«En usedvanlig god mafia-historie»

«Mafia: The Old Country» er et historiedrevet spill som avdekker mafiaens opprinnelse i den brutale underverdenen på Sicilia på starten av 1900-tallet.

Du styrer karakteren Enzo Favara som går fra å være en ung gruvearbeider, til å klatre oppover i Don Torrisis kriminelle nettverk.

Dette er det første «Mafia»-spillet jeg har spilt, så jeg kan ikke si noe om eventuelle forskjeller fra forgjengerne.

Med det sagt, så trenger man overhodet ikke å ha spilt de andre spillene for å gå løs på «Mafia: The Old Country».

Historien tar også for seg kjærlighet, ære, tragedier og andre ting som på overflaten kan virke litt klisjé. Men her synes jeg utviklerne har gjort en usedvanlig god jobb med å fortelle en historie som i andre hender kunne fremstått som litt vel døll.

Kombinasjonen av enormt vakre cut-scenes, godt stemmeskuespill, karakterer som oppleves realistiske og et godt skrevet manus, gjør fortellingen om mafian på Sicilia svært så god.

Men det er likevel et par ting jeg stusser litt ved.

Veldig enkelt gameplay

«Mafia: The Old Country» har ganske variert gameplay gjennom hele spillet.

Du skal gjennom alt fra skyting, sniking og nærkamp med kniv, til hesteløp og knotete bilkjøring.

Spillet tar deg gjennom oppdrag for oppdrag, som du i all hovedsak skal utføre for sjefen for gjengen du er en del av, Don Torrisi.

Et av oppdragene kan for eksempel være å stjele en kasse med sprit fra kystvakta, hvor du må snike, distrahere og kvele deg frem til kassen innerst i tollageret.

Nesten alle oppdragene bruker mange av de samme spillmekanismene, men føles likevel ikke gjentagende.

Nærkamp med kniv derimot, føltes etter hvert litt tamt.

Knivkampene er der gjennom hele spillet og har litt for enkle mekanismer, og kunne gjerne hatt godt av litt mer variasjon og kanskje noen kombinasjonsangrep.

Ingen åpen verden

«Mafia: The Old Country» markedsfører seg med at spillet har en «åpen verden».

Det vil si at man skal kunne bevege seg fritt over hele kartet i spillet.

Det er ikke helt tilfelle.

Mens du er i et oppdrag hender det en sjelden gang at du får litt pusterom til å utforske omgivelsene litt. Det er ikke slik at du kan beine til et helt annet sted og gjøre hva du vil, men heller lete etter pyntegjenstander akkurat der du er.

Underveis i spillet samler du også inn penger og objekter du kan selge for å kjøpe deg andre våpen, biler og klær.

Men tingene du kjøper får du omtrent aldri brukt fordi du aldri får en anledning til å bevege deg helt fritt. Våpnene får du ta med deg videre, men bilen jeg kjøpte har jeg ikke sett snurten av.

For meg er ikke dette noe stort problem, men det føles ganske meningsløst å ha muligheten til å kjøpe ting du aldri får brukt.

Kanskje det materialistiske mafia-livet ikke er for meg.

Hverken maksimal ytelse eller nytelse

Jeg opplevde halvveis ut i spillet, etter å ha startet det opp igjen, at det plutselig kom en del bugs.

Blant annet startet jeg et oppdrag, hvor jeg ikke lenger hadde våpnene mine og måtte gang etter gang prøve å løpe gjennom skuddregn fra sinte vakter og til slutt kaste en granat, drepe en av vaktene og ta hans våpen for å fullføre oppdraget.

På grunn av PC-utfordringer fikk jeg heller ikke nytt spillet med maksimale grafikkinnstillinger.

Likevel er ikke altfor ødeleggende for denne fantastiske fortellingen.

Det er en klassisk, men godt skrevet historie.

Karakterene fremstår helt ekte gjennom godt stemmeskuespill og realistiske animasjoner. Gameplayet er enkelt, men fungerer bra og gir noen variasjoner i måten du spiller på. Resultatet er en veldig god spillopplevelse.

«Mafia: The Old Country» anbefales varmt, spesielt om du er glad i historiedrevne spill.

Fascinert av mafia? Sjekk ut Filmpolitiets mafiafavoritter i denne podkastepisoden: