13 hours ago
2
Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTBNorge kan gi et avgjørende bidrag til Europa og Vesten. Hvis vi bare får ut fingeren.
Dette er en kommentar
Norge brukte 15 år på å bygge regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli. Prislappen ble tidoblet i forhold til det opprinnelige anslaget og endte på 53 milliarder kroner.
Nå får norske politikere en ny mulighet til å vise at de kan være nasjonale strateger.
Alt starter med et 5 kvadratkilometer stort område i Telemark.
For et år siden: President Donald Trump hadde startet handelskrigen. Nå stod han ansikt til ansikt med USAs viktigste konkurrent, Kina.
Kina er verdens fabrikk, men også helt i front på en rekke teknologiområder. Et av deres største markeder var og er USA. Så da Trump jekket tollsatsene til himmels – på et punkt til 145 prosent – var forventningen at Kina skulle skjelve i buksene.
Men landet var forberedt – og hadde et trumfkort: nesten total kontroll over noen av verdens viktigste råvarer.
Trump blunket.
Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTBDet Xi Jinping truet med var å begrense salget til USA av syv sjeldne jordarter.
De er grunnleggende byggesteiner i moderne teknologi og brukes i produksjon av alt fra mobiltelefoner, datamaskiner og elbiler til vindturbiner, solceller og avanserte våpensystemer (se faktaramme). Et moderne jagerfly inneholder typisk rundt 4–500 kilo sjeldne jordarter. En krysser har omkring 2 tonn i seg.
Sjeldne jordarter brukes over hele verden, men produksjonen er sterkt konsentrert. Kinesiske selskaper står for 69 prosent av utvinningen og over 90 prosent av de raffinerte mineralene som produseres. Kina har «kvelertak» på Vesten, skriver avisen The Economist.
I globaliseringens glansdager var det mindre bekymring for Kinas sentrale rolle, men den tiden er forbi. I dag er Kinas dominans uholdbar. Som Trump etter hvert forstod, sitter Kina med muligheten til å lamme amerikansk og vestlig produksjon og teknologiutvikling, om de vil.
Det samme ser EU, som har mål om å redusere avhengigheten av Kina og produsere flere kritiske mineraler i Europa.
Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP / NTBDeler av løsningen ligger i Telemark. Fensfeltet kan være Europas største forekomst av sjeldne jordarter. Ved siden av olje og gass, kan det bli vårt desidert viktigste bidrag til den vestlige alliansen og til europeisk selvbestemmelse.
Veien fra funn til drift er en lang og veldig dyp gruvesjakt, full av planprosesser, innsigelser og etater som må samordne seg. Til vanlig tar det minst tyve år før et gruveprosjekt er oppe og går. Selv de største optimistene tviler på om det er mulig å få Fensfeltet i gang før sent på 2030-tallet. Og det er hvis alt klaffer.
Foto: Cornelius Poppe / NTBDenne uken tok regjeringen et viktig grep.
Det blir statlig plan i stedet for at kommunen skal styre prosessen.
På Stortinget er det egentlig enighet om at prosjektet må gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Samtidig har flere partier fremmet ulike forslag som også kan gjøre at prosessen drar ut i tid, for eksempel særegne miljøkrav.
Vi har ingen mangel på strategier og handlingsplaner i kongeriket, men denne saken er utenom det vanlige. Fensfeltet kan være det viktigste prosjektet i Norge siden vi utviklet Nordsjøen på 1970-tallet, og det viktigste sikkerhetspolitiske tiltaket ved siden av å ruste opp forsvaret.
Det som trengs er ikke løse strategier, men nasjonale strateger.
Alle veier som kan kortes ned, bør kortes ned. Gamle kjepphester må legges til side. Hvis det trengs et statlig selskap for å realisere prosjektet og sikre kontroll, må det bli slik.
Fensfeltet kan ikke bli som en motorvei der man ikke blir enige om traseen. Til det er betydningen altfor stor.
Undertegnede var statsråd fra 2013–21 (H) og en periode næringsminister med ansvar for mineralpolitikken.
English (US)