Et kongedømme for fall

Det virket for godt til å være sant, den gang Tiger Woods tilbake i 2022 ble tilbudt et sted mellom 7 og 8 milliarder kroner bare for å bli med på den nystartede saudiarabiske golfturneen kalt LIV. Altså lenge før han hadde slått et eneste slag.

Nå tyder alt på at det merkelige eventyret om LIV snart er over.

Nei takk til milliarder

Mye tidligere enn noen egentlig forventet er de nye signalene klare:

Saudi-Arabia og dets gigantiske oljefond kalt PIF har fått dårligere råd og vil ikke lenger ukritisk kaste fantasisummer etter avdankede plakatnavn innen sportens verden.

Golfens største og mest salgbare stjerne gjennom tidene, Tiger Woods, sa ellers nei takk til milliardene og prioriterte heller bilkjøring hjemme i USA.

Viktor Hovland var også en av stjernene som beholdt integriteten ved å holde seg lojal til PGA-touren, som frem til dette nærmest hadde monopol på stjernene.

Men en del av de største navnene lot seg likevel friste, og det var kanskje ikke så vanskelig å forstå. Phil Mickelson skal ha fått et par milliarder kroner for å signere. Og med ham kom store navn som Sergio Garcia, Jon Rahm og ikke minst Bryson DeChambeau.

Strategi uten sport

Amerikanske DeChambeau har kontrakt med LIV ut 2026. Det er også så langt man tror turneringen kan fortsette med saudiarabisk sponsing. Så er det slutt. Fra nyttår er alt nå i det blå.

Deler av dette må en landsmann av DeChambeau ta skylden for. President Trumps angrep på Iran har bidratt til en ytterligere usikkerhet rundt Saudi-Arabias oljeeksport som gjør at de nå revurderer pengebruken.

Symbolsk nok kom strategien for nevnte PIF for de neste fem årene frem mot 2030 midt i denne konflikten – og plutselig er ikke sport lenger blant hovedsatsingsområdene for fondet.

Ikke engang arbeidet med å bygge gigantiske stadionanlegg til det kommende fotball-VM i kongedømmet i 2034 endrer på dette.

Dette betyr virkelig alvor for en idrettsverden som i litt for stor grad hadde begynt å venne seg til den bekymringsløse gleden ved de saudiske gullbuksene.

Liv laga

Nå skal saudiaraberne satse på det man kaller bærekraftige prosjekter. Det betyr rett og slett å investere for å tjene penger, ikke bare bygge omdømme. LIV-golfen er ikke ansett som et prosjekt med potensial til inntjening, selv om man var veldig tydelig på at dette var en langsiktig investering.

Et tap som så langt er anslått til 50–60 milliarder kroner har endret denne planen. Selv om man har fått avtaler med enkelte store sponsorer, og publikum har strømmet til et par av de største konkurransene, har interessen totalt sett vært skuffende, inkludert når det gjelder salg av TV-rettigheter.

Man har heller ikke fått til den varslede sammenslåingen med den tidligere hovedkonkurrenten PGA, hvilket ville betydd et enda mye lenger steg mot total saudiarabisk kontroll over hele sporten.

Nå er Saudi-Arabias de facto hersker, kronprins Mohammed bin Salman åpenbart lei.

Han ønsker heller ikke å videreføre satsingen på kvinnetennis. Det vakte ellers stor oppsikt da golfstaten inngikk en avtale med kvinnenes internasjonale forbund, WTA, om å arrangere sesongfinalene for verdensstjernene i Riyadh.

Også her gikk pengepremiene i været parallelt med mengden lovprisninger av arrangørnasjonen fra deltagernes side.

Amerikanske Coco Gauff sa etter det første året med WTA-finaler i Riyadh at hun ikke kom tilbake før hun hadde sett politiske endringer i kongedømmet. Ett år senere var hun tilbake og skrøt av nasjonens satsing på kvinneidrett.

Etter årets utgave i november er det slutt. Verdensstjernene har tjent sin hensikt i legitimeringen av en nasjon som lenge har blitt kritisert for sin behandling av nettopp kvinner.

Livet etter golfdøden

Igjen står det nevnte VM i fotball om åtte år. Ingenting tyder på at satsingen er over på verdens største og mest prestisjefylte sport, inkludert eierskapet i Premier-League-klubben Newcastle og ikke minst tilstedeværelsen av det portugisiske ikonet Cristiano Ronaldo.

Håpet er at mannen med flest følgere i verden på Instagram blir igjen i golfstaten også etter at den tilsynelatende uendelige karrieren en gang er over.

Selv om det var antydning til skyer også på denne himmelen da Ronaldo gikk til en litt bisarr streik i forbindelse med sesongstarten i vinter. Ronaldo mente hans klubb Al-Nassr ikke fikk den samme finansielle støtten som konkurrenten Al Hilal, begge eid av oljefondet PIF.

Satsingen fortsetter også på e-sport, på kampsport, særlig boksing, Formel 1 og tennis, men selvsagt bare for menn.

OL-hjelp til Norge

Så var det altså noe i dette også for Norge.

Uten at det fikk særlig mye oppmerksomhet her hjemme i vinter, måtte nemlig Saudi-Arabia si fra seg Asialekene i 2029. Og vi snakker om de asiatiske vinterlekene.

Mange mente det var tidenes fantasiprosjekt da kongedømmet på den arabiske halvøy ble utpekt som arrangør. Også her skulle skeptikerne få rett.

Dette skulle være første steg på veien mot å arrangere vinter-OL, nærmest bare for å vise at Saudi-Arabia kunne klare noe slikt, tross den massive skepsisen fra omverdenen.

Vertsbyen Trojena, som skulle huse det første utendørs skianlegget på den arabiske halvøy, skulle være en del av gigantprosjektet Neom. Men den 170 km lange veggen som skulle bygges i ørkenen og huse 9 millioner mennesker har heller ikke blitt det kronprins bin Salman drømte om.

I stedet er Norge faktisk kvitt noe som kunne blitt en helt uforutsigbar konkurrent den dagen det utenkelige skjer – og man bestemmer seg for å søke om et nytt OL her i landet.

De drastiske endringene i de saudiarabiske prioriteringer gjør uansett idrettens totale økosystem må snart tilpasse seg en ny situasjon.

Hva det har å si for et arrangement som klubb-VM i fotball er høyst usikkert. Hele Infantinos prestisjeprosjekt i USA sommeren 2025 ble båret av saudiarabiske penger. Hvem som vil betale for dette når neste utgave skal gå av stabelen i 2029 er i beste fall usikkert.

LIV and let die

Saudi-Arabia har likevel på få år rukket å omdefinere deler av vårt syn på sport.

De har en gang for alle bevist at stort sett alt og alle er til salgs for den rette pris. Inkludert rekker av avdankede fotballspillere og griske golfstjerner som har latt seg friste av LIV.

For dem av dere som lurer på hvor navnet stammer fra, så er LIV romertallet for 54, som skulle symbolisere at man fornyet sporten ved å gå tre runder av 18 hull i hver konkurranse, i stedet for de vanlige 72.

Når året er om, kan det være slutt, ironisk nok ganske nøyaktig 54 måneder etter at den første LIV-turneringen gikk av stabelen på Centurion Club utenfor London.