EU-topp: – Vi står overfor et stagflasjonssjokk

Torsdag legger EU-kommisjonen frem sin økonomiske vårprognose for 2026.

Mandag lettet økonomikommissær Valdis Dombrovski på sløret og forklarte CNBC hva han mener eurosonen har i vente.

– Vi står overfor et stagflasjonssjokkStagflasjon beskriver en situasjon der den økonomiske veksten stagnerer og arbeidsledigheten øker, samtidig som prisene stiger (gjerne mye og ukontrollert), sa han til kanalen, i forbindelse med et møte mellom G7G7 (Group of 7) En samarbeidsgruppe for verdens syv rikeste demokratiske industriland. Består av Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA. -landenes finansministre i Paris.

Les også

Analytikerens oljefavoritt: – Fortsatt en billig aksje

Hemmer veksten

Ifølge Dombrovski vil EU kutte vekstutsiktene og heve sin inflasjonsprognose når de nye økonomiske utsiktene legges frem.

Bakgrunnen er krigen i Iran, som holder oljeprisene høye og ventes å bidra til økt prisvekst over store deler av verden.

Valdis Dombrovski

EU-kommissær for økonomi og produktivitet

– Jo mer langvarig konflikten blir, desto større er risikoen for flaskehalser i forsyningen, noe som forsterker budskapet vårt om at politiske tiltak ikke bør øke etterspørselen etter fossilt brensel, sa Dombrovski til kanalen.

Spådommene ligner på dem gitt av Det internasjonale pengefondet (IMF) i april. Organisasjonen pekte på at Europa rammes av et energidrevet forsyningssjokk knyttet til krigen i Midtøsten, og at dette hemmer veksten, i tillegg til å øke inflasjonen og usikkerheten i regionen.

«Tidlige tegn peker på svakere investeringer og forbruk, og utsiktene har forverret seg», skrev IMF.

– Må forvente svakere vekst og høyere inflasjon

– Frykten for stagflasjon har økt etter at Iran-krigen brøt ut, sier seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie til E24.

Hun sier at det ikke er tvil om at krigen i Midtøsten fører til et sjokk som skaper svakere vekst og høyere inflasjon.

– Spørsmålet er hva som skiller denne situasjonen fra oljekrisen på 1970-talleten global energikrise som rammet vestlige land vinteren 1973/1974. Situasjonen førte til stigende priser og lavere etterspørsel i økonomien (stagflasjon).? Enn så lenge er det størrelsen på sjokket.

En mann med gressklipper i kø på en bensinstasjon i San Jose, California, under oljekrisen på 70-tallet. Bildet er tatt 15. mars 1974. Foto: Anonymous / AP / NTB

Fjære-Lindkjenn peker på at selv om både olje- og gassprisen har steget siden krigsutbruddet, er de ikke veldig høye dersom man justerer for inflasjon eller ser dem opp mot prisene i 2022, da Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina.

– I hvert fall hvis man får en løsning innenfor dette kvartalet, som både vi og terminprisen i olje- og gassmarkedet legger til grunn, er vi ikke der (en situasjon med stagflasjon, journ.anm.). Så stagflasjon nå er kanskje en overdrivelse, selv om vi må forvente svakere vekst og høyere inflasjon enn vi ellers ville hatt, sier hun.

– Allerede synlige i statistikken

Prisveksten i eurosonen endte på 3 prosent i april. Det var opp fra 2,4 prosent i mars, og ble i stor grad forklart med høyere energipriser.

Medlem av Den europeiske sentralbankens styringsråd, Olli Rehn, advarte i forrige uke om at de økonomiske nøkkeltallene i EU peker mot stagflasjon.

– De første tegnene var allerede synlige i statistikken, da veksten i eurosonen i første kvartal kun var svakt positiv, samtidig som inflasjonen økte til 3 prosent, sa Rehn, som også er sentralbanksjef i Finland onsdag, ifølge Bloomberg.

Olli Rehn

Medlem av Den europeiske sentralbankens styringsråd og sentralbanksjef i Finland

Han understreket samtidig at det avgjørende er hvor langvarig Iran-krigen blir og hvilke ringvirkninger den får.

Økonomer venter nå også såkalte «andrerundeeffekter»indirekte effekter som følge av at prisstigningen smitter over på andre varer og tjenester de kommende månedene. De gjør at prisveksten kan tilta på en rekke ulike varer fremover, sa seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets til E24 tirsdag.

– Inflasjonsfrykten tiltar

Fjære-Lindkjenn sier at EUs produksjon er mindre energiintensiv og -avhengig enn tidligere.

– Man hadde kanskje tenkt at oljeprisen skulle stige mer egentlig, med så mye bortfall av produksjonen. Men man har klart å bruke lagerkapasiteten ganske mye mer enn det jeg tror mange ventet.

Jeanette Fjære-Lindkjenn er seniorøkonom i DNB Carnegie og følger blant annet utviklingen i eurosonen nøye. Foto: E24

Situasjonen kommer likevel til å ha en effekt på energiprisene en stund fremover, også dersom USA og Iran skulle lykkes i de pågående fredsforhandlingene, påpeker DNB-økonomen. Hun legger til at både korte og lange renter har steget den siste uken.

– Det er fordi inflasjonsfrykten tiltar.

Tirsdag ettermiddag steg renten på amerikanske statsobligasjoner med 30 års løpetid til det høyeste nivået siden juli 2007.

– Redde for å gjøre det samme igjen

Den europeiske sentralbanken (ESB) har i likhet med Norges Bank et mål om å holde prisveksten rundt 2 prosent.

– Det er litt ulikt hva sentralbanker har i mandatet, men hos ESB er inflasjonsmandatet veldig tydelig. Så en tydelig renteoppgang er noe vi kan forvente oss, fordi de legger mest vekt på det, sier Fjære-Lindkjenn.

DNB Carnegie venter to rentehevinger i eurosonen innen året er omme.

– Men markedet priser inn tre. Det vil jo da ha en ytterligere negativ effekt på økonomien, men da må man eventuelt bruke finanspolitikkenhvordan inntekter og utgifter brukes over statsbudsjettet for å komme med tiltak for å støtte oppom etterspørselen.

Seniorøkonomen viser til at flere land, inkludert Norge, blant annet har kuttet avgifter for å få ned prisen på drivstoff.

– Da energiprisene begynte å stige i 2022 valgte mange sentralbanker, inkludert ESB, å se på prisveksten som midlertidig. Men det var jo ikke midlertidig. Det var en annen situasjon, men jeg tror mange sentralbanker er veldig redde for å gjøre det samme igjen.

– En helt annen situasjon

ESB har foreløpig valgt å holde styringsrenten i eurosonen uendret på 2 prosent. I pressemeldingen fra forrige rentemøte advarte imidlertid banken om at «oppsiderisikoen for inflasjon og nedsiderisikoen for vekst intensivert seg».

Samtidig protesterte sentralbanksjef Christine Lagarde mot at unionen er på vei mot stagflasjon.

Christine Lagarde

Sjef for Den europeiske sentralbanken (ESB)

– Det er en helt annen situasjon, sa hun, ifølge Politico, med referanse til oljekrisen på 70-tallet. Lagarde argumenterte for at inflasjonen den gang hadde bitt seg mer fast og at arbeidsledigheten var mye høyere.