- Erna Solberg vil hjelpe barn som sliter med lesing, skriving og regning gjennom en skolegaranti.
- Hun lover flere sosiallærere, miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen.
- Solberg forteller om sitt liv som dyslektiker.
Dyslektikeren Solberg gir en skolegaranti i dag og lover at flere yrker skal inn i skolen:
– Skolen trenger flere sosiallærere, miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og flere med spesialpedagogikk-utdanning, for å hjelpe dem som sliter, sier hun.
På sin valgkampbusstur fra Bergen til Kristiansand er hun innom Høyre-styrte Haugesund og Lillesund barneskole, hvor kommunen har ansatt to sosiallærere som hjelper skolen med å tidlig fange opp elever som trenger hjelp.
– Lærerne skal ha fokus på å undervise og løse andre oppgaver. Vi opplever at samarbeidet fungerer veldig bra og at vi greier å hjelpe elever som av ulike årsaker sliter, sier sosiallærer Ingeborg Grindheim.
På biblioteket sitter glade elever rundt et bord og spiller apekattspillet, hvor de trekker ut pinner av en palme, fylt av apekatter.
Når praten kommer inn på at Ingeborg er sosiallærer, får de relativt gode råd og vurderinger fra barna:
– Å hjelpe når noen har det vondt.
– Når det er litt vanskelige ting å snakke om, er det lettere å gjøre med sosiallæreren.
Og så er elevene med i skolens vennskapspatrulje:
– Vi tar for eksempel kontakt med elever som sitter litt alene i skolegården, sier en av elevene.
Rektor Hanne Gilje Birkelund sier det vanskeligste er å få i gang elever som ikke har lyst til å gå på skolen.
– Vi har ikke barn som er vanskelige. Vi har bare noen barn som har det vanskelig. Våre to sosiallærere har hjulpet flere av dem tilbake til skolen og undervisningen.
– Denne skolen og det de gjør i Haugesund viser vei, sier Solberg:
– En vei en Høyre-ledet borgerlig regjering skal innføre i hele Norge hvis vi vinner valget: De har satset på å bruke sosiallærere på barnetrinnet for å fange opp elever før problemene vokser seg store:
– Mange barn gleder seg til å begynne på skolen og til å lære, men for alt for mange barn blir skolehverdagen bare en påminnelse om alt du ikke får til, sier Solberg.
Hun viser til følgende tall:
- Over 15.000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese skikkelig.
- Over 18.000 går ut uten å kunne regne skikkelig.
– Disse barna svikter vi ikke bare én gang. Men hver dag i ti år. Det å mestre lesing og regning har stor betydning for om elevene klarer å gjennomføre videregående opplæring, sier hun.
Solberg gir et læringsløfte:
– Ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.
– Det fremstår som ambisiøst – og luftig: Hvordan skal dere konkret gjøre det?
– Som nevnt trenger vi flere yrkesgrupper inn i skolene. Vi skal bort fra en vente og se-holdning og tidlig hjelpe elever som har utfordringer, slik de gjør på Lillesund skole. De skal få intensiv-oppfølging
.– Det vil koste: Hvor mye?
– Det vil koste, ja, men for hver elev som sliter og som får hjelp til å lære seg å lese og skrive, kan det hende at vi bidrar til et mindre tilfelle av utenforskap
når de blir eldre:– Hjelper vi de 15.000 og de 18.000 elevene som sliter, så har vi hindret mye utenforskap i fremtiden, sier Solberg.
Hun har vært åpen om at hun er dyslektiker
.Når hun går løs på utfordringen med å hjelpe titusener av elever, er det vanskelig ikke å se i sitt eget bakspeil
. Sitt eget liv.– Det er ikke ukjent for meg å streve med norsken på skolen. Jeg husker godt hvordan det var å få norskprøvene tilbake. De var fulle av røde streker
. Jeg følte at jeg kunne så mye mer enn det jeg klarte å vise gjennom tekstene mine.– Dessverre så avdekkes dysleksi veldig ofte altfor sent, så sent som i ungdomsskolen. Da er det mange som har følt seg dumme i mange år, som burde fått hjelp mye før, sier hun.
– Jeg knakk lesekoden tidlig, men ikke skrivekoden; jeg stavet veldig feil og det gjør jeg fortsatt. Jeg sliter med å se stavemåten.
– Når fikk du hjelp?
– Det tok sin tid. På slutten av barneskolen fikk jeg veldig mange røde streker for stavefeil. Det fortsatte på ungdomsskolen, men fordi jeg var veldig god muntlig så fikk jeg litt bedre enn litt på treet-karakterer i norsk. Men det skjulte mine problemer:
– Ingen problematiserte det før jeg kom på gymnaset, da de så at jeg hadde så stort sprik i mine muntlige og skriftlige prestasjoner.
– Hjalp det deg å få dysleksi-diagnosen?
– Det ga i hvert fall en forklaring. Jeg var da såpass voksen at det ikke fantes noen læremidler.
– Du burde fått hjelp før?
– Ja, jeg burde fått hjelp før fordi det frustrerte meg under oppveksten at jeg ikke klarte å uttrykke meg godt nok skriftlig. Jeg var egentlig ganske kunnskapsrik og interessert som barn, men fordi jeg ikke klarte å stave, var jo det veldig dumt. Jeg har følt meg dum og hatt tunge stunder, men i dag er jeg partileder, har vært statsminister og skal bli statsminister igjen – og lever godt med min dysleksi.
Hun forteller om sitt beste hjelpemiddel.
– Det som hjelper meg er blant annet at det er mange retteprogrammer
. Skjerm og digitale løsninger hjelper alle med læringsvansker, men kanskje særlig oss som har slitt med dysleksi.