Enova blar opp mer til energisparing: Se hvilken støtte du kan få

Enova tilbyr ny støtte til energisparing som skifte av vinduer, og øker støtten til varmepumper. – Vi tar ned terskelen, sier klimaministeren.

Illustrasjonsbilde. Foto: Lise Åserud / NTB

I fjor fikk statlige Enova beskjed om å støtte mer moden teknologi.

Målet var å gi folk ekstra motivasjon til å spare energi, og dempe behovet for nye kraftutbygginger i naturen.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Heiko Junge / NTB

Nå svarer Enova på oppdraget. De øker støtten til flere tiltak (se tabell) og innfører flere nye støtteordninger til moden teknologi.

– Det blir gitt støtte til flere tiltak enn før, og det kan gis mer støtte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til E24.

Blant annet skal Enova nå gi støtte til etterisolering av vegger, tak og loft, energieffektive vinduer og ytterdører, samt luft-til-vann varmepumper.

Før måtte man gjøre en større oppgradering av hele huset for å få støtte til etterisolering og skifte av vinduer og dører.

– Et av grepene som endres er at man kan få støtte til flere enkelttiltak hver for seg, som etterisolering og skifte av vinduer. Før måtte du gjøre begge deler, og dette har nok vært en terskel, sier Eriksen.

– Vi tar ned terskelen for å kunne være med å påvirke egen strømregning, redusere strømkostnadene sine og frigjøre energi som trengs andre steder.

Økt støtte til varmepumper

Enova øker støttenivået til tiltak som væske-til-vann varmepumper, balanserte ventilasjonsanlegg, bioovn og biokjel.

– Det er helheten som er viktig med disse tiltakene. Det er stor interesse for strøm og kraftpriser, og nå fornyer og forsterker vi tiltakene våre for energisparing, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad til E24.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad blar opp mer i støtte til energisparing, inkludert varmepumper. Nå får du også støtte til enklere tiltak som bytte av vinduer og dører og etterisolering. Bildet er tatt i forbindelse med åpningen av et Yara-anlegg i Porsgrunn. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Den totale rammen for denne typen virkemidler er også økt fra tidligere år. Enova skal etter planen bruke minst 687 millioner kroner på energitiltak i helårsboliger og boligselskap i 2025.

– Jeg håper at dette skaper interesse for å gjøre tiltak, og at folk blir bevisste på disse ordningene og ser på mulighetene for å redusere energibruken og kostnadene sine, sier Nakstad.

– Er det nødvendig å øke støtten til energisparing fordi strømstøtte og Norgespris demper folks motivasjon for å spare energi?

– Det blir et politisk spørsmål som jeg ikke skal kommentere. Vi er opptatt av å få på plass en helhetlig bruk av virkemidler for å bidra til energisparing og bevissthet rundt energibruk, hvor også støtte inngår der det er riktig.

Enova varsler også at noen tiltak skal fjernes. Blant disse er støtte til vannbåren varme, varmegjenvinning av gråvann og helhetlig oppgradering av bygningskroppen.

– Viktig å motivere

– Tidligere skulle Enova særlig introdusere ny teknologi til markedet. Nå gir vi dem en oppgave også med å jobbe med å støtte moden teknologi, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er viktig å motivere folk til å for eksempel etterisolere eller skifte vinduer. Mye av dette er lønnsomt allerede, men det kan ta tid å betale tilbake investeringene. Økt støtte kan gi en ekstra motivasjon.

Han mener det er viktig at folk nå kan få penger til å mindre tiltak som å skifte vinduer eller etterisolere hver for seg.

– Det er en kjempeviktig endring. De nye støtteordningene er mer tilpasset til hvordan folk faktisk går frem, sier Aasland.

– De fleste av oss oppgraderer ikke hele huset på én gang. Vi etterisolerer kanskje tak og vegger, og så tar vi vinduene neste gang, og renoverer huset etappevis.

Tror på 10 TWh strømsparing

Aasland er fornøyd med at Enova nå målretter innsatsen mot energieffektivisering.

– Det er viktig fordi vi skal spare strøm tilsvarende 10 terawattimer (TWh) innen 2030. Dette skal avlaste strømnettet og gjøre at vi kan bruke elektronene andre steder, sier han.

NVE anslo i fjor at dette 2030-målet kan kreve investeringer på inntil 69 milliarder kroner i året.

På spørsmål om han fortsatt tror målet kan nås, svarer Aasland:

– 10 TWh-målet er innen rekkevidde, hvis folk er bevisste på å ta med enøkenøkenergiøkonomisering (enøk) er et begrep som brukes om energisparing eller mer effektiv bruk av energi. Det kan gjelde en rekke ulike tiltak, fra sparepærer til utskifting av dører og vinduer og etterisolering, til varmepumper og solceller og andre tiltak som gjør at bygninger trekker mindre energi fra kraftsystemet-tiltakene når de pusser opp.

– Er det fordi strømstøtten gjør energisparing mindre lønnsomt at Enova nå må øke støtten til slike tiltak?

– Nei, det er det ikke. Dette kommer i tillegg til Norgespris og strømstøtte, som vi mener er med på å trygge folks økonomi. Vi mener det er lønnsomt for folk å spare strøm, og nå får de en ekstra motivasjon til å gjøre slike tiltak.