst 852.120 kroner.

Regnestykket er basert på de timene som faktisk ble brukt i retten. I tillegg har bistandsadvokatene gjort en stor jobb i forkant av rettssaken for å forberede seg og på å informere sine klienter underveis.

Forsvarer svarer

Bhattis forsvarer fikk dommeren med på at det ikke var forsvarlig og behandlet kravene slike det var lagt opp til i straffesaken.

Kommer dere da til å kreve at alle de 115 fornærmede forklarer seg i retten hver for seg?

– Det er hver og en av de 115 som må bevise at de er berettiget til erstatning. Det er ikke vi som skal motbevise noe, så det er opp til dem om de ønsker å fremme et krav eller ikke, sier Bhattis forsvarer John Christian Elden.

Så man er ikke interessert i å se samlet på det?

– Det er det retten kom til at det ikke er adgang til, å ha en slik samlet behandling, for det må påvises en eventuell skade hos den enkelte. Det er det de som krever erstatning som må bevise, sier Elden.

Ber justisministeren gripe inn

Støttegruppa 25. juni ber justisministeren gripe inn dersom meklingen på nyåret ikke fører frem.

– Da må Kontoret for voldsoffererstatning få instruks om å behandle disse sakene etter «Utøya-løsningen», med utgangspunkt i dommen mot Matapour, sier leder for Støttegruppa 25. juni Espen Evjenth.

Etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 ble de fornærmede delt inn i ulike grupper etter hvor de befant seg slik at ikke alle behøvde å vitne i retten.

– Det prinsipielle i denne saken er i all hovedsak behandlet i tingretten allerede. Det vil være en grov urett om disse 115 terrorofrene ikke får oppreisning, bare fordi de ikke hadde fått oppnevnt bistandsadvokat før dommen i tingrettssaken falt.

– Jeg mener det vil være en skandale om de nye sakene får et annet utfall enn de 312 andre, sier Evjenth.

Støttegruppa mener staten burde ha gjort langt mer for å identifisere hvem som ble rammet av terrorangrepet.

– Ofrene har ikke fått tilstrekkelig informasjon om retten til bistandsadvokat. Da er det helt uforsvarlig å skulle avvise erstatningskrav på dette grunnlaget, sier Evjenth.

Støttegruppa sier terrorangrepet har fått store konsekvenser for mange av de fornærmede.

– Noen er fortsatt ute av arbeidslivet, eller delvis sykmeldt. Mange sliter med angst og mareritt, og har mistet store deler av sitt sosiale liv. Flere forteller at de ikke lenger tør å vise at de er skeive eller delta i pride. For mange er det en stor og vedvarende sorg at de ikke lenger mestrer livet slik de gjorde før, sier leder for Støttegruppa 25. juni.

Dom etter nyttår

Statsadvokatene ba om at Arfan Bhatti må dømmes til 30 års forvaring for medvirkning til grov terror. Det er samme straff som gjerningsmannen Zaniar Matapour fikk.

Bhattis forsvarerer mener han må frifinnes.

Dommen er ventet i slutten av januar.

I løpet av rettssaken har det også meldt seg flere fornærmede, så det er nå 120 fornærmede som har krav i rettsmeklingen mot Matapour 13. januar.