En vandring i fyll, vandalisme og selv­skading

Hallaien!

Jeg har vært i Bergen, denne forunderlige by ingen forlater uten å få merker av den. Som alltid når det er sol i Bergen, får jeg lyst til å flytte tilbake til min fødeby, men jeg vet jo at jeg ikke tåler alt regnværet. Det som lokket meg om bord på Bergensbanen i februar, var selvsagt en litteraturfestival.

Bergen LitFest har et internasjonalt fokus, i år med forfattere fra Cuba, Palestina, Sør-Afrika og Peru. Samtidig byr festivalen på det beste av vestnorsk litteratur – en kombinasjon som taler til mitt hjerte.

Da jeg brått sto og drakk bobler og fjasa med vestlandske favorittforfattere som Agnes Ravatn, Olaug Nilssen, Marit Eikemo og Sandra Lillebø, var jeg like glad som en golden retriever som har hentet pinne. Det er godt å forlate oslogryta iblant!

I år valgte jeg bort noen viktige programposter om Gaza og apartheid for å gjøre noe jeg syntes virker litt tåpelig, nemlig litterær byvandring.

Hvordan det gikk? Heng med på turen!

Festivalen tilbød i år tre litterære guidede turer: En i Knausgårds fotspor, en i Jon Fosses og en byvandring i det litterære Bergen

Jeg er i utgangspunktet ikke typen som står først i kø for å besøke «Schrøder» bare fordi Harry Hole drikker øl der i en krimbok. Jeg er med andre ord skeptisk til å gå i en forfatters fotspor.

Én ting er å lære om historiske størrelser som Hamsun, Ibsen og Undset, men denne gangen var vi invitert til å vandre i fotsporene til to nålevende forfattere!

Karl Ove Knausgård er bare to år eldre enn meg. Jeg husker da han var en nervøs debutant med pinnkort hår på NRK. Jeg har møtt ham og intervjuet ham hjemme hos ham. Virker det ikke litt vel fan girl å tusle rundt i fotsporene til en samtidig forfatter?

Jeg har likevel meldt meg på av to grunner:

1. Guiden for dagen, Frode Hemlich Pedersen, er smart og morsom og professor i nordisk, og han syns tydeligvis det er legitimt å guide en sånn tur.
2. Jeg har et sterkt forhold til «Min kamp 5», som tar for seg Karl Oves studietid i Bergen.

Det er 15 år siden jeg leste boka, og jeg måtte sjekke åpningen: Ingen tvil om hvor den foregår!

Vi blir ikke skuffet. Første stopp er Festplassen og Frode leser høyt fra Karl Oves første møte med Bergen by, der han harselerer over statuen av Christian Michelsen. Helt enig med Karl Ove, den sokkelen er latterlig høy, og måka som alltid er vaglet på toppen av bronsehodet til den gamle statsministeren gir den et komisk anstrøk.

Ved universitetet leser Frode et parti der den unge Karl Ove registrerer seg som student i det staselige bygget bak oss, og professoren spør forsamlingen:

– Det har da aldri vært student­registrering i Naturhistorisk museum??

Tre-fire av publikummerne, i ulike generasjoner, bekrefter at her er Karl Ove på vidvanke.

Vi har tatt Knausgård i faktafeil!

Knapt er Karl Ove registrert som student, før han kaster seg ut i fest, fyll og ligging. Utenfor nedlagte «Garage» får vi høre hvordan Karl Ove, gal av sjalusi, går på do og kutter seg i ansiktet. Et annet sted kyler han et glass i trynet på broren sin, så hardt at det knuser.

Vi stopper ved et stort hus i Villaveien 3. som alltid har huset student­kollektiv, også på Karl Oves tid: Han ramler innom, dritings, drikker andre folks whisky og spiser opp kyllingen i kjøleskapet, før han, etter en liten black out, begynner å bære stein inn på stua.

– Jeg er glad jeg ikke fikk han som gjest, hvisker nabodama mi.

Ved opplesningene frydes vi og forskrekkes og humrer. Karl Ove som student er gjenkjennelig, men også drevet av stormanns­galskap i ett øyeblikk og selvhat i det neste. Å kunne se inn vinduene der Karl Ove bodde, gjør «Min kamp 5» mer virkelig, men også litt forvirrende.

For hvems fotspor følger vi i, en forfatters eller en litterær figurs?

På 1990-tallet, den gangen Karl Ove Knausgård og jeg og vår guide, professor Pedersen, studerte litteratur, da var forfatteren død.

Det vil si: Litteratur var noe som oppsto mellom boka og dens leser, ifølge litteraturteorien. Vi skulle bry oss NULL PROSENT om hva forfatteren mente, hvor hen hadde vokst opp eller hvilke traumer de bar på fra barndommen.

Så kom bokbad og forfatterintervjuer i aviser og radio, hvor journalister gravde iherdig i privatlivet til forfatterne: «Er boka di selvopplevd?»

Og så, KABOOM, kom virkelighets­litteraturen. Den rev store hull i veggen mellom bok og forfatter. Av alle disse var Karl Ove Knausgård den som gikk lengst, med sine fem bind om kampen med å være Karl Ove, med ekte personnavn, ekte adresser og ekte hendelser.

På 2020-tallet er det fortsatt noen som mener en roman ikke har noe å gjøre med forfatterens liv, men her vi rusler på bergensk brostein går vi jo både i fotsporene til en forfatter (Karl Ove Knausgård) og til en litterær figur (Karl Ove).

Og nettopp det er grunnen til at en professor i Nordisk tar seg fri fra forelesninger og forskning for å opptre som turistguide på litteraturfestival:

– Jeg kommer ikke på en annen nålevende forfatter jeg hadde giddet å lage sånn vandring med, sier professor Pedersen.

– Vi går jo ikke i Knausgårds fotspor, men i Karl Oves.

Frode Hemlich Pedersen oppdaget egentlig kraften i en slik vandring da han underviste et kurs i virkelighetslitteratur. Han tok med studentene sine rundt på åstedene for «Min kamp 5». Turen toppet seg da de traff tilfeldigvis på noen av de som er «karakterer» i romanen:

– Vu endte turen opp på «Café Opera», midt i denne bokas univers, og der satt Tomas Espedal, og det var ikke kårny, men magisk.

Hva med Fosse da?

Jon Fosse er også nålevende og jeg har også besøkt ham i Grotten hans, men han er tross alt blitt nobelprisvinner, og det er det litt schwung over.

Fosse selv mener at hans litterære landskap er et generelt «vestlandet», men det er virkelig mer enn nok av Bergen by i bøkene hans, ofte forkledd under det historiske navnet Bjørgvin.

Jeg nøyer meg med å dele et par bilder fra turen, som tok nedslagsfelt både i Fosses eget liv og i bøkene. Sveip til høyre:

Og så: Første gang jeg får høy puls på litteraturfestival

– Dokker kommer til å få cirka 10 000 skritt på skrittelleren på denne vandringen!

Normalt handler litteraturfestivaler om å sitte mye på stol: på bokbad, debatt og opplesning. Hodet blir fullt og ræva flat. Bergensforfatter Henning Bersgvåg har andre planer for oss. Han er vår guide på den mer generelle «Byvandring i det litterære Bergen», og han har MYE å vise fram.

Vi er innom døde forfattere på sokkel: Ludvig Holberg som skuer utover fisketorget og fjorden, og Nordahl Grieg, som døde så ung. Til ære for de utenlandske gjestene på turen kjører vi allsang på første vers av «Kringsatt av fiender». Sterkt.

Ute på Nordnes møter vi den eneste kvinnen på turen, Amalie Skram. Hun skrev om fattige folk og armod, men i dag bades hun i livgivende solstråler.

Bergsvåg holder høyt tempo, og Bergen er en bratt by. Etter å ha trippet opp trapper, klapret på brostein og stavret ned bratte smaug, er pulsmåleren min oppe i 97. Jeg prøver å få til en konkurranse om høyest puls i gruppa, men vi må haste videre.

Bergsvåg vil nemlig også ha fram at Bergen er en LEVENDE litterær by.

På «Café Opera» får vi endelig sitte litt mens Bergsvåg løfter fram forfattere som Tomas Espedal og Erlend Nødtvet, som med bøker som «Bergeners» og «Bergens beskrivelse» setter byen front-and-center i sine forfatterskap.

Universitetet og Skrivekunstakademiet gir stadig tilfang av ferskt blod til litteraturen, sier Bergsvåg. Byen er både liten og stor nok til at forfattere, kritikere, akademikere og studenter møtes og utveksler meninger og inspirasjon.

Selv om jeg pleier å himle med øynene når bergensere hevder at Bergen er bedre enn Oslo (noe de gjør altfor ofte), tenker jeg Bergsvåg har litt rett. Bergen fungerer godt som litterær by, og særs godt til en slik litterær vandring.

Så er det siste stopp på turen: Besøke en forfatter i arbeid!

Rett ved turistenes Mekka, Fløibanen, finner vi Frode Gryttens skrivestue. Grytten er riktignok innflyttet fra Odda, men har skrevet mer enn nok om Bergen til å regnes som bergensforfatter. Han byr på en liten performance, med maske og diktopplesning – om regnvær, selvfølgelig. :-D

Som du skjønner, jeg ble frelst på litterær vandring, men var det bare fordi det var Bergen i sol? Tenker du at litterær byvandring kan passe hvor som helst? Del dine tanker i kommentarfeltet!

NB: Alle fotos kreditert Eivind Senneset (altså de fine bildene) tilhører LitFestBergen og er brukt med deres tillatelse.

Spør Hercule Poirot

I sist brev lovet jeg å fortelle om en ny amerikansk forfatter jeg har fått dilla på, men det har jeg bestemt meg for å spare til påskekrimtiden ringer inn.

Derimot har jeg fått intervjuavtale med selveste Hercule Poirot. Skuespiller David Suchet er aktuell med en TV-serie i mars der han går i Agatha Christies fotspor, og det gir meg anledning til å grave i den britiske krimkeiserinnens liv og virke.

Vil du sende med et spørsmål til Sir David Suchet? Send meg en e-post!

Verv en venn!

Da jeg var i Bergen oppdaget jeg, til min FORSKREKKELSE, at mange ikke hadde hørt om Bokbrevet. Jeg skjønner at det ikke er lett å oppdage en blogg som publiseres annenhver lørdag på nrk.no, så hvis du liker det du leser, håper jeg du vil tipse venner og familie om det! Og alle bokbrevene ligger på nrk.no/bokbrevet, om du vil vise fram noe fra arkivet du likte.

Kommentér

Hva tenker du om å vandre i en forfatters fotspor: Turistfelle eller magisk opplevelse? Hvilken forfatter kunne du tenke deg å vandre i fotsporene til? Trenger vi vandringer i fotsporene til Renberg, Ragde og Ragnar Hovland?