Endre Strømsheims ekspedisjon: «Kommer jeg meg til Sverige?»

– Tanken på at det er 600 kilometer, og du tar det bare meter for meter, skritt for skritt ... Det er liksom så endeløst langt.

– Jeg har aldri vært så sliten før, sier Endre Strømsheim.

I slutten av februar la verdensmesteren fra 2025 ut på en vinterferie utenom det vanligevinterferie utenom det vanligeDette var ordene til sabotøren Joachim Rønneberg..

Gjennom nesten tre uker fulgte han i skisporene fra tungtvannssabotørene, fra Vemork i Rjukan til grensen mot Sverige.

Idéen til turen fikk han mens han også bearbeidet den skuffende sesongen han har opplevd som utøver. I løpet av en hektisk måned ble planene lagt, utstyret testet og kjøpt inn.

Så, hvordan var det da han faktisk kom i gang?

– Den første dagen var jeg fremme ved hytta ganske sent, det var mange timer i mørket, og man måtte spa seg frem til hytta. Da skjønte jeg at dette kom til å bli krevende, sier bæringen.

Snøforholdene ble på et tidspunkt så krevende at han gikk en kilometer i timen, og knapt det.

Pulken gravde seg ned i snøen.

– Da tenkte jeg «kommer jeg meg til Sverige nå, liksom?» Men det var heldigvis ikke slik hele veien.

Han overnattet på mange av de originale hyttene fra retretten i 1943. Én av dem som gikk den originale retretten var Birger Strømsheim, broren til Endres oldefar.

Så sent som i fjor ble Endre Strømsheim verdensmester to ganger:

Selv om utstyret har blitt bedre, forholdene var annerledes og Endre Strømsheim i 2026 ikke hadde tyske soldater i hælenetyske soldater i hæleneRundt to tusen tyske soldater (eller andre med tyske sympatier) skal ha deltatt i jakten på sabotørene., var det like fullt en voksen oppgave han hadde laget for seg selv.

Etappene varte mellom 8 og 14 timer, noen ganger måtte han improvisere overnatting når han ikke kom seg så langt som planlagt.

Det mest spartanske lyet ble et sauefjøs han måtte ta seg inn i for å tilbringe natten.

– Det var litt kummerlig, men jeg fikk rigget meg til med litt lys. Det var mye vind den natten, så det var godt å få litt ly.

Planen var å bruke mellom 12 og 16 dager, det endte med å bli 18 på grunn av føre og et par tvungne hviledager.

Mot slutten gikk han helt tom for mat. På Instagram, der han dokumenterte store deler av turen, forteller han om hvordan han hele tiden tenker på mat gjennom de siste dagene.

Han hadde spist opp alle de 15–20 kiloene med proviant. Grensen var nær, men ikke nær nok.

– Så da jeg kom til en hytte måtte jeg bare ransake skapet for mat. Da fikk jeg hermetikk og flatbrød til middag.

– Det var i den samme hytta som de fant hermetikk og flatbrød i 1943, så det føltes litt spesielt.

Skiskytteren har også investert mye tid i å lære historien å kjenne.  Tom Liums bok «Tungtvannssabotørenes retrett 1943» (2021) hjalp ham å gå skisporene deres.

Skiskytteren – som nå skal i gang med en mer tradisjonell sesongoppkjøring – takker alle de som åpnet hyttene sine for ham og kom med støttende ord underveis.

Han skal jo drive mer med skiskyting enn ekspedisjon de neste sesongene. Dette var et unntak, etter at han avbrøt sesongen tidlig.

Men fikk han noe utbytte av det?

– Det er ikke spesifiktspesifiktI denne sammenheng vises det til spesifikk trening gjort for å bli bedre i skiskyting., men som grunntrening er det veldig bra. Jeg var i bedre form da jeg kom hjem fra tur enn da jeg dro, sier Endre Strømsheim.

– Jeg gikk 135 timer på ski på 18 dager. Man blir robust av det.