– Et lett bytte

Hva skjedde egentlig med kroneplageren Andrew Mountbatten-Windsor – tidligere kjent som prins?

Spørsmålene er mange. Blant annet om Andrews økonomi og hans ekstravagante livsstil.

Hvem har egentlig betalt for luksusen, reiser, tjenerskap og vakthold? Ikke minst etter 2011, da han måtte tre tilbake som såkalt arbeidende kongelig, og med det mistet driftsmidlene fra hoffet.

Selv broren, Charles, skal ha undret seg over dette, ifølge The Guardian.

Men så lenge dronning Elizabeth levde, var det ikke svar å få.

Hun slo ring om sønnen. «Favoritten», som han ble kalt.

«DRONNINGENS FAVORITT? »: Kallenavnet er omstridt, men ifølge en ny biografi om Andrew, hadde moren ekstra omsorg for ham – både fordi han var ganske krevende som barn, og fordi han gjennom oppveksten kom i skyggen av storebroren, tronarvingen, og slet med å finne sin plass i det kongelige hierarkiet. Foto: LEON NEAL / AFP

Dronning Elizabeth personifiserte Buckingham Palaces motto, «Never complain, never explain» – aldri klage, aldri forklare.

Benjamin Disraeli, dronning Victorias fortrolige statsminister fra siste del av 1800-tallet, hevdes å være devisens far. Men det var Elizabeths mor som indirekte innførte parolen i kongefamilien da hun i 1923 giftet seg med den daværende hertugen av York, prins Albert.

Den senere kong Georg VI.

Hun hadde kommet i skade for å gi et litt for åpenhjertig intervju i anledning bryllupet, og hennes kommende svigerfar, Georg V, eksploderte av raseri.

Det knesatte taushetens lov. Kongehusets omertàomertàOmertà er en taushetsplikt blant medlemmer av den sicilianske mafiaen. Å bryte omertàen regnes som den mest forræderske handlingen..

Den rådet inntil november 2019.

Skjebnekvelden da Andrew – fortsatt prins og hertug av York – stilte opp i BBCs aktualitetsprogram Newsnight for å svare på spørsmål om sitt forhold til den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Et intervju senere beskrevet som en bilkollisjon i sakte film.

Mens Andrew selv trodde den rojale pute-TV-sendingen hadde forløpt til hans fordel, og at han, ifølge sine omgivelser rett etter opptaksslutt «hadde vunnet diskusjonen», var offentligheten av en annen oppfatning.

Det var også dronning Elizabeth. Som ikke var klar over at intervjuet hadde funnet sted, eller at sønnen hadde gitt BBC tillatelse til å filme inne på Buckingham Palace.

Katastrofen var fullkommen. En perfekt storm. Blåst på 60 minutter.

Foto: TEGNING: Roar Hagen / VG

Seere som hadde forventet empati på vegne av Epsteins ofre og en smule selvinnsikt på egne vegne, ble i stedet møtt med bisarre bortforklaringer om pizzakjøp, manglende evne til å svette og et insisterende forsvar av prinsens relasjon til den straffedømte overgriperen.

Det var et avslørende intervju som ikke bare formidlet hva Andrew sa, men også hvordan han tenkte: som om tekniske forklaringer og aristokratisk selvsikkerhet skulle trumfe publikums moralske intuisjon.

Ikke et øyeblikk syntes det å falle ham inn at fotografier, digitale spor og vitneobservasjoner kunne fortelle en helt annen historie enn den han satt og serverte.

I dag vet vi at Andrews påstander om når han først traff Jeffrey Epstein, hvor omfattende og innforstått deres relasjon var, og hvor lenge forholdet faktisk varte, ikke stemmer på et eneste punkt.

TETTE BÅND: Forholdet mellom Andrew og Jeffrey Epstein var mer omfattende og langvarig enn den tidligere prinsen har innrømmet. Foto: [JORDAN PETTITT, HANDOUT] / AFP

Stilt overfor BBCs journalist Emily Maitlis konkrete spørsmål, avslørte intervjuet en mann som tilsynelatende aldri er blitt konfrontert med faktiske følger av egne valg.

Som Andrew Lownie påpeker – forfatteren av biografien «Entitled: The Rise and Fall of the House of York» – har Andrew alltid trodd at han slipper unna med alt, fordi det har han alltid gjort.

Lownie brukte fem år på å researche boken. Han intervjuet 300 personer med direkte tilknytning til Andrew. Mer enn dobbelt så mange sa nei til å medvirke etter at hovedpersonen skal ha truet navngitte kilder med rettsforfølgelse hvis de snakket med forfatteren.

Selv måtte biografen gå rettens vei for å få tilgang til det britiske riksarkivets dokumenter som blant annet omfatter Andrews utenlandsreiser på skattebetalernes regning.

Skamløst

Ifølge Lownies beretning har Andrew manipulert og manøvrert seg gjennom skolegang, militær utdannelse og sosialt hierarki ved å bruke sin kongelige tilknytning for alt det den er verdt. Og enda litt til.

En arroganse forbi det skamløse, skal man tro Andrews biograf, som beskriver et selvbilde nokså fjernt fra «adelskap forplikter»-idealet britisk nobilitetnobilitetadel, overklasse gjerne påberoper seg.

VEKST OG FALL: En biografi om hertugen og hertuginnen av York tegner et lite sympatisk bilde av Andrew, og hvordan han oppførte seg som handelsutsending for Storbritannia. Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB

Samtidig tegner Andrew Lownie et bilde av en grunnleggende usikker og ensom mann som hele tiden stilles i skyggen av storebroren. Ikke bare i rang og forventninger, men også i evner og intellekt.

Hovmod og hybris blir en storsnutet rustning Andrew ifører seg når skarpsinnet uteblir og behovet for å hevde seg vokser.

«En nyttig idiot», ifølge forfatteren, som mener hans forfengelighet og naivitet gjorde ham til «et lett bytte» for Epstein.

Også fordi den tidligere prinsen har vært i konstant pengenød. Ikke minst etter at han ble gift med Sarah Ferguson, og hertugparet strengt tatt ikke hadde finanser til å leve det jetsettlivet de gjorde krav på.

LEVDE OVER EVNE: Ifølge den nye biografien om det fallerte hertugparet av York, var de begge i evig pengenød fordi inntektene deres ikke sto i stil til det jetsettlivet de førte. Foto: Ap

Lownie mener at mange av Andrews uvørne handlinger var drevet av et økonomisk motiv.

I boken beskrives situasjoner der sønnen av Storbritannias høyt respekterte dronning nærmest tagg andre statsledere og det som kalles «skruppelløse regimer» om gaver og i noen tilfeller rede penger.

Mens Charles har hatt et purpose, som det heter på moderne konsernnorsk, måtte lillebroren finne opp seg selv og sin hensikt i et strengt regulert system der han ble mer og mer overflødig jo flere etterkommere tronarvingen fikk.

Fortsatt har Andrew en plass i arvefølgen. Og selv om vi bare skal se et par slektsledd tilbake i en tusenårig linje hvor det ikke har vært uvanlig at et yngre søsken har måttet trå til som monark, er den degraderte prinsen fryktelig klar over at han kun er et teoretisk nummer i rekken.

ARVINGEN OG RESERVEN: I den kongelige arvefølgen tar vinneren alt. Det kan være en utfordring for den evige toer å finne sin plass. Foto: Alastair Grant / AP

Så var det overmot eller dumskap, eller bare manglende erfaring med at noe faktisk kan få en personlig konsekvens, som gjorde at daværende prins Andrew stilte seg laglig til for hugg fra en godt forberedt BBC-journalist?

SNØBALLEN BEGYNTE Å RULLE: 20. november, fire dager etter BBC-intervjuet, meldte Buckingham Palace at Andrew trakk seg inntil videre. Foto: AP

16. november 2019 ble et vannskille i kongelig historiefortelling.

Det er et før og etter.

Fire dager etter at intervjuet ble sendt, meldte Buckingham Palace at prins Andrew trakk seg fra offentlige plikter «inntil videre».

Ifølge Lownie, var det hertugens 98 år gamle far, prins Philip, som ga sønnen et meget bestemt «råd» om dette.

Fire dager etter det igjen bekreftet Slottet at Andrew også ville tre tilbake som kongelig beskytter, men åpnet samtidig for at prinsen kunne komme tilbake i en offentlig rolle på et senere tidspunkt.

Seks måneder senere, i mai 2020, kom det en ny melding fra Buckingham Palace om at prins Andrew «permanent trekker seg fra sine offentlige roller».

STRIPPET: Ved dronning Elizabeths begravelse 19. september 2022 ble prins Andrews fall svært synlig. Han var den eneste av monarkens barn som ikke bar en militær paradeuniform. Foto: Peter Byrne / AP

Etter det har Andrew blitt strippet for militære ordener, æresbevisninger og titler. Han er ikke lenger Kongelig Høyhet, kan ikke kalle seg prins og er kastet ut av den kongelige residensen Royal Lodge, hvor han har bodd i mer enn 20 år.

19. februar i år ble Andrew Mountbatten-Windsor, som nå er hans borgerlige navn, pågrepet på sin nye bopel i Norfolk av sivilkledd politi. Derfra ble 66-åringen innbrakt til forhør – som hvilken som helst annen britisk statsborger.

Hvilket han også er. Rent bortsett fra at han er den eneste sivile brite med arverett til tronen. Fortsatt er han nummer åtte i arvefølgen til den britiske kronen.

Inntil videre.

TEKNISK TRONARVING: Da Andrew ble født, som dronning Elizabeths nest eldste sønn, var han nummer to i arverekken til den britiske tronen. Siden den gang er Charles blitt konge, og hans to sønner har også fått barn, slik at Andrew i dag er nummer åtte i arverekken. Det britiske parlamentet ønsker nå å frata ham denne (høyst teoretiske) arveretten. Bildet er fra slottsbalkongen på Buckingham Palace i 2013. Foto: CARL COURT / AFP

Det var publiseringen av de såkalte Epstein-filene som fikk politiet til å aksjonere mot kongens lillebror.

Helt siden offentligheten for drøye 15 år siden ble kjent med Andrews forhold til seksualforbryteren Jeffrey Epstein, samt overgrepspåstandene fra nå avdøde Virginia Giuffre, har anklagene mot den tidligere hertugen i hovedsak handlet om utukt.

I 2015 kom de første rettsdokumentene som hevdet at Andrew hadde hatt sex med henne da hun var bare 17 år.

Han benektet dette, og gjør det fortsatt.

BILDEBEVISET: Dette fotografiet av daværende prins Andrew med hånden om midjen på den da 17 år gamle Virginia Roberts (Giuffre) har han forsøkt å diskreditere som falsk. Ghislaine Maxwell (bak t.h.) har imidlertid bekreftet at det er ekte. Foto: HANDOUT / AFP / NTB

I 2021 gikk hun til sivilt søksmål i USA, og i 2022 endte saken med et utenforrettslig forlik på et ukjent millionbeløp. Selv om Andrew ikke vedgikk skyld, ble forliket oppfattet som «en halv innrømmelse».

Følgelig også svært skadelig for hans omdømme.

Konsekvensene ble etter hvert store. Gradvis måtte han gi avkall på posisjoner, privilegier og ordener. Til slutt røk titlene. Og med dem den siste rest av verdighet som tilligger rojal rang.

Statusen som hertug av York, høyadelstittelen som ble opprettet i 1385 og normalt gis monarkens andre sønn, er trukket tilbake av kong Charles.

Kongens yngre bror er ikke lenger prins. Ikke ridder av HosebåndsordenenHosebåndsordenenEn av de eldste og mest prestisjefylte ridderordener i Storbritannia., som var den æresbevisningen han forsøkte å tviholde lengst på.

FLERE FOTO: Disse bildene ble funnet i Epstein-filene som ble offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet i januar i år. Foto: Jon Elswick / AP / NTB

Da nye Epstein-dokumenter ble frigitt av det amerikanske justisdepartementet tidligere i år, dukket det opp også flere nye bilder av Andrew sammen med unge kvinner.

Et foto av ham og Virginia Roberts (Giuffre), som han har hevdet må være manipulert, er bekreftet ekte. Blant andre av Ghislaine Maxwell, Epsteins partner og Andrews mangeårige venninne, som var til stede da det ble tatt og som selv er med på bildet.

Av dokumentene fremgår det at kontakten mellom Jeffrey Epstein og eks-prinsen har vært mer omfattende, mer intim og av lengre varighet enn Andrew tidligere har vedgått.

BOKBOMBER: Virginia Giuffres selvbiografi utkom drøye seks måneder etter at hun tok sitt eget liv. Detaljer i hennes fortelling sammenfaller med det Andrew Lowrie skriver i biografien om den tidligere hertugen av York. Foto: ANDY RAIN / EPA / NTB

Ifølge Virginia Giuffres svært detaljerte selvbiografi, som utkom høsten 2025, et drøyt halvår etter at hun tok sitt eget liv, hadde den daværende prinsen seksuell omgang med «anslagsvis åtte andre jenter» i en orgie der også hun selv og Jeffrey Epstein deltok.

Jentene beskrives som «under 18 år». Ingen av dem snakket engelsk, skriver Giuffre om denne hendelsen som også er omtalt i hennes edsvorne vitnemål fra 2015.

I et annet rettsdokument bekrefter Epsteins pilot at han fløy Andrew (kodenavn «AP»), Epstein, Virginia Giuffre og en annen kvinne fra milliardærens private øy til Palm Beach i Florida på en dato som sammenfaller med Giuffres vitneprov.

Det er likevel ikke de nye indisiene om overgrep som fikk politiet til å aksjonere mot den britiske kongens yngre bror.

«NÅ SVETTER HAN»: Den britiske tabloiden The Sun slo fast det «alle» tenkte da Andrew ble arrestert av politiet i Norfolk. Foto: Yui Mok / Pa Photos / NTB

Pågripelsen av den tidligere hertugen og razziaen av hans boliger kom som følge av helt andre avsløringer i Epstein-filene:

Her kommer det frem at Andrew har lekket sensitivt materiale han har mottatt i egenskap av offisiell handelsutsending, en betrodd rolle han utøvde på vegne av den britiske regjeringen i dronningens navn.

Videresendelsen av fortrolige dokumenter til Jeffrey Epstein fremstår som gjort med med vitende og vilje, fordi Andrew selv i en e-post datert julaften 2010 skriver: «Vedlagt er en konfidensiell brif ...»

Foto: EPSTEIN-FILENE / US.GOV.

Avsender er «The Duke», underskrevet «A», og med signaturen «HRH The Duke of York KG» («Hans Kongelige Høyhet Hertugen av York, Ridder av Hosebåndsordenen»).

Hvis politiet kan bevise at Andrew forsettlig har gitt fra seg sensitiv informasjon, kan det få svært alvorlige følger for ham personlig. Strafferammen for misbruk av offentlig stilling, som er det eks-prinsen etterforskes for, er inntil ti års fengsel.

Hvis han har overlevert gradert materiale mot betaling, øker alvorlighetsgraden. Da vil påtalemakten – Kronen, som den kalles i britisk rettspleie – vurdere paragrafer som omhandler spionasje og landsforræderi.

IN HER MAJESTY’S SERVICE: Prins Andrew var på vei ut av aktiv tjeneste i marinen og dronning Elizabeth ønsket å gi ham et nytt oppdrag for landet. Foto: Martin Keene / Pa Photos

Det var Tony Blairs regjering som i 2001 utnevnte Andrew til såkalt «trade envoy» – offisiell handelsutsending.

Prinsen var da på vei ut av aktiv tjeneste i Royal Navy, og dronning Elizabeth ønsket å gi sin andre sønn – «reserven» – et tydelig oppdrag, som også innebar å stille opp for landet.

Rollen lot seg enkelt forsvare: En i utgangspunktet frivillig og ulønnet posisjon som skulle bidra til å gi britiske interesser innpass i kretser hvor et medlem av verdens mest kjente kongefamilie hadde tilgang i egenskap av seg selv.

Sommeren 2011 – fire måneder etter at Andrews relasjon til den overgrepsdømte amerikanske milliardæren hadde kommet i medienes søkelys – varslet Buckingham Palace at prinsen ville tre tilbake som «UKs Special Representative for International Trade and Investment».

Da hadde ansatte i det britiske handelsdepartementet og utenriksdepartementet, samt parlamentarikere og berørte ambassadører i ti år forsøkt å gjøre anskrik om hvordan prinsen oppførte seg når han var ute og representerte sin mor og sitt land.

Nylig publiserte The Daily Telegraph en lengre artikkel basert på varsler og vitneutsagn fra medarbeidere som har reist sammen med Andrew eller observert ham på jobb utaskjærs.

GOLFENTUSIAST: I rapporter som britiske ambassadører har sendt hjem til Utenriksdepartementet i London mistenkes Andrew for å ha valgt reisemål som handelsutsending til steder med eksklusive hoteller og golfanlegg. Dette bildet er fra en USA-tur som fant sted før han ble handelsutsending. Her spiller han golf med daværende USA-president Bill Clinton. Foto: PAUL J. RICHARDS / AFP / NTB

Et kjernespørsmål er hvorfor staten i ti år la til rette for at prinsen, i en uklart definert rolle som britisk spesialrepresentant for handel og investeringer, kunne fly verden rundt på skattebetalernes regning – med en romslig kalender og reisemål fulle av golfbaner, luksushoteller og eksklusive skisteder.

Reisevirksomheten skal ha kostet skattebetalerne nær 15 millioner pund – i underkant av 200 millioner kr – og ga ham tilnavnet «Airmiles Andy» («flypoeng-Andy»).

Bare i 2009 hevdet han selv å ha gjennomført 550 oppdrag.

En tidligere minister sier til The Telegraph at siden Andrew gjorde jobben «frivillig» på vegne av sin mor, den avdøde dronningen, var det ikke helt opplagt hvilke virkemidler man egentlig hadde, eller hvordan man skulle gripe inn.

AIRMILES-ANDY: Det ble mange flyreiser på den daværende prinsen. Her er han på flyplassen i München i 2005. Foto: UWE LEIN / AP / NTB

På dette tidspunktet hadde Andrew blitt venn med Jeffrey Epstein. Den overgrepsdømte milliardæren hadde til og med vært gjest på kongefamiliens private eiendom Sandringham i desember 2000.

Et grundigere dypdykk i vennskapene hans ville trolig ha fått alarmen til å gå. En diplomatisk kilde sier til The Telegraph at det knapt ble gjort noen bakgrunnssjekk av hverken kontaktnett eller Andrews faktiske kvalifikasjoner.

Det nærmeste man kommer en form for innsigelse, ifølge Telegraphs kilder, var at storebroren Charles advarte dronningen og beskrev Andrew som «en katastrofe som bare venter på å skje». Men dronning Elizabeth ville ikke høre på det øret, skriver avisen.

DRONNINGGAMBIT: Daværende prins Charles mente det var et dårlig trekk å utnevne Andrew til handelsutsending, og kalte ham «en katastrofe som bare ventyer på å skje». Foto: CARL COURT / AFP

Prosessen var i det hele tatt så ullen at det i Westminster nå spekuleres i om politiet, som etterforsker Andrew for mulig misbruk av offentlig stilling, kan få problemer med i det hele tatt å bevise at prinsen juridisk sett hadde en offentlig stilling.

Sjokkerte ambassadører

Det tok imidlertid ikke lang tid etter at prinsen hadde tiltrådt, før det begynte å komme en jevn strøm av urovekkende rapporter. De alvorligste var fra ambassadører som var sjokkerte over prinsens oppførsel på mottagelser og møter med stedlig næringsliv.

MYE OPPMERKSOMHET: Andrews jobb som handelsutsending var å skaffe britisk næringsliv innpass i kretser hvor kongelige slipper lettere til enn andre. Flere næringslivstopper mente han gjorde en god jobb for dem, men britiske diplomater var sjokkerte over prinsens oppførsel. Her fra en reise til Sør-Korea i 2005. Foto: LEE JIN-MAN / AP / NTB

En UD-kilde beskriver hvordan Andrew kunne overse de viktigste gjestene, heller søke seg til unge kvinner og forlate arrangementer tidlig.

Dette ble rapportert oppover i departementene og videre til Buckingham Palace.

Folk rundt dronningen må ha kjent til problemet, ifølge samme kilde, som hevder at det hele ble behandlet som noe man måtte «håndtere», ikke som noe man trengte å stoppe.

Brautende og usikker

Observatører beskriver en mann preget av usikkerhet. Han manglet utdanning og trening for jobben, påpekes det, og kanskje skjønte han innerst inne at han ikke hadde tilstrekkelig intellektuell kapasitet til å mestre den.

Høylytt latter og brautende skråsikkerhet ble Andrews måte å dekke over det han manglet.

Andre ganger kunne han omfavne noe han hadde hørt tidligere på dagen, og senere servere det som sine egne tanker og ideer.

«UEGNET»: Ifølge den nye biografien om Andrew, kompenserte han for manglende kompetanse som handelsutsending med brautende skråsikkerhet, sinne og høylytt latter. Foto: GEOFF PUGH / AFP

Prinsens temperament og manglende situasjonsforståelse var et annet tema som ambassadørene måtte rapportere hjem om.

Fylla hadde definitivt ikke skylda, bemerker en annen kilde fra diplomatiet overfor The Telegraph, fordi prinsen drakk kun romtemperert vann på mottagelser.

Champagnen og de dyre vinene sparte han til senere på kvelden da hans egen representasjon fant sted på Michelin-restauranter og luksuriøse spisesteder.

En gang eksploderte han overfor sin privatsekretær rett foran folk som aldri før hadde møtt kongelige, og som hadde ventet i månedsvis på møtet. Ingen irettesatte ham.

FIKK HOLDE PÅ: Folk rundt dronningen må ha kjent til problemet, ifølge en UD-kilde, som hevder at det hele ble behandlet som noe man måtte «håndtere», ikke som noe man trengte å stoppe. Foto: FACUNDO ARRIZABALAGA / EPA

Diplomater reagerte også på at Andrew ofte krevde femstjerners hoteller i stedet for å bo i ambassadørens residens, slik vanlig prosedyre gjerne er når kongelige er på offisiell reise i utlandet.

Det innebar at hele følget og politieskorten måtte bo på samme hotell – til store kostnader.

Utgiftsnivået illustreres med konkrete regninger: På en tredagers tur til World Economic Forum i Davos i 2010 brukte han og fire ansatte over 400 000 kr (omregnet til 2026-kjøpekraft) av britiske skattebetaleres penger på mat, opphold og representasjon.

Samme år skal en elleve dagers reise til Midtøsten ha kostet i underkant av trekvart million kr. I ettertid er det også blitt kjent at han belastet staten for massasjeutgifter.

SKATTEBETALERNE BETALTE: Representasjonsturer til World Economic Forum i Davos og Midtøsten skal ha kostet britiske skattebetalere dyrt, ifølge The Telegraph. Omregnet til 2026-kjøpekraft skal delegasjonen Andrew ledet ha spist, drukket, bodd og reist for over en million norske kroner. Foto: Michel Euler / Ap

Bak kulissene var det en evig dragkamp om hvorvidt Andrew var en ressurs eller en belastning. En UD-kilde fremholder at han var direkte kontraproduktiv for britiske interesser. Likevel ble han sittende, delvis fordi handelsdelegasjonene med jevne mellomrom stilte med industrifolk som forsvarte ham.

Flere kilder som The Telegraph har snakket med åpner for at Andrew i perioder kunne hjelpe næringslivet, men samtidig ødelegge diplomatisk arbeid.

Også mange av hans kritikere sier de tror han faktisk ønsket å hjelpe britiske bedrifter, men at han altfor ofte ga etter for fristelsen til å utnytte rollen til egne formål.

MOTEMANN: Prins Andrew på den russiske moteuken i Moskva høsten 2004. Foto: MISHA JAPARIDZE / AP

Et av de mest omtalte tilfellene gjelder svigersønnen til Kazakhstans daværende president, som kjøpte Andrews tidligere hjem Sunninghill Park (som han og Sarah Ferguson fikk i bryllupsgave av dronning Elizabeth) for ca. 40 millioner kr over prisantydning – og ifølge taksten langt over reell markedsverdi – før eiendommen ble stående tom og forfalle i årevis.

Ministre var også bekymret for hans omgang med Tunisas daværende president Zine El Abidine Ben Ali, anklaget for å ha bygget opp en privat formue i milliardklassen gjennom maktmisbruk. Bare uker før Ben Ali ble styrtet under den arabiske våren, var presidentens svigersønn gjest i Buckingham Palace – invitert av Andrew.

Zine El Abidine Ben Ali

Videre fortelles det at Libya-leder Muammar Gaddafi takket Andrew for hjelp i prosessen rundt løslatelsen av Lockerbie-dømte Abdelbaset al-Megrahi, og at Andrew i parlamentet ble omtalt som nær venn av den dømte libyske våpensmugleren Tarek Kaituni.

Han reiste også gjentatte ganger til Aserbajdsjan for å møte president Ilham Alijev, som har vært anklaget for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.

Ilham Alijev

En tidligere minister beskriver det slik: Det var mange «oransje lys» som blinket, men få «røde». Det handlet om sentralasiatiske ledere han virket å stå på god fot med, og flere av dem var direkte usmakelige. Og dette var ikke nødvendigvis knyttet til hans formelle rolle; han skulle fremme britisk handel, men det opplevdes ofte som om han også kjørte sin egen agenda.

Det var mye sladder, men lite som lot seg enkelt bevise.

Andrew måtte ut

I februar 2011 slo Epstein-koblingen for alvor tilbake.

Bilder av Andrew og Epstein på spasertur i Central Park i New York – da Epstein allerede var dømt og hadde sonet – skapte storm. En uke senere kom bildet av Andrew med armen rundt livet til Virginia Giuffre, sammen med påstander om at hun var blitt fløyet til London for å møte ham. (Giuffres voldtektsanklage kom først i 2019.)

En tidligere tjenesteperson i det som i dag er Nærings- og handelsdepartementet, forteller til The Telegraph at da Giuffre-bildene dukket opp, hadde man et møte om hva man skulle gjøre – og det satte i gang prosessen med å få Andrew ut av handelsrollen.

Ikke lenger ønsket

Men det var delikat: Han hadde dronningens støtte, han gjorde jobben frivillig, og saken endte på regjeringssjefens kontor i Downing Street.

Til slutt måtte statsminister David Cameron ta den vanskelige samtalen med dronningen: sønnen hennes var ikke lenger ønsket i rollen.

Men Andrew bet seg fast. Det sto om hans fribillett til en livsførsel han ikke hadde noe ønske om å oppgi. Igjen nektet han å innse realitetene. Igjen ble han drevet fra skanse til skanse.

Da regjeringen gjorde det klart at stillingen var inndratt, kom den daværende prinsen på banen med en kjølig melding om at rollen «hadde tjent sitt formål» og var «ikke lenger nødvendig» for arbeidet han gjorde nå.

Men det skulle ta enda 15 år før arkivet til en død seksualforbryter avslørte hvordan Andrew Mountbatten-Windsor representerte sitt fedreland – finansiert av britiske skattebetalere.

Ifølge Andrew Lownie er siste ord slett ikke sagt. Han mener det er mer krutt i Epstein-filene.

Samtidig sier han til The Times:

– Ironisk nok kan Andrew ha reddet kongefamilien. På grunn av ham må monarkiet moderniseres. Dette kan være begynnelsen.