Fagbevegelse lønner seg

2 hours ago 2

Årene jeg jobbet på Nexans kabelfabrikk lærte meg hvor mye konkurranseevne og produktivitet betyr. Men tida på kabelfabrikken lærte meg også mye om hva det betyr å ha sterke fagforeninger.

Kine Asper Vistnes
LO-leder

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

På kontoret mitt på Youngstorget har jeg et par godt brukte arbeidshansker. Det er et minne fra årene mine på Nexans kabelfabrikk, hvor jeg jobbet i 12 år. Jeg husker godt første gang jeg gikk gjennom fabrikkportene på kabelfabrikken på Langhus. Det var en godt organisert arbeidsplass med en aktiv klubb og som hadde et godt samarbeid med ledelsen.

Alt dette ble et stort konkurransefortrinn. Sånn var det den gangen, og sånn er det fortsatt.

Av Nexans 60 fabrikker i 41 land er fabrikkene her i Norge blant de mest lønnsomme og konkurransedyktige. Dette på tross av at vi i dette landet har høyere lønnsnivå enn de fleste andre. I tillegg har vi i Norge små lønnsforskjeller, sammenlignet med andre. Jeg vil faktisk påstå at dette er helt avgjørende årsaker til at min gamle arbeidsgiver, og mange andre norske bedrifter, hevder seg så godt i den internasjonale konkurransen.

I E24 ytrer Ole Erik Almlid bekymring for Norges konkurransekraft og innovasjonsevne. Jeg kan si litt om hva som fungerer godt i Norge og hvorfor.

Det er godt dokumentert at norsk økonomi kjennetegnes av høy vekst og høy produktivitet.

Norske arbeidstakere er blant de mest produktive i verden og Norge er helt i verdenstoppen, når det kommer til hvor lett det er å starte opp og drive en bedrift. Norge er inne på Verdensbankens «ti på-topp-liste». Like over våre naboer i Sverige og høyere enn for eksempel Europas sterkeste økonomiske motor, Tyskland.

At norske arbeidstakere er blant de mest produktive i verden, er ikke tilfeldig.

Det handler egentlig ikke så mye om individuelle egenskaper til den enkelte arbeidstaker, men mer om hvordan vi har organisert arbeidslivet og rammene for arbeidshverdagen. Mye av forklaringen til suksess ligger i den norske modellen.

Den norske modellen bygger på erkjennelsen om at verdier skapes sammen og må fordeles rettferdig. Det er dette som legger grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom forutsigbare og felles rammer for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vi utviklet en modell som gir gevinster for begge parter. Og det er her nøkkelen til Norges suksess ligger.

Det er særlig tre forhold som det er grunn til å trekke frem.

For det første er den såkalte frontfagsmodellen innrettet slik at lønnsveksten skal sikre en jevn fordeling av verdiskapingen mellom arbeid og kapital (kaka skal fordeles rettferdig).
For det andre bidrar lønnsdannelsen til små lønnsforskjeller, noe forskning viser at henger tett sammen med produktivitetsutviklingen i en økonomi.
For det tredje bidrar det gode samarbeidet ute på arbeidsplassene til økt grad av tillit og kompetanseheving, noe som er vist å øke produktiviteten.

Ifølge økonomen og nobelprisvinneren, Daron Acemoğlu, er den nordiske modellens fremste suksessfaktor at den øker andelen såkalte høyinntektsjobber, bla. slike jobber som mine gamle kolleger i Nexans har. Det skjer blant annet gjennom markedet, men også på grunn av aktive fagforeninger og arbeidslivsreguleringer.

Acemoğlu peker bla. på hvordan kollektive, sentrale lønnsforhandlinger bidrar til at bedrifter ikke kan konkurrere ved å dumpe lønnsnivået. De fleste tjener ganske likt, uavhengig av hvor produktiv den enkelte jobben er. Det bidrar til en mer rettferdig fordeling av inntekt, men også en bedre fordeling av gode jobber, ifølge nobelprisvinneren.

Les på E24+

Daron Acemoglu: Den nye rikmannsalderen

De mest produktive bedriftene følger også mer eller mindre den generelle lønnsveksten. Dette gir store profittmuligheter for bedrifter som øker produktiviteten gjennom investeringer og innovasjon. Resultatet er et svært høyt produktivitetsnivå i nordiske land.

I en tid der debatten om lønnsforskjeller og insentiver tiltar, er det verdt å minne om at det er fellesskap og koordinert lønnsdannelse som har gjort Norge til en produktivitetsvinner. Det er ikke bonuser og individuelle avtaler som driver produktiviteten i Norge. Det er små lønnsforskjeller, tillit og samarbeid.

Fagbevegelsen har i hele moderne norsk historie vært en aktiv samarbeidspartner for arbeidsgiversiden i arbeidet med å styrke produktiviteten i næringslivet. Dette samarbeidet har gitt gode resultater, og vi skal selvsagt fortsette det samarbeidet.

Når organisasjonsgraden øker, øker også produktiviteten

Men alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa. For å oppnå dette, trenger vi sterke, ansvarlige fagforeninger, akkurat som fagforeninga mi på Nexans. Det i sin tur krever en politikk som støtter opp under det organiserte arbeidslivet, bla. ved å doble fagforeningsfradraget, slik dagens regjering har gjort. Det fører til at flere organiserer seg. Og når organisasjonsgraden øker, øker også produktiviteten.

Dagens regjering har tatt flere politiske valg som er med på å støtte opp om det organiserte arbeidslivet. Vi vet ikke helt hva som er de borgerlige partienes regjeringsalternativ. Men det vi vet er at alle de fire borgerlige partiene er samt enige om å «anerkjenne det uorganiserte arbeidsliv» slik det ble presisert i regjeringserklæringen, da de fire borgerlige partiene sist satt sammen i regjering.

Forskning viser at sterke fagforeninger ikke bare betyr mye for norske arbeidstakere, men at sterke fagforeninger også betyr mye for produktiviteten i arbeidslivet.

Sterke fagforeninger er rett og slett bra for norske bedrifter. Derfor trenger vi en regjering som støtter opp om det organiserte arbeidslivet, ikke en ny borgerlig regjering som er mer opptatt av å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet.

Read Entire Article