Et revidert budsjett for fortsatt trygg styring

Det er mot et mer alvorlig bakteppe enn på lenge at regjeringen presenterer årets reviderte nasjonalbudsjett. Det er det samme budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, kun med noen helt nødvendige endringer og tidligere varslede tiltak.

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har vi levd med krig på vårt eget kontinent. Høsten 2023 brøt det ut ny krig i Midtøsten. Mennesker opplever grusomme lidelser, og Norge er ikke uberørt av konsekvensene.

Vi må bidra internasjonalt, og vi må gjøre mer for å ta ansvar for vårt eget forsvar og vår egen sikkerhet. Siden januar i år har også USA varslet en tøffere linje i handelspolitikken.

Alt dette gjør at utviklingen i verdensøkonomien er svært uforutsigbar.

Endrede tollsatser fra den amerikanske administrasjonen og motreaksjoner fra enkelte handelspartnere skaper både usikkerhet internasjonalt og har allerede fått ringvirkninger i Norge.

I mange land slår dette ut i lavere økonomisk vekst og høyere prisvekst. Dette vil også påvirke norsk økonomi. Ett eksempel er verdien på Statens pensjonsfond utland (oljefondet).

Fondet vårt er investert bredt i aksjer i om lag 9 000 selskaper verden over. Som følge av den internasjonale uroen har fondsverdien etter flere år med sterk vekst falt de siste månedene.

Som en langsiktig investor med bred spredning av investeringene, høster vi av verdiskapingen ute over tid.

Vi trenger et forsvar som er bedre tilpasset vår tid og våre utfordringer. Med revidert nasjonalbudsjett anslås forsvarsutgiftene inkl. militær støtte til Ukraina foreløpig å utgjøre 3,3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2025.

Som generalsekretær i Nato jobbet jeg mye med at europeiske allierte skulle bruke mer penger på forsvar. Det er ikke fordi vi heller ønsker å bruke penger på våpen enn på andre viktige områder, som skole og helse.

Derimot er det dessverre helt nødvendig, for uten at vi trygger freden blir alt annet meningsløst.

En viktig del av vårt forsvar og vår sikkerhet, både i Norge og i Europa, er vår støtte til Ukraina. 

Den eneste måten å sikre en rettferdig og varig fred i Ukraina på, er å overbevise Russland om at de ikke kan vinne på slagmarken. Ukrainas styrke rundt forhandlingsbordet er uløselig knyttet til deres styrke på slagmarken.

Derfor er jeg glad for at en av de første beslutningene jeg fikk være med på som ny finansminister i vinter, var å tredoble Norges militære støtte til Ukraina til 72,5 milliarder kroner.

Vi gir nå totalt 85 milliarder kroner i militær og sivil støtte i 2025. Det er et betydelig bidrag til Ukrainas selvstendighet, men også vår egen sikkerhet.

De siste årene har uroen som følge av krigen her i Europa også påvirket strømprisen i Norge. Dette har ført til at prisene tidvis har nådd svært høye nivåer, og gitt stor uforutsigbarhet for fremtidige utgifter for norske husholdninger og bedrifter.

For å gi dem mulighet for forutsigbarhet har vi derfor vedtatt å innføre Norgespris. 

I revidert nasjonalbudsjett legger vi frem den endelige innretningen av Norgespris. Med Norgespris får eiere av bolig og fritidsbolig mulighet til å bytte ut variabel strømpris med en fast strømpris på 40 øre per kWh, ekskludert avgifter.

Denne muligheten til en fast pris gir trygghet for folks økonomi. Et forbrukstak på 4 000 kWh per måned gjør at ordningen omfavner alt forbruk for de fleste boliger på vinterstid, samtidig som det gis noe insentiv til strømsparing og demper negative fordelingsvirkninger.

Forbrukstaket blir 1 000 kWh per måned for fritidsboliger.

Vi gjør også noen endringer i avgiftsopplegget for å redusere nettleiekostnadene. Regjeringen har tidligere signalisert å redusere merverdiavgiften på nettleie.

Nå foreslår vi istedenfor å redusere elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli. I tillegg til at vi tar sikte på å avvikle Enova-avgiften fra 1. januar.

Etter å ha sett nærmere på detaljene i de ulike alternativene har vi funnet ut at det er bedre med redusert elavgift enn redusert merverdiavgift, fordi det kommer både husholdninger og bedrifter til gode, og fordi det kommer større deler av landet til gode.

Les også: Varsler milliard-prislapp – men setter tak for store hus og hytter

Dersom uroen svekker vilkårene for å skape verdier internasjonalt, for eksempel ved at flere selskaper tar mindre risiko og initiativer for vekst, kan det begrense handlingsrommet i finanspolitikken fremover.

I tråd med rammeverket baserer vi oss på at bruken av fondsmidlene over tid skal følge forventet realavkastning av fondet, som er anslått til 3 prosent, også kjent som handlingsregelen.

Normalt har vi ligget noe under dette nivået, for å ta høyde for eventuelle kriser, som pandemi eller krig og konflikt. Med enda større usikkerhet i verden, er det desto viktigere at vi legger oss godt under dette nivået.

Regjeringens forslag til revidert budsjett gir et fondsuttak på 2,7 prosent i år, basert på fondsverdien ved inngangen til budsjettåret.

Den ekstraordinære økte militære støtten til Ukraina på 50 milliarder kroner ble vedtatt av Stortinget tidligere i år og skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.

Dette ventes ikke å påvirke aktivitetsnivået i norsk økonomi. Ser vi bort fra den økte støtten til Ukraina, er bruken av fondsmidler i forslaget til revidert budsjett uendret fra budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringens politikk her hjemme reflekterer usikkerheten der ute. Det reviderte budsjettet er derfor på samme måte som budsjettopplegget fra i høst preget av at vi må bruke mer penger på forsvar og sikkerhet.

Derfor har en av regjeringens fremste prioriteringer vært forsvar, og siden 2021 har pengene hovedsakelig gått til å følge opp langtidsplanen i forsvarssektoren (LTP).

De siste årene har vi sett at prisveksten her hjemme har kommet ned, og i april var konsumprisindeksen 2,5 prosent. Derfor er det viktig med fortsatt ansvarlig pengebruk.

Selv om en usikker verdenssituasjon og svakere vekstutsikter internasjonalt også påvirker Norge, forventer vi at den økonomiske veksten her hjemme kan ta seg opp, og at arbeidsledigheten kan holde seg lav.

Som i fjor ventes lønningene både i år og neste år å vokse raskere enn prisene. Det gir økt kjøpekraft. Da får folk bedre råd.

Forslaget til revidert nasjonalbudsjett viser at regjeringens fremste prioritering er å videreføre trygg styring i den økonomiske politikken. Vi følger kursen fra budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Når fremtidsutsiktene er usikre, er det viktig med en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i norsk økonomi.

Eller enkelt sagt: Trygg styring i en urolig tid.