Europas mest kitschy musikkonkurranse er i krise

6 hours ago 4


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Hvordan ble Eurovision en arena for boikotter, bannlyste flagg og storpolitisk drama?

17. mai er det finale i Eurovision Song Contest 2025 i Sveits. På bildet er den israelske artisten Yuval Raphael fra åpningen av finaleuken i Basel 11. mai. (Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB)

Hva får du når du blander Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Jens Stoltenberg – og et regnskyll av glitter? 

Jo, Europavisjoner – musikalen som gjør satirisk teater ut av Europas største musikkonkurranse. Den spilles på Det norske teatret i Oslo i disse dager.

Scene fra musikalen Europavisjonar på Det Norske Teatret.

Musikalen Europavisjonar på Det Norske Teatret: I denne scenen opptrer skuespiller Jae Nyamburah som Boris Jeltsin. Oppsetningen er en blanding av teaterkonsert, politisk satire og tv-sending. (Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret)

Men hva er koblingen mellom konkurransen og politikk i virkeligheten? 

Det har blant andre NUPI-forsker og Eurovision-entusiast Øyvind Svendsen klare meninger om.

Podcast: Eurovision og politikk

I denne episoden av podcasten Utenrikshospitalet møter du to av regissørene bak musikalen Europavisjoner. Her synges kjente og mindre kjente Eurovision-låter av veldig kjente politikere med dialog hentet fra virkeligheten.

Mer spenning enn på lenge

Selv om konkurransen hevder å være upolitisk, viser nemlig historien noe annet. 

Boikotter, bannlyste flagg, diskvalifiserte låter og storpolitiske drama har fulgt showet tett. 

Og akkurat nå er spenningen høyere enn på lenge.

– Vi er nok på et høydepunkt nå i hvor politisk konkurransen er, hvor mye kontroverser det er knyttet til Eurovision. Men Israel har siden de ble med i 1973, gjentagende ganger vært en utfordring, sier Svendsen.

Han forsker på utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Politikken har preget Eurovision i mange tiår

Regissørene av musikalen, Simen Formo Hay og Oda Radoor, deler flust av eksempler på at politikk har preget Eurovision. 

Ikke bare de siste årene med utestenging av Russland og demonstrasjoner mot Israel, men mange tiår tilbake. 

Hele sirkuset ble faktisk startet som et fredsprosjekt etter andre verdenskrig. På 1990-tallet preget optimisme og fellesskap mange av låtene.

– Åpningsnummeret i forestillingen vår er låta Insieme: 1992, som betyr Sammen: 1992 på italiensk. Den handler egentlig om at Maastricht-traktaten skal lages. Og den vant altså Eurovision fem måneder etter Berlinmurens fall, sier Hay som et eksempel.

Hør episoden her:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article