Et tegn på svakhet

2 days ago 5


  • Internett i russiske byer er begrenset, med problemer for tjenester som Telegram og WhatsApp.
  • Russere kjøper igjen fasttelefoner, papirkart og walkie-talkier.
  • Innskrenkningene etterfølges av kritikk fra både influencere og regimetro aviser.
  • En tidligere Kreml-lojal advokat har gått ut åpent mot Putin.
  • Russland-eksperter antyder at regimet er sårbart.

Russerne har begynt å kjøpe fasttelefoner igjen. Salget av personsøkere, papirkart og til og med walkie-talkier har skutt i været.

De sliter med nettet.

Det er ikke tilfeldig. Myndighetene begrenser signalene. I Moskva og andre russiske storbyer har det vært av og på i perioder de siste ukene.

VPN-løsninger fungerer dårligere. Tjenester som Telegram og WhatsApp er tidvis utilgjengelige, og mobilnettet er ofte helt slått av.

 Vyacheslav Prokofyev / AP / NTBFIKK EN SEIER: Russland fikk delta i Paralympics. Det bruker regimet for hva det er verdt. I forrige uke møtte Putin vinnerne. Foto: Vyacheslav Prokofyev / AP / NTB

Den offisielle begrunnelsen er sikkerhet. Men ikke alle slår seg til ro med det.

Mange spør seg hva eliten egentlig frykter. For bedrifter og folk flest merkes det umiddelbart. Taxisjåfører sliter med å navigere, ifølge Reuters.

BBCs Russland-korrespondent Steve Rosenberg forteller på YouTube at folk som har søkt om å få protestere, ikke får lov.

Dette tolkes som et tegn på at regimet er mer sårbart enn det vil innrømme. Og utenfor landets grenser tiltar kritikken.

– Vi må ikke tie!!!! Hva faen er det som skjer??? Folk blir fratatt alt de har. Til og med sine konstitusjonelle rettigheter, sa influenceren Victoria Bonya til sine millioner av følgere.

 PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP / NTBKRITISK: Influencer Victoria Bonya har kritisert mangelen på nett. Hun bor ikke lenger i hjemlandet. Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP / NTB

Også regimetro aviser kritiserer tiltakene, ifølge Rosenberg, riktignok uten å nevne Putin.

Men en annen gjorde det nylig:

– Fem grunner til at jeg ikke lenger støtter Vladimir Putin, skrev den tidligere Kreml-lojale advokaten Ilja Remeslo på Telegram.

Forklaringene på at han tråkket over den røde linjen, spriker. Regimets versjon er psykisk sykdom. Andre mener at folk som trykker «liker», skal rammes.

En tredje tolkning er at staten ønsker å stenge Telegram helt og trenger et påskudd.

De fleste russere bruker fortsatt tjenesten. Myndighetene vil heller ha dem over på den statlige appen Max, som få stoler på.

 Kevin Lamarque / Reuters / NTBBEGRENSET STARLINK: Elon Musk. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Russlandkjenner Mark Galeotti peker på en rekke mulige tolkninger. Et internt kuppforsøk, eller Putins frykt for å lide samme skjebne som lederne i Iran, diskuteres.

Diktaturer er stabile helt til de ikke lenger er det. Syrias diktator Assad overlevde, men han sitter nå i en luksusleilighet i Moskva og spiller dataspill, beskyttet av Putin.

Noe slikt ønsker den mer analoge Putin seg garantert ikke. Galeotti mener han fortsatt har kontroll hjemme, men tar for seg regimets svakheter.

Samtidig går krigen dårligere enn før.

En årsak kan være Elon Musks begrensninger på russisk bruk av Starlink.

Russland vinner fortsatt terreng, men langsommere. Ukrainerne har på sin side tatt tilbake områder i sør.

Ukraina angriper også i Russland. Natt til mandag traff de en russisk oljeterminal i byen Primorsk rett ved grensen til Finland, ifølge generalstaben i Kyiv.

 Andrii Marienko / AP / NTBTAR TILBAKE OMRÅDER: Ukrainske soldater avbildet i februar i år. Foto: Andrii Marienko / AP / NTB

Siden november 2022 har Russland bare erobret 1,5 prosent mer ukrainsk territorium, ifølge den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War. Over én million soldater har gått med.

Parallelt er mange bekymret for økonomien. Russerne kjøper færre klær og sko. Mange frykter også en ny mobilisering.

Samtidig er rollene i ferd med å snu internasjonalt.

Russlands venner, også utenfor Iran, sliter. Både Russland og USA står i mer krevende konflikter enn de forutså.

Ukraina, som lenge har vært landet som ber om hjelp, blir nå selv spurt til råds.

De har i løpet av krigen utviklet billig teknologi for å skyte ned iranske Shahed-droner, og fått testet den mer enn de fleste.

I fjor, da Ukrainas president tilbød Trump dette, sa de nei.

 Efrem Lukatsky / AP / NTBSTANSER IRANSKE DRONER: Ukrainerne har funnet opp små og billige droner som: jager Shahed-droner Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Det ses nå som en kjempetabbe, ifølge Axios. Etter krigen i Iran har vurderingene endret seg.

Ukrainere har ifølge New York Times reist til Jordan for å bidra konkret med denne kunnskapen.

Fullskalainvasjonen av Ukraina, som skulle gjøres raskt, ble noe helt annet.

Og hjemme i Moskva og i andre deler av landet merker folk det konkret i hverdagen når nettet slås av.

Putin fremstår ikke så sterk som han ønsker.

Når diktatoren må skru av nettet, er det sjelden fordi han føler seg trygg.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article