Enorme kraftønsker til datasentre: – Nødt til å få kontroll

Bare siden 1. februar er det etterspurt kraft til datasentre lik om lag 14 prosent av kapasiteten i kraftsystemet, ifølge energiministeren. –⁠ Enorm etterspørselsvekst.

Googles kommende datasenter i Skien er blant datasentrene som står i kø. Foto: Google

I forrige uke deltok energiminister Terje Aasland (Ap) på konferansen «Kampen om kraften» i regi av kraftmeglerne i selskapet Å Entelios.

Han presenterte tall som viser at datasentre fortsetter å ønske seg store mengder kraft.

Bare siden 1. februar er det kommet forespørsler om hele 5.000 megawatt kapasitet i nettet til datasentre, opplyste statsråden.

Les også

– Mye bra AI på Oslo Børs

Total kapasitet i det norske kraftsystemet er ifølge Aasland på 35.000 MW.

Det betyr at datasentre på bare to måneder har ønsket å legge beslag på 14 prosent av kapasiteten i systemet.

– Det som vokser frem nå, det er datasentre. En enorm etterspørselsvekst. Enorm! Vi er nødt til å få kontroll på det, på en eller annen måte, sa Aasland fra scenen på konferansen.

Les også

Vil hente mer penger fra datasentre

Stor pågang

Totalt ønsker datasentre om lag 20.000 megawatt kapasitet i det norske kraftnettet, oppgir Aasland.

Det tilsvarer mer enn halve kapasiteten i systemet.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Slik lå det an med søknader og reservasjoner ved inngangen til april, ifølge statsråden:

• Reservert kapasitet til datasentre: 3.500 megawatt
• Forespørsler i kapasitetskø knyttet til datasentre: 5.700 megawatt
• Andre aktive saker rundt datasentre: 13.000 megawatt

Pågangen på kraft i Norge tilsvarer om lag alt som bygges av datasentre i hele verden.

Ifølge Bloomberg New Energy Finance bygges det for tiden datasentre på 831 ulike steder i verden. Den totale kapasiteten i disse anleggene anslås til 23.000 megawatt.

Les også

Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok»

– I nasjonal interesse

E24 spør Aasland hvordan han vil håndtere den kraftige etterspørselsveksten fra datasentrene.

– Det er veldig bra at mange ønsker å investere i Norge. Men når etterspørselsveksten fra datasentre eksploderer såpass mye, er det i nasjonal interesse at vi klarer å tiltrekke oss de investeringene vi trenger, sier han.

Han vurderer blant annet å prioritere datasenteraktører direkte, fremfor eiendomsutviklere som ønsker å forberede eiendommer og selge dem videre til datasentre.

– Det er ting vi jobber med nå, og som vi vil komme tilbake igjen til, sier han.

Les også

Ubåtbase får ikke strøm: Vil kreve leie for å holde av kraft

– Oppblåste tall

Daglig leder Reynir Johannesson i Norsk datasenterindustri mener den reelle pågangen etter kraft ikke nødvendigvis er så stor som det kan virke.

– Generelt tror jeg at dette er veldig oppblåste tall. Det er bra at det er kjempestor interesse for Norge, men det er urealistisk at det skal bygges ut forbruk på 5.000 megawatt, sier han.

Han påpeker at det er lite aksept for ny kraftutbygging. Hvis det ikke bygges ut mer produksjon, vil det begrense seg hvor mye som bygges ut av forbruk, mener han.

Køen kan også være påvirket av andre faktorer.

– Det koster ingenting å stå i strømkø. Det betyr at det kan forekomme spekulasjon og dobbeltbookinger. Det er åpenhet rundt køen, men ikke om hvor det er mulig å få kapasitet. Da kan det blant annet være at noen aktører lar andre selskaper jakte kapasitet for seg, sier Johannesson.

– Thema Consulting analyserte køen for oss i fjor, og gjorde en intervjurunde med mange av dem som sto i kø. Deres anslag på den reelle køen gir et helt annet inntrykk av disse tallene.

Reynir Johannesson

Daglig leder i Norsk Datasenterindustri.

– Kan klare det igjen

Ifølge Johannesson utgjør datasentre cirka to prosent av Norges kraftforbruk. Industrien og olje- og gassbransjen står for langt høyere andeler.

– Datasentre er foreløpig en relativt liten forbruker. Vi anslår at datasentre kanskje kan bruke 10 prosent av kraften rundt 2040, hvis det får folkets og politikernes aksept, sier han.

– Er du bekymret for at det skal komme tiltak som begrenser bransjens mulighet til å få kraft?

– Det har kommet flere forslag, som høyere elavgift og konsesjonssystem, men ingen av dem har blitt vedtatt, sier Johannesson.

– Jeg forstår bekymringen for høyere strømpriser. Men vi har klart å bygge industri i Norge som bruker rundt 35 terawattimer (TWh) i året, uten at strømprisene har skutt i været. Vi kan klare det igjen, men da må vi ikke slutte å bygge ut kraft og nett, sier han.

– Hva tenker dere om tiltak som å ta betalt for å stå i kø?

– Vi ønsker det velkommen. Da vil man kunne rense køen fra henvendelser man ikke ønsker, og få en mer reell kø. Det er lettere å gjøre noe med selve køen enn at politikerne skal begynne å plukke vinnere og tapere blant ulike bransjer.