Energisjokket kan bli verre: – Undervurderer situasjonen

IEA har advart om tidenes energisjokk, men det er få tegn til panikk. –⁠ Ikke tenkelig at Hormuzstredet holdes stengt lenge, sier sjeføkonom.

Dette bildet er tatt i helgen og viser en oljetanker i Hormuzstredet utenfor Bandar Abbas i Iran. Foto: Amirhosein Khorgooi / AP / NTB

Iran-krigen har ført til den største energikrisen verden har sett, advarer Det internasjonale energibyrået (IEA).

De globale utsiktene har brått mørknet, sier Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det er frykt for mangel på flydrivstoff i Europa, økt global prisvekst og en vedvarende energismell som særlig vil ramme fattige land.

Analytikere har sagt til E24 at situasjonen er blodig alvor, og at markedene ennå ikke har priset inn at konflikten skal vare lenge.

Les også

Trumps tragiske feilgrep

Tross disse mørke utsiktene har globale aksjemarkeder tatt seg opp igjen, etter et fall i starten av Iran-krigen. I USA avsluttet den brede S&P 500-indeksen forrige uke på nytt toppnivå.

Oljeprisen er også langt under nivået i tidligere kriser. Rekordnivået fra 2008 på 147 dollar fatet tilsvarer om lag 220 dollar fatet i dagens pengeverdi.

Mandag har oljeprisen svingt fra 108 dollar til 114 dollar fatet.

– Mye mindre oljeavhengige

– Har verden større motstandskraft enn under tidligere energikriser?

– Vi er mye mindre oljeavhengige i dag enn vi var under oljesjokkene på 1970- og 80-tallet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– Men denne krisen er også noe helt annet enn det vi har sett tidligere, advarer han.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

Selv om verden er mindre avhengig enn før, er olje fortsatt helt sentralt for verdensøkonomien. Hvis Hormuzstredet holdes stengt i lang tid, blir det mangel på olje.

Da må oljeprisen bli så høy at aktiviteten dempes, påpeker Andreassen.

– Vi ser allerede effekten noen steder, med firedagersuke på Filippinene hvor aktiviteten er redusert. Dette vil bli en realitet for mange flere hvis dette vedvarer i uker og måneder fremover.

Noen faktorer som kan ha bidratt til å dempe krisefølelsen så langt:

• Aksjemarkedene venter fortsatt at konflikten skal løses relativt snart.
• Verden har bygget opp betydelige oljelagre, som nå tappes heftig.
• Verdens energibruk er mer effektiv enn tidligere, ifølge Verdensbanken.
• Mange land har ifølge IEA kuttet i sine drivstoffavgifter eller tatt andre grep for å dempe smellen for forbrukerne (inkludert Norge, se faktaboks lenger nede i saken).
• Land som Pakistan, Egypt og Filippinene har også bedt folk og virksomheter om å redusere fossilforbruket sitt.
• Mange aktører satser mye på kunstig intelligens, som løfter eksporten i flere asiatiske land, skriver Wall Street Journal.

– Undervurderer situasjonen

Verden bruker over 100 millioner fat olje per dag.

Det er for tiden om lag 10 millioner fat per dag som ikke kommer ut gjennom Hormuzstredet, ifølge råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

– Hvorfor merkes ikke dette enda mer, etter snart ti uker?

– Markedet virker fortsatt å være sikkert på at det vil komme en løsning. Det venter en form for enighet innen rimelighetens tid, sier Hvalbye.

Ole Hvalbye

Råvareanalytiker i SEB.

Det er litt overraskende at markedene ikke tar inn over seg hvor alvorlig dette kan bli, mener han.

– Vi syns markedet undervurderer situasjonen, når det trekker på skuldrene av den største forstyrrelsen i markedet noensinne, sier Hvalbye.

– Det er smertelige priser på 110 dollar fatet for leveranser nå i sommer. Men oljeprisen for fjerde kvartal ligger på 87,5 dollar fatet. Det er lavt, spør du oss. Men markedet tror fortsatt på normalisering.

Inflasjonen i blant andre Kina, USA og eurosonen var lavere ved inngangen til Iran-krigen enn under energikrisen i 2022. Foto: Bank of International Settlements

Les også

Iran-krigen snur opp-ned på IEAs utsikter

Utelukker ikke over 200 dollar fatet

Både Andreassen og Hvalbye mener at effekten av stengingen av Hormuzstredet vil bli mer dramatisk jo lenger den vedvarer.

– Det er ikke lenge siden at de siste tankskipene kom frem. Den oljen som ble skipet ut til slutten av februar, kom frem til mottakerlandene i mars og april, sier Andreassen.

– I tillegg har lagrene over hele verden blitt tappet ned i ganske raskt tempo. Men nå kommer det ikke flere tankskip. Da blir det manko på olje- og oljeprodukter. Det er begrenset hvor mye som kan tappes fra lagrene per dag.

Prisene for oljeleveranser litt frem i tid er mye lavere enn dagens priser, påpeker sjeføkonomen.

– Markedet har hele veien lagt til grunn at krisen må bli løst. Det er ikke tenkelig at Hormuzstredet holdes stengt lenge, sier Andreassen.

– Men oljeprisen er ikke i nærheten av der den må være hvis Hormuzstredet holdes stengt i lang tid fremover. Da må oljeprisen opp i 150 eller 200 dollar for å få ned forbruket. Jeg blir ikke forundret over om den må bli enda en god del høyere enn det, sier Andreassen.

– Forsiktige

Også Hvalbye tror prisene må mye opp hvis Hormuzstredet holdes stengt. Da vil det etter hvert kunne bli økende mangel på både råolje og produkter som diesel og flydrivstoff.

– Blir det oljemangel i lang tid snakker vi om oljepriser over 150 dollar fatet og diesel og flydrivstoff på godt over 200 dollar fatet, sier han.

Uforutsigbar politikk kan påvirke hvordan finansmarkedene vurderer situasjonen, ifølge råvareanalytikeren.

– Jeg tror kanskje at mange markedsaktører er forsiktige med å ligge feil vei og vedde på en oppgang i oljeprisen, selv om de fundamentale forholdene taler for det. Det kan være fordi dette også handler om politikk, og den kan snu raskt.

Slå på mørk modus i artikler