Equinors største mareritt: – Ville vært veldig negativt

Finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor advarer Norge mot å følge britiske politikeres eksempel.

Konsernsjef Anders Opedal (t.v.) og finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ferske skattetall fra Equinor viser at selskapet fortsatt er en av de aller største skattebetalerne i verden.

Tross en kraftig nedgang siden energikriseåret 2022, betalte Equinor hele 277 milliarder kroner til ulike lands myndigheter i fjor. Over 80 prosent gikk til Norge.

Equinor advarer mot å rokke ved rammevilkårene hvis pengene skal fortsette å flomme.

– Våre prosjekter strekker seg gjerne over mange regjeringsperioder, sier finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor til E24.

– I Norge har vi hatt fremtidsrettede politikere som har lagt skattesystem og rammebetingelser til rette slik at det har vært et veldig godt sted å investere.

Vil styre unna britiske grep

Reitan trekker frem Storbritannia som eksempel på hva han mener Norge ikke bør gjøre.

– Der har det vært fire skatteendringer de siste fire-fem årene. Det er veldig problematisk, fordi det skaper mye større usikkerhet om fremtidens rammevilkår, og slår rett ut på risikoen. Da må vi ha høyere avkastning for å kunne investere, sier han.

Skattegrepene rammer verdiskapingen fra britisk sokkel, ifølge den britiske interesseorganisasjonen Offshore Energies UK.

– Britisk sokkel er parallell til norsk sokkel, men politikerne har gjort altfor mange endringer og virket opportunistiske i sin tilnærming til skatteendringer, men så har de også hatt andre hensyn og vanskeligheter å håndtere, sier Reitan.

– Hvilke grep har de tatt som har vært uheldige?

– I siste runde var det det som kalles Energy Profits Levy, som er en skatt som skal legges på toppen i en periode med høye oljepriser. Problemet er bare at de ikke tar det vekk når prisene er lave, sier Reitan.

– Det gjør det veldig uforutsigbart. Nå har de sagt at det skal vare til 2030, da skal det erstattes med noe nytt som vi ennå ikke vet hva er. Det preger investeringsviljen i bransjen.

– Veldig store konsekvenser

Equinor-sjef Anders Opedal sa nylig at han er bekymret for økende usikkerhet, også her hjemme.

Reitan deler bekymringen, og peker spesielt på at Stortinget nok en gang diskuterer et forslag om endringer i vedtaket om å elektrifisere Melkøya. 900 personer jobber for tiden på prosjektet.

– Hvis noe sånt skulle skje, er det veldig store konsekvenser for arbeidsplasser og leverandører som har gjort investeringer. At dette i det hele tatt er en diskusjon, bekymrer oss, sier Reitan.

– Skattesystemet er én del av rammebetingelsene. Situasjonen rundt Melkøya er noe annet. Men begge deler handler om stabilitet.

Finansdirektør Torgrim Reitan i Equinor, her under selskapets kapitalmarkedsdag i London i 2024. Foto: Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad

– Verdens mest hensiktsmessige

Reitan mener at Norge har et nøytralt oljeskattesystem som tjener både staten og selskapene.

– Et slikt system finnes ingen andre steder i verden. Dette skattesystemet er veldig robust, sier han.

– Verdens beste?

– Jeg vil si at det er verdens mest hensiktsmessige skattesystem for å skape verdi for et samfunn og for selskaper.

Oljebransjen betaler 78 prosent skatt i Norge. Med dette systemet vil både staten og selskapene dra inn mer når olje- og gassprisene er høye, ifølge finansdirektøren.

– Man må ikke rokke med det, det ville vært veldig negativt.

– Vi må passe på at det ikke blir endringer i skattenivået. Det er høyt, men det fungerer. Hvis man vil lære av hvor galt det kan gå når man begynner å tukle med systemet, så bør man se til Storbritannia der det har vært mye endringer.

Bildet bekreftes av analyseselskapet Wood Mackenzie. De påpeker at eiendeler på britisk sokkel nå omsettes til langt lavere verdier enn andre steder.

– Hyppige endringer i de finansielle rammevilkårene og fortsatt regulatorisk usikkerhet har svekket tilliten og holdt kapitalen tilbake, sier Malcolm Forbes-Cable i Wood Mackenzie i et notat denne uken.

Mulig skatteforlik: – Positivt

Stortinget skal nå diskutere et mulig skatteforlik. Både Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet er med på en skattekommisjon, mens Frp ikke er med.

– Vil det være positivt hvis man får et norsk skatteforlik som gir stabile rammevilkår fremover?

– Avtaler på tvers av politiske grenser om disse tingene vil være med på å bidra til stabilitet. Det ser vi på som positivt. Hvis politikerne kan fortsette sporet fra de siste 25 årene med stabilitet og forutsigbarhet vil det gi direkte positiv konsekvens for skatteinngangen på sikt, sier Reitan.

– Da kan vi investere og gjøre alt vi trenger for å opprettholde produksjonen frem til 2035. Det vil generere mest mulig inntekter for den norske staten. Hvis man endrer skattesystemet kan man raskt havne i en situasjon som medfører lavere verdiskaping.

Laget fremtidsplan for Nordsjøen

Den ferske budsjettenigheten mellom Ap, Sp, SV, MDG og Rødt inkluderte en omstillingskommisjon som skal se på oljebransjens rolle fremover.

I Storbritannia har regjeringen allerede lagt frem en fremtidsplan for Nordsjøen.

Planen er å stanse letingen etter mer olje og gass, utvikle ledende grønn industri og sikre rettferdig omstilling.

– Dette mener flere norske partier at vi bør kopiere?

– Vi må legge til rette for omstilling og investering i nye energikilder. Men det kan ikke komme i stedet for olje og gass på kort sikt, sier Reitan.

– Slik det er nå trenger vi olje og gass som samfunn og for energisikkerheten i Europa, og norsk sokkel er verdensledende på lavt klimaavtrykk.

Fornøyde forhandlere etter budsjettenigheten i Stortinget denne måneden. Fra venstre: Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, parlamentarisk leder Tonje Brenna (Ap) og SV-leder Kirsti Bergstø. Foto: Heiko Junge / NTB