Exit

UTE. Jørn Eggum forblir som leder i Fellesforbundet, men er ute som lederkandidat i LO. Foto: Bjørn Haugan / VG / NTB

Jørn Eggum ga en klassisk begrunnelse for hvorfor han trekker seg som lederkandidat.

Dette er en kommentar

Hvis noen vil hindre Jørn Eggum i å bli ny LO-leder, har de fått en åpning nå, skrev jeg i går. Nå har Jørn Eggum selv trukket seg som lederkandidat (se faktaramme).

LO-lederen er sentral i lønnsoppgjøret, toneangivende i politikken og selvskrevent medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre.

Nå vet vi bare at det ikke blir Jørn Eggum.

Hvorfor trakk Eggum seg nå?

Skal vi tro det han skriver selv, skyldes det at han ikke vil «at mine feil skal overskygge det viktige arbeidet som skal gjøres av LO-kongressen neste uke.» Det er en type begrunnelse vi kjenner igjen fra andre saker. Eggum innrømmer at han «har opptrådt uklokt», men det er støyen, ikke selve saken, som gjør at han trekker seg.

Det er en klassisk av-hensyn-til-organisasjonen-forklaring.

Internt har noen ment at Eggum kunne bli valgt på tross av saken.

Det var et forhold mellom to voksne mennesker. Prosessen hvor Eggum forhandlet med kvinnen om en minnelig løsning på en konflikt, var «rotete», men ikke mer. At Fellesforbundets fortsatt har tillit til Eggum, var også vanskelig å oppfatte som noe annet enn fortsatt støtte til ham som lederkandidat.

Men de kan ha undervurdert hvordan andre oppfattet det hele. I det minste andres vurderinger av hvordan det vil bli for en LO-leder å ha den hengende over seg.

Det er interessant hvordan avtroppende LO-leder uttrykker seg:

– Slik situasjon er nå mener jeg det er helt riktig avgjørelse å trekke seg, sier Peggy Hessen Følsvik.

Det minner om hvordan statsminister Jonas Gahr Støre har formulert seg om statsråder som ikke fikk noe annet valg enn å tre tilbake.

Historisk er i hvert fall arbeiderbevegelsen en gjeng som kan skyte når noen må dø, som historiker Helge Seip sa om Einar Gerhardsen.

TROIKAEN. F.v. Fellesforbundets Jørn Eggum, Fagforbundets leder Mette Nord og LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Når den eneste lederkandidaten trekker seg, får valgkomiteleder Mette Nord (fra Fagforbundet) og de andre medlemmene en formidabel oppgave.

LO er en gigantisk kompromissmaskin med 23 ulike forbund. Å sette sammen en ledelse er like mye kunst som puslespill.

Av ledelsen på åtte personer har alle de tre toppene varslet at de ikke stiller. Nestleder Sissel Skoghaug kastet seg først inn i kampen som ny LO-leder, men trakk seg senere og varslet at hun ikke var aktuell til noen verv.

De fire største forbundene i LO har til vanlig seks av de åtte plassene i LO-ledelsen, to hver til Fagforbundet og Fellesforbundet, enhver til Forbundet Styrke og Handel og Kontor.

Det er tradisjon for at LOs valgkomité holder kortene tett til brystet helt til siste slutt. Men det pleier å være merkbart hvilken vei vinden blåser.

Nå har vinden blåst vekk Jørn Eggum. Hva som nå skjer, går spekulasjonene høyt om.

Vil Fellesforbundet, hvis «tur» det var til å få lederen, lansere en ny kandidat? Vil man finne noen fra et annet forbund i privat sektor, for eksempel en slugger fra Forbundet Styrke? Eller vil de som mente at det var på tide med en kandidat fra offentlig sektor, få rett til slutt?

Det blir en historisk kongress for de 315 delegatene som møter på Youngstorget mandag.