Et helt unikt miljø: – Det skal jo ikke være mulig å få til

1 hour ago 3

Vi måtte til Stryn for å få svar fra de som har vært tettest på.

Det pekes på flere hovedårsaker for hvordan dette er mulig:

Gode forutsetninger for aktivitet fra naturens side.
Et anlegg som beskrives som «topp, topp verdensklasse».
En videregåendelinje som spiller sammen med resten av miljøet.
Og alle menneskene som gjør dette mulig – utøveren inkludert.

– Det er en «perfect storm» på alle mulige måter. En må være på rett sted til rett tid, og ha rette folk rundt seg. Her er kompetanse som ikke står tilbake for noen, sier Simon Hjelmeset Kirkeeide.

Simon Hjelmeset Kirkeeide

Storebror til Maren – og skiskytter og langrennsløper

– Hvis et enkeltindivid klarer det, er det vanskelig å si om det er på grunn av miljøet eller ens egne egenskaper. Dette er jo beviset på at det er flere som når verdenstoppen gjennom det programmet som er i Stryn, sier Thingnes Bø.

Brødrene Bø har til sammen 14 OL-medaljer.

Når OL-øvelsene i Anterselva begynner 8. februar, er klubbvenninne Maren Hjelmeset Kirkeeide (22) blant Norges fremste medaljehåp.

Det er ikke uten grunn at Stryn er blitt et populært reisemål. Bratte fjellvegger, snøkledde topper og fjorden som omkranser det hele.

Thingnes Bø sier naturen også gir grobunn for god kapasitet.

Været er heller ikke alltid topp.

– Man blir veldig robust som idrettsutøver i Stryn, sier Thingnes Bø.

Johannes Thingnes Bø

Tidligere skiskytter fra Stryn

Simon Hjelmeset Kirkeeide sier de ble jaget ut for å gå på ski fra tidlig alder.

Det var lek og det var moro – og det var skiløyper på jordene som tilhører familiegården.

Fotball, friidrett og orientering om sommeren, skiskyting og langrenn om vinteren.

– Nei, jeg er veldig takknemlig for det, selvfølgelig. Jeg synes at det er veldig fint å oppleve mye forskjellig. Det er jeg veldig glad for, sier Maren om egen oppvekst.

Mamma Margunn slang søskenflokken på fire inn i en Mercedes Vito og kjørte til blant annet skianlegget på Ullsheim for å gå på ski.

Alt dette ifølge far Sigbjørn Kirkeeide.

Sigbjørn Kirkeeide

Far til Maren

På Ullsheim var det også noen eldre, tøffe gutter som drev med skiskyting.

Blant dem som inspirerte Simon til å begynne med skiskyting, var nettopp Tarjei og Johannes.

Simon igjen inspirerte Maren, og nå driver alle fire Kirkeeide-søsken med skiskyting.

Da hjelper det å ha et lokalt anlegg Simon beskriver som «topp, topp verdensklasse».

Sigbjørn Kirkeeide spøker: «Arvid er klar til å kjøre løypene så snart det er litt rim på bakken».

– Jeg har kjørt løypene her siden tidlig på 80-tallet, sier Arvid Hatledal.

– Så det har blitt noen år.

Alle vi snakker med i Stryn, sier at det han får til med løypene på Ullsheim er nærmest umulig.

Gjennom fire tiår har han utviklet egne patenter, lagt grundige løyper og sørget for at det er optimale skiforhold så ofte det fysisk lar seg gjøre.

Selv sier han at det er rundt hundre aktører fra privat næringsliv som er med på spleiselaget for å få det til.

Vi møter ham først om formiddagen, etter han har samlet inn litt treverk for å lage flis.

Denne flisen er grunnlaget over de våte myrene og ulendte terrenget der løypenettet går, og sørger for god drenering.

Oppå dette igjen, et lag med grus uten singel. Om sommeren er det turterreng. Om vinteren er det grunnmuren for skiløypene.

– Jeg trenger rundt ti centimeter med snø for å kunne lage løyper til å skøyte på, sier Hatledal.

Han sier han en periode brukte «all sin tid» på å grave, planere, legge rør, legge et dekke oppå dette igjen.

Gjennom vinteren er det ut når løypene krever det, ikke når det nødvendigvis passer ham.

Alt for å kunne bevare en god såle når nedbøren uteblir, eller kommer som regn.

– Vi er privilegerte som har så gode skiløyper, med en tidvis så begrenset mengde snø. Det skal jo ikke være mulig å få til, sier Simon Hjelmeset Kirkeeide.

Da Maren nærmet seg videregåendealder, tok hun valget om å begynne på landslinjen i skiskyting ved Stryn videregående skule.

– Etter da ble det vel mer spisset inn mot skiskyting, sier far Sigbjørn Kirkeeide.

Trenerteamet besto av tidligere skiskytter Hans Martin Gjedrem, Anders Vonheim og Sjur Ole Svarstad.

Gjedrem beskriver en enkel, klassisk treningsfilosofi: Det handler om å få det grunnleggende på plass.

Om å skape en god treningskultur i gruppen. Og å ha det kjekt sammen.

– Vi har ikke hatt det store jaget om at vi vil ha en ener som tenåring. De skal få utvikle seg i den tiden de trenger å utvikle seg, sier han.

Hans Martin Gjedrem

Tidligere skiskytter, nå trener på Stryn VGS

Gjedrem sier likevel de fikk en god følelse da Maren kom inn.

– Jeg husker det godt, for vi diskuterte at «det der blir bra», liksom.

– Det er jo på en måte vesenet Maren. Ekstremt snill, lydhør, gjør ting enkelt, hadde talent. Men kanskje aller mest det, som jeg har sett hele veien, denne gleden ved å være ute og trene og holde på, sier Gjedrem.

På skolen har de hyppig kontakt med løypekjører Arvid, som tilrettelegger forholdene ut fra det de ønsker og hva de skal trene.

Og ikke langt unna har de tilgang på en annen spisskompetanse i miljøet.

Skyting er jo en viktig del av denne idretten.

Hos Hornindal og Markane Skytterlag har miljøet en instruktør som har betydd for Maren.

Samarbeidet er tett med skolen og idrettslaget.

– Det er to-tre ting vi prøver å få til, sier Paul Andreas Hatledal.

– Liggestilling. Det er kanskje prioritet nummer én.

– Så er det avtrekk. Så går det etter hvert til pusteteknikk, sikteteknikk og ettertrekk. Finpussen begynner vi på etterpå.

Han er vel så opptatt av å få foreldre som barn engasjert.

Og mener at familien Hjelmeset Kirkeeide er et godt eksempel på det.

Titt og ofte sender Maren en melding til sin gamle skytementor Paul.

Er hun i området, ringer hun gjerne og spør om de kan ta en økt sammen.