Etikkrådet om Caterpillar i 2006: «Trolig menneskerettighets-brudd»

Oljefondet fikk kritikk for Caterpillar-investering fra FNs spesialrapportør. Etikkrådet hadde selskapet på radaren allerede for 19 år siden.

VED GRENSEN: En israelsk pansret Caterpillar D9-bulldoser nær grensen mellom Israel og Gaza 10. april i fjor. Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

I april i år sendte en av FNs spesialrapportører et brev til finansministeren om Oljefondets investeringer i en rekke selskaper, deriblant den amerikanske anleggsmaskingiganten Caterpillar.

Men allerede i 2006 fikk fondet kritikk for Caterpillar-eierskapet av representanter fra Mellomkirkelig rådMellomkirkelig rådEt råd innen Den norske kirke. Rådet har som hovedoppgave å samordne og fremme kontakten mellom Den norske kirke og andre kirker, både internasjonalt og nasjonalt..

Etter kritikken gjorde Etikkrådet en vurdering av selskapet:

«Etikkrådet anser det som klart at israelske myndigheter har brukt materiell levert av Caterpillar til å begå handlinger som trolig kan sies å utgjøre menneskerettighetsbrudd», står det i rådets årsmelding fra 2006.

Rådet skrev at Caterpillar leverte bulldosere og deler til den israelske hæren, som i Israel bygges om med pansring og utstyr til militær bruk.

«Slike pansrede bulldosere har blitt brukt av den israelske hæren mot palestinsk sivilbefolkning blant annet ved å rive palestinske bosettinger og ødelegge palestinsk jordbruksland.»

I HARDT VÆR: Både finansminister Jens Stoltenberg og Oljefondssjef Nicolai Tangen har de siste ukene måttet svare for fondets investeringer i israelske selskaper. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ikke utelukket

Konklusjonen ble at det ikke var grunnlag for å trekke selskapet ut av Oljefondet.

Rådet la til grunn at bruken av Caterpillars produkter både kan brukes på måter som er lovlige, men også kan brukes til handlinger som anses som uetiske eller til og med ulovlige.

For å utelukke selskapet måtte det «foreligge et sterkt element av medvirkning fra Caterpillar til eventuelle normbrudd».

«Etikkrådet antar at det vil være vanskelig å finne fakta som vil gi grunnlag for utelukkelse av selskapet fordi det leverer materiell til israelske myndigheter.»

Nesten 20 år senere er fondet fortsatt investert.

Ved utgangen av juni i år eide Oljefondet aksjer i det amerikanske selskapet for 21,5 milliarder kroner. Det tilsvarer en eierandel på 1,17 prosent.

Grafen viser Oljefondets investeringer i Caterpillar siden 2000:

Kritisert av FN-rapportør

Før sommeren kritiserte FNs spesialrapportør Francesca Albanese oljefondet for å være investert i Israels «folkemordøkonomi».

I april i år sendte Albanese brev til finansministeren om Oljefondets investeringer.

Brevet handler om fondets investeringer i selskaper som på ulike måter bidrar til Israels okkupasjon av Palestina.

Albanese skriver blant annet at Caterpillar leverer utstyr til den israelske regjeringen, som brukes til å ødelegge bygninger på Vestbredden og dermed bidrar til tvangsforflytning.

KRITISK: FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese har tatt opp investeringene med Stoltenberg. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB

– Over terskelen

Professor og spesialist i folkerett Jo Stigen mener Oljefondets investeringer i Caterpillar er problematiske, og at Norges Bank må gjøre noen tiltak.

– Caterpillar bidrar på en nok så direkte måte når produktene deres blir brukt på den måten. Her er kan det hevdes at man er over terskelen. Tiltak kan være å trekke seg ut eller å bruke sin posisjon som investor til å påvirke, sier han.

Stigen viser til at den internasjonale domstolen i fjor sa at stater etter folkeretten har en plikt om å iverksette tiltak for å hindre handel og investeringer som bidrar til den israelske okkupasjonen.

Vil ikke kommentere

I et referat fra et møte med Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank i desember i fjor står det:

«Rådet ser for eksempel på selskaper som leverer anleggsmaskiner til Israel
som kan bli brukt til bygging av ulovlige bosettinger.»

E24 har spurt Etikkrådet om hvor mange ganger de har diskutert Caterpillar siden 2006, og om rådet har gjort nye vurderinger rundt Caterpillar etter møtet i desember.

– Vi kommenterer generelt ikke arbeidet med enkeltsaker i mediene, sier Eli Lund i Etikkrådet.

Hun vil heller ikke kommentere om Caterpillar er blant selskapene de planlegger å se på.

E24 har spurt Oljefondet om hva slags kontakt de har hatt med Caterpillar om salg av produkter til Israel og hvordan Israel bruker deres produkter. Samt om fondet har uttrykt bekymring overfor Caterpillar.

– Vi kommenterer generelt ikke våre vurderinger av og dialog med enkeltselskaper, sier kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i NBIMNBIMNorges Bank Investment Management (NBIM) er ansvarlig for forvaltningen av Oljefondet..

Utelukket av KLP

I juni i fjor utelukket pensjon- og forvaltningsselskapet KLP Caterpillar på grunn av fare for å bidra til brudd på menneskerettighetene og folkeretten på Vestbredden og Gaza.

I pressemeldingen fra KLP står det at Caterpillar i lengre tid levert bulldosere og annet utstyr som har blitt brukt til å rive palestinske hus og infrastruktur for å rydde plass til israelske bosettinger.

– I tillegg foreligger det anklager mot selskapet om at utstyr levert av dem er brukt i krigføringen i Gaza etter 7. oktober i fjor, sa Kiran Aziz, Leder for ansvarlige investeringer i KLP, den gang.

KLP hadde dialog med selskapet over flere måneder, men skrev at svarene fra Caterpillar ga lite troverdighet på at de hadde iverksatt gode tiltak.

E24 har spurt Caterpillar om hvordan de stiller seg til kritikken om hvordan Israel bruker deres produkter, og hva de gjøre for å forhindre at produktene brukes på denne måten.

Det amerikanske selskapet har også fått spørsmål om Oljefondet har kontaktet dem angående dette.

Selskapet har ikke svart på henvendelsen.

Caterpillar har tidligere donert én million dollar til ikke-statlige humanitære organisasjoner for å støtte «de som er påvirket».

I en nyhetsmelding fra 24. oktober i 2023 skrev selskapet at de er lei seg for «de tragiske handlingene i Israel og den voksende humanitære krisen i regionen».

Selskapet skrev og at de håper på en fredfull løsning på den pågående konflikten.

– Min verste krise noensinne

De siste ukene har Oljefondet mottatt kritikk for investeringer i israelske selskaper og selskaper som selger til det israelske militæret.

Oljefondet har i det siste solgt seg ut av flere israelske selskaper, og har varslet Etikkrådet om flere israelske og internasjonale selskaper etter å ha gått gjennom eierskapet sitt på nytt.

Etter råd fra Etikkrådet vil Norges Bank nå utelukke seks selskaper som anses å bidra til Israels brudd på folkeretten, men navnene på disse vil først bli kjent etter at aksjene er solgt.

– Det er min verste krise noensinne, sier oljefondssjef Nicolai Tangen til Dagens Industri om Israel-investeringene.

Til den svenske avisen sier Tangen at fondet burde ha gjort mer med noen av de omstridte israelske investeringene.

– Vi burde enten ha tatt innehavet til Etikkrådet, eller solgt det direkte, sier han.