Enslige mindreårige: Dobling i familieinnvandring

NRK besøker en kommune som har ropt varsku om at de ikke klarer presset. Den samlede innvandringen er for høy. Nå vurderer de å ta grep.

Sarpsborg har hatt fire bofellesskap for enslige mindreårige. Tre er lagt ned.

Nå vurderer kommunen å si nei til å bosette flere enslige mindreårige asylsøkere.

Gjelder flere kommuner

Ifølge KS vurderer flere norske kommuner nå å si nei til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. Kommunen får nemlig også ansvar for den mindreåriges familie som kan komme etter, gjennom familiegjenforening.

Og det kan dreie seg om mange personer – kanskje er det opp mot 10 søsken og foreldre som skal bosettes.

– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker. Det er et helt annet game enn det vi har vært vitne til tidligere, sier kommunedirektør i Sarpsborg Turid Stubø Johnsen.

– Hvordan kan dere slå fast at barna sendes for å få familien etter?

– For det første er det barn, kanskje ned i 11–12 års alderen som kommer. Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier Stubø Johnsen.

Nasjonale tall fra UDI viser en dobling i familieinnvandringen til personer som har fått opphold som enslige mindreårige. I fjor var det 326. I år var det 707, da desember startet.

Millioner for én familie

Gjenforeningsfamiliene kommer på kort varsel, men krever ofte mye innsats fra folk i kommunen.

– Når nasjonale myndigheter fatter vedtak om familiegjenforening så får vi uten forvarsel beskjed om at det da kommer en bosetting med kanskje 10 søsken og foreldre.

I ett tilfelle forteller hun at en familie kostet 14–15 millioner fordi de tok over omsorgen for flere av barna.

– Altså 14–15 millioner knyttet til en gjenforent familie?

– Ja.

Lillehammer ønsker forutsigbarhet

Lillehammer kommune har tatt imot mange asylsøkere over flere år. Når det brått kommer familier til enslige mindreårige i tillegg, er det krevende.

– Det utfordrer kapasiteten i tjenestene våre, sier kommunalsjef Laila Owren.

Hun forteller at personen som kom som enslig mindreårig brått får ansvar for hele familien sin.

– Det er gjerne familier som har stort hjelpebehov. Da får kommunen et stort oppdrag i å hjelpe med å skaffe bosted, møblere og kjøpe inn hvitevarer, forklarer Owren.

Flere vurderer å si nei

25 kommuner har tatt imot enslige mindreårige ifølge kommunenes egen interesseorganisasjon KS. 22 har svart på KS sin rundspørring.

– Samtlige melder at det er utfordrende, men i ulik grad, sier Nina Gran som er fagleder for innvandring og integrering.

Hun får også høre at flere kommuner vurderer å kutte i antallet flyktninger de bosetter.

– Vi har bedt om at det foretas en bedre vurdering av om familiegjenforening er til barnets beste, sier hun.

UDI: Vet ikke om økningen vil fortsette

Utlendingsdirektoratet avgjør hvem som har rett til å få opphold, og hvem som ikke har det.

– Vi er jo en slags portvokter, sier Snorre Sæther. UDI-sjefen tar frem tallene som viser at familiegjenforening til enslige mindreårige flyktninger vokser kraftig.

Fra 326 i fjor til 707 så langt i år.

– Hvordan vil det bildet se ut framover?

– Det er veldig vanskelig å si.

Syrere har vært en x-faktor fordi disse søknadene har vært lagt på is etter Assad-regimets fall. UDI så en kraftig reduksjon i ankomster nesten umiddelbart etter at de stanset saksbehandlingen i desember 2024.

I dag har regjeringen besluttet å gjenoppta behandlingen av disse søknadene fra første juledag, etter råd fra UDI.

– Når vi nå gjenopptar saksbehandlingen av syrerne, og gitt at en del av de enslige mindreårige der får en tillatelse, så kan vi forvente flere familieinnvandringssøknader, sier Sæther.

– Men ser dere på totaliteten, hva som er bærekraftig i Norge?

– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett.

– Vi må ha innstramming

Familiegjenforening til enslige mindreårige flyktninger utgjør bare en liten andel av den samlede familieinnvandringen til Norge. Ved utgangen av november hadde 11.127 personer fått familieinnvandre til Norge. I fjor var tallet 9000. Den klart største gruppen var syrere med knapt 2000.

– Hvem er det som tar ansvaret for totalen av innvandring til Norge?

– Det er mitt ansvar og regjeringas ansvar, slår justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) fast.

Regjeringen har akkurat lagt fram en plan for Norge de neste fire årene der de lover en «bærekraftig» innvandring til Norge.

– Vi må ha innstramming i innvandringsregelverket, sier justisministeren.

Og justisministeren har allerede varslet noen for enslige mindreårige.

Det mest grunnleggende er å lovregulere at familiegjenforening skal være til barnets beste.

Tror ikke endring vil ha effekt

I Lillehammer tror kommunaldirektør Laila Owren regjeringens varslede tiltak vil ha liten effekt. Barnets beste-prinsippet gjelder allerede.

– Ut ifra de signalene som er sendt gjennom media og kriteriene som er forespeila der, så ser ikke vi at det vil påvirke familiegjenforeningene i Lillehammer noe særlig, sier hun.

– Hva tenker du om at Lillehammer tviler på at det gjør noen stor forskjell?

– Jeg mener at vi må se på dette, og også andre regelendringer. Vi ser på regelendringer i bredt for å sikre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring, sier Aas-Hansen.

I statsbudsjettet markerte Arbeiderpartiet seg tydelig med å kutte antall kvoteflyktninger Norge tar imot til bare 100.

– Dere setter tallet på kvoteflyktninger til 100. Samtidig har 11.000–12.000 fått familieinnvandre til Norge i år. Hva er sammenheng i det?

– Det er summen av dette vi må se på, avslutter Aas-Hansen.